Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Koloskopi

Vil du vite mer

Rektoskopi

Undersøkelser

Kirurgi

NHI.no

Rektum er den medisinske betegnelsen på endetarmen. Dette er siste del av tykktarmen (kolon, se tegning). Tykktarmen starter i nedre høyre del av bukhulen (coekum), går opp mot leveren på høyre side (oppadstigende del), svinger her og går tvers over buken (tverrgående del). På venstre side har tykktarmen en ny knekk oppunder milten, før den går ned (nedadstigende del), har et lett slynget forløp et stykke (sigmoideum) og ender så i endetarmen (rektum).

Rektum

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av sigmoideum. Undersøkelsen foregår vanligvis med et stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har en lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne. Siden avføring og slim kan sive inn i rektoskopet, må legen av og til bruke en tang med et langt nebb som en tupfer kan festes i, for å tørke vekk avføring slik at utsikten bevares. Noen ganger bruker legen en knipetank (biopsitang) for å kunne bite av små slimhinnebiter (biopsier) som senere kan mikroskoperes, for å se etter mikroskopiske forandringer i slimhinnen.

Det er blitt stadig vanligere å gjøre rektoskopi med et fleksibelt sigmoideoskop (

). Undersøkelsen er mindre ubehagelig enn med stivt rektoskop, og legen kan undersøke lengre oppover i nedre del av tykktarmen.

Hva er rektoskopi?

Rektoskopi gjøres for å undersøke nedre del av tykktarmen grundig. Denne delen av tarmen fremstilles dårlig på røntgen. Et alternativ er å gjøre 

, men dette er en langt mer omfattende og krevende undersøkelse. Fleksibel sigmoideoskopi kan være en mer relevant alternativ undersøkelse, men den krever at legen har det nødvendige utstyret og kompetansen, noe de færreste allmennleger har.

Rektoskopi brukes i utredningen av avføringsforstyrrelser, uklare mageplager og blødninger i tarmen. Siden kreft i tykktarmen er en av de hyppigste kreftsykdommene, og mange av kreftsvulstene finnes i nedre del av tykktarmen, er rektoskopi viktig i jakten på tidlige kreftforandringer. Også betennelsessykdommer i tykktarmen kan påvises ved rektoskopi. Ved blødninger som man tror skyldes hemoroider, anbefales det også å gjøre rektoskopi, for å forsikre seg om at det ikke er en svulst som blør.

Hvorfor gjøres rektoskopi?

Rektoskopi er vanligvis ingen smertefull undersøkelse. Mange føler imidlertid sjenanse ved å kle seg naken nedentil og bli undersøkt gjennom endetarmen, og noen er bekymret for lukt. Men for legen er dette en vanlig undersøkelse som han eller hun foretar hyppig.

Nytten av undersøkelsen er best dersom tarmen er godt tømt for avføring. Vanligvis oppnås dette ved at du 1-2 timer før undersøkelsen tar et miniklyster og tømmer tarmen. Enkelte leger foretrekker at du i tillegg tar et par avføringstabletter kvelden før undersøkelsen.

Forberedelser

Du kan plasseres på ulike måter. Det vanligste er at du ligger i en gynekologisk undersøkelsesbenk med sprikende ben. Noen ganger ligger du på magen med baken opp. Av og til er det mest hensiktsmessig at du ligger sammenkrøket på venstre side, med baken stikkende ut.

Legen smører inn rektoskopet godt med et smøremiddel. Ved å trykke skopet mot endetarmsåpningen glir skopet vanligvis lett inn i endetarmen. Vel inne fjerner legen en stav som har fylt opp innsiden av skopet og som letter innføringen gjennom endetarmsåpningen. Skopet lukkes igjen i den enden legen ser inn i, og legen ser gjennom et vindu. Under synets ledelse kan legen så føre skopet videre innover i endetarmen og eventuelt opp i nedre del av sigmoideum. For å få til dette, blåser legen inn luft via en ballong som er festet til skopet. Ved luftinnblåsingen vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover.

Noen ganger kan legen på denne måten føre skopet ca. 25 cm oppover i tykktarmen. Ofte kommer man imidlertid ikke lengre inn enn ca. 15 cm, fordi det er en ganske skarp knekk på tarmen her, noe som gjør det vanskelig å kommer videre oppover.

Under uttrekkingen av rektoskopet inspiserer legen slimhinnen grundig, gjerne med sirkulerende bevegelser for å sikre seg at han eller hun får inspisert hele omkretsen av tarmhulen. Ofte blåses det inn luft for å gi bedre oversiktlighet. Dette kan oppleves litt ubehagelig fordi det kan sprenge på. Ved påvisning av forandringer kan legen ta vevsprøver med biopsitangen.

Hele undersøkelsen er vanligvis unnagjort på ca. 5 minutter.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Komplikasjoner inntreffer meget sjeldent. Hvis legen tar vevsprøver, hender det imidlertid at det kan blø litt. Ved kraftig blødning etter at du har forlatt legekontoret, må du kontakte legen eller sykehuset. Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved betydelige betennelsesforandringer i tarmen.

Komplikasjoner

Informasjon

Artikler

Templates