Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Schistosomiasis: Symptomer

Innhold i artikkelen

Ikke alle som infiseres, utvikler symptomer. Man regner at 50-60 prosent har symptomatisk infeksjon og 5-10 prosent har avansert organskade. Hos barn kan schistosomiasisinfeksjon gi dårlig ernæringsstatus og vekstretardasjon.

Annonse

Tidlig etter at larvene har trengt gjennom huden, kan det oppstå et elveblestliknende utslett som er avgrenset og som klør. Det kan vare i opptil 5 dager. Dette kan arte seg som en mild form for "svømmekløe". Svømmekløe i Norge skyldes fugleschistosomer som ikke tas opp i kroppen eller modnes i mennesker.

Akutt schistosomiasis (Katayama feber)

Denne neste fasen kommer 2-7 uker etter at man er smittet. Sykdommen starter brått med feber, sykdomsfølelse, elveblest, diaré (kan være blodig), muskelsmerter, tørrhoste. De fleste blir spontant bra igjen etter 2-10 uker, men noen utvikler vedvarende og mer alvorlig sykdom med vekttap, tungpusthet, diaré, diffuse magesmerter, forstørret lever og milt og utbredt utslett. Katayama feber er vanlig blant turister, reisende og andre som tilfeldig utsettes for smitte. De fleste tilfellene blant turister er i fra Sub-Sahara - Malawisjøen, Victoriasjøen, Voltasjøen og Zambesi- og Niger-deltaet, samt noen innsjøer i Sør-Afrika og elver i Kina. Smitte skjer ved bading og svømming, snorkling, vannski og rafting.

Kronisk schistosomiasis

Denne fasen begynner 6 måneder til flere år etter den første infeksjonen. Den skyldes ikke de voksne ormene, men opphopningen av egg i vevet i urinblæren og tarmen, sjeldnere i lever, milt, lunger eller sentralnervesystemet. Eggene forårsaker en kronisk betennelse som med tiden kan føre til betydelig arrvevsdannelse.

Ved schistosomiasis i tarmen oppstår symptomer som diaré, magesmerter, blod i avføringen. Ved urinblæreschistosomiasis opplever pasienten hyppig vannlating, ubehag ved vannlatingen, blod i urinen.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Schistosomiasis . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Gryseels B, Polman K, Clerinx J, Kestens L. Human schistosomiasis. Lancet 2006; 368: 1106-18. PubMed
  2. Ross AG, Bartley PB, Sleigh AC, et al. Schistosomiasis. N Engl J Med 2002; 346: 1212-20. New England Journal of Medicine
  3. King CH, Dickman K, Tisch DJ. Reassessment of the cost of chronic helmintic infection: a meta-analysis of disability-related outcomes in endemic schistosomiasis. Lancet 2005; 365:1561. PubMed
  4. WHO. Schistosomiasis and soiltransmitted helminthiases: numbers of people treated in 2017. World Health Organization, Nos. 50, 2018, 93, 681–692 . www.who.int
  5. Kristiansen T, Pettersen FO, Lier T, et al. Schistosomiasis hos norske studenter etter opphold i Afrika. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 3: 243-7. pmid:33624965 PubMed
  6. Smittevernveilederen. Schistosomiasis - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 19.02.2019. fhi.no
  7. Bottieau E, Clerinx J, De Vega MR, et al. Imported Katayama fever: clinical and biological features at presentation and during treatment. J Infect 2006; 52: 339-45. PubMed
  8. Horak P and Kolarova L. Molluscan and vertebrate immune responses to bird schistosomes. Parasite Immunol 2005; 27: 247-55. PubMed
  9. Stothard JR, Sousa-Figueiredo JC, Betson M, et al. Schistosomiasis in African infants and preschool children: let them now be treated! Trends Parasitol 2013; 29:197. PubMed
  10. Gabbi C, Bertolotti M, Iori R, et al. Acute abdomen associated with schistosomiasis of the appendix. Dig Dis Sci 2006; 51:215. PubMed
  11. Lamyman MJ, Noble DJ, Narang S, Dehalvi N. Small bowel obstruction secondary to intestinal schistosomiasis. Trans R Soc Trop Med Hyg 2006; 100:885. PubMed
  12. Hatz C. Schistosomiasis: an underestimated problem in industrialised countries? J Travel Med 2005; 12: 1-2. PubMed
  13. Cheever AW, Hoffmann KF and Wynn TA. Immunopathology of schistosomiasis mansoni in mice and men. Immunol Today 2000; 21: 465-6. PubMed
  14. Abath FGC, Morais CNL, Montenegro CEL, Wynn TA and Montenegro SML. Immunopathogenic mechanisms in schistosomiasis: what can be learnt from human studies? Trends Parasitol 2006; 22: 85-91. PubMed
  15. Ochodo EA, Gopalakrishna G, Spek B, Reitsma JB, van Lieshout L, Polman K, Lamberton P, Bossuyt PMM, Leeflang MMG. Circulating antigen tests and urine reagent strips for diagnosis of active schistosomiasis in endemic areas. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD009579. DOI: 10.1002/14651858.CD009579.pub2 DOI
  16. Danso‐Appiah A, Olliaro PL, Donegan S, Sinclair D, Utzinger J. Drugs for treating Schistosoma mansoni infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 2. Art. No.: CD000528. DOI: 10.1002/14651858.CD000528.pub2. Accessed 04 March 2021 The Cochrane Library
  17. Kramer CV, Zhang F, Sinclair D, Olliaro PL. Drugs for treating urinary schistosomiasis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 8. Art. No.: CD000053. DOI: 10.1002/14651858.CD000053.pub3. Accessed 04 March 2021. The Cochrane Library
  18. Gray DJ, Ross AG, Li Y-S, et al. Diagnosis and management of schistosomiasis. Clinical review. BMJ 2011; 342: d2651. BMJ (DOI)
  19. Wang L-D, Chen H-G, Guo J-G. A strategy to control transmission of schistosoma japonicum in China. N Engl J Med 2009; 360: 121-8. New England Journal of Medicine
Annonse
Annonse