Tuberkulose, bakgrunn

På verdensbasis

Tuberkulose er en livstruende infeksjon som først og fremst angriper lungene. Sykdommen dreper hvert år mellom en og to millioner mennesker rundt om i verden (i 2020 var det 1,5 millioner). Verdens helseorganisasjon (WHO) satser mye på å redusere forekomst og antall dødsfall forårsaket av tuberkulose.

i 2020 ble 10 millioner mennesker syke med tuberkulose. Åtte land stod for 2/3 av alle nye tilfeller: India, Kina, Indonesia, Filippinene, Pakistan, Nigeria, Bangladesh og Syd-Afrika. 30 prosent av verdens befolkning er smittet med tuberkulose (cirka to milliarder).

Tuberkulose er uvanlig i Norge. Hvert år diagnostiseres knapt 200 tilfeller av tuberkulose, mest blant innvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose. I 2020 ble det meldt totalt 160 pasienter med tuberkulose i Norge. Av disse var kun 30 født i Norge.

Historisk

Tuberkulose har plaget menneskeheten i tusener av år. Tegn på tuberkuløse skader er blitt funnet blant egyptiske mumier og i bein som kan dateres tilbake minst 5000 år. På tross av fremskritt i behandlingen er tuberkulose i dag en verdensomspennende pandemi, påskyndet av spredningen av hiv/aids, manglende helsetjenester og utvikling av tuberkelbakterier som er motstandsdyktige (resistente) mot medikamenter som brukes i behandlingen av tuberkulose.

Tuberkulosebakteriene ble første gang påvist i 1882. En diagnostisk test, tuberkulinprøve eller Pirquetprøve, ble utviklet noe senere. BCG-vaksine kom i 1920-årene. Fram til 1950 var tuberkulose en folkesykdom i Norge. Sykdommen gikk tilbake med økende levestandard, vaksinering og nye medisiner.

Smitte og sykdomsutvikling

Tuberkulose spres via luftdråper fra en person med infeksjon når denne hoster, snakker eller nyser. Disse luftdråpene med tuberkelbakterier kan holde seg i luften i opptil flere timer. Vanligvis trenger du langvarig kontakt med en infisert person før du blir infisert selv.

Selv om du har pustet inn tuberkelbakterier, kan immunsystemet ditt hindre deg fra å bli syk. Derfor skilles det mellom å være infisert med tuberkulose, som ikke gir symptomer og som heller ikke er smittsomt, og det å ha aktiv tuberkulose, som gjør deg syk og der sykdommen kan spres til andre. Risikoen er størst for at du utvikler aktiv tuberkulose hvis du har en sykdom som svekker immunsystemet ditt - særlig hiv/aids - eller bruker immundempende medisiner. Risikoen er også høyere dersom du bor i et land med høy forekomst av tuberkulose, eller du arbeider i tett kontakt med syke.

Symptomer og tegn

Symptomer og tegn på aktiv tuberkulose er hoste, ufrivillig vekttap, feber og slitenhet. Selv om lungene er det organ som oftest er angrepet (lungetuberkulose), kan tuberkulose angripe også andre deler av kroppen som ledd, bein, urinveiene, sentralnervesysteet, muskler, beinmarg og lymfesystemet. Infeksjonen kan spre seg gjennom hele kroppen og angripe mange organsystem samtidig.

Ubehandlet kan aktiv tuberkulose være en dødelig sykdom. Med god behandling, som i Norge, kan nesten alle tilfeller av tuberkulose behandles vellykket, også om bakteriene er motstandsdyktige (resistente) mot flere av medikamentene vi rår over.

En fattig verden

I Norge har vi et godt behandlingsopplegg for personer med tuberkulose. Ute i store deler av verden er imidlertid situasjonen en helt annen. I de fattige landene der forekomsten av tuberkulose er høy, har man ofte ikke midler til å behandle de syke.

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om tuberkulose!

Brosjyrer fra Folkehelseinstituttet

• Du blir frisk av tuberkulose (full versjon - 52 sider)
• Du blir frisk av tuberkulose (kortversjon - 4 sider)