Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

CRP, hva er det?

Undersøkelser

Infeksjoner

NHI.no

CRP står for C-reaktivt protein. Proteinet produseres i leveren, og det har en funksjon i forbindelse med betennelsesreaksjoner i kroppen. For at kroppen skal kunne bekjempe infeksjoner og betennelser (inflammasjon), lager den forskjellige stoffer som gjør at forsvarsreaksjoner blir satt i gang, og at reaksjoner starter på det rette stedet. CRP er et slikt stoff. Man vet ikke med sikkerhet hvilke funksjoner proteinet har, men man vet at det deltar i prosessen og at det kan brukes som et mål på hvor kraftig en infeksjon eller inflammasjon er.

Høye blodverdier kan ses 6-12 timer etter at en sykdomsprosess har startet, og etter hvert kan konsentrasjonen stige fra normalt mindre enn 5 mg/L til mer enn 200 mg/L. Når sykdommen tilheler, synker CRP hurtig, da halveringstiden i blodet er omkring 15-25 timer.

I første rekke ses høy CRP ved sykdommer karakterisert av celledød (nekrose), som ved infeksjoner, akutt hjerteinfarkt, etter kirurgiske inngrep, visse kroniske inflammasjoner og noen ganger ved kreftsykdommer. CRP øker som regel mer ved bakterielle infeksjoner enn ved ukompliserte virusinfeksjoner. Ved blant annet lungebetennelse har prøven imidlertid begrenset verdi når det gjelder å skille mellom bakterier og virus. I motsetning til 

Hva er CRP?

CRP brukes som et generelt mål på betennelse (inflammasjon) i kroppen. Det er ingen spesifikk test, så ved en forhøyet verdi kan ikke prøven si noe om årsak eller hvor betennelsen sitter. CRP verdien må alltid vurderes i sammenheng med øvrige funn hos pasienten. CRP og blodsenkningen (SR) brukes ofte med det samme formålet, som en generell test for å avdekke tegn på betennelse i kroppen. Forskjellen er at CRP stiger raskere og normaliserer seg hurtigere når betennelsen går tilbake enn senkningen. 

Det er aktuelt å ta CRP i følgende situasjoner:

Ved mistanke om infeksjon forårsaket av bakterier

For å skille mellom virusinfeksjon og bakterieinfeksjon

Ved kontroller for å følge sykdomsutvikling. CRP-verdiene blir raskt lavere etter hvert som en infeksjon tilheler

Etter operasjoner for å oppdage komplikasjoner

Når brukes CRP?

CRP analyseres ofte, og prøven er tilgjengelig ved alle legekontorer i allmennpraksis og i sykehus. Testen brukes mye av legevaktsleger for å avklare akutte betennelsessykdommer. CRP kan avleses få minutter etter at prøven er tatt. Fra et lite stikk i fingeren tar man ut et par dråper blod gjennom et tynt rør som brukes til analyse.

Hvordan blir testen utført?

Det er forskjeller i angitte verdier fra laboratorium til laboratorium avhengig av målemetode. Hos friske personer er CRP vanligvis ikke målbart. 

CRP skal normalt være under 5 mg/L både for menn og kvinner

. Det er kun høye verdier som er av interesse. Dog, en forhøyet verdi, særlig en lett forhøyet verdi, er et uspesifikt funn og sier ikke noe om hva som er galt. Verdier over 40 mg/L er gjerne brukt som indikator på bakteriell infeksjon, men det finnes flere unntak. Blant annet vil influensa og mononukleose, begge virusinfeksjoner, kunne gi høyere CRP-verdier. Ved lungebetennelse ses både lave verdier ved bakterieinfeksjon og høye verdier ved virusinfeksjon. 

Måleverdier

CRP-verdier ved ulike sykdommer

Bakterielle infeksjoner

Virusinfeksjoner

Infeksjoner med sopp eller parasitter

Betennelsessykdommer uten infeksjon

Andre tilstander

Det er bare forhøyet verdi som har betydning.

Verdier over ca. 40 mg/L taler for bakterier heller enn virus som årsak til infeksjon, men flere virale infeksjoner kan ha verdier over 40 mg/L. Jo høyere verdi, desto større er sannsynligheten for bakteriell årsak.

Skillet mellom bakterier og virus er ofte nyttig fordi antibiotika (for eksempel penicillin) ikke har noen virkning ved virusinfeksjoner, mens antibiotika kan være svært nyttig - og nødvendig - ved bakterieinfeksjoner. Ved virusinfeksjoner er det kroppens eget immunapparat som ordner opp. Høy CRP må ses i sammenheng med øvrige funn hos pasienten, og er i seg selv ikke grunnlag for behandling med antibiotika.

Generelt vil normalisering finne sted parallelt med bedring i pasientens tilstand; slik sett reflekterer CRP pasientens tilstand bedre enn SR.

Vurdering av CRP-resultater

CRP, C-reaktivt protein

Friis-Hansen L, Hornung N, et al. C-reaktivt protein (CRP). Lægehåndbogen, sist oppdatert 29.11.2018. 

--&gt; https://metodebok.no/index.php?action=topic&amp;item=9bf6d1189f1ca1d78e31

Metodebok.no. CRP, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 13.10.2021. 

Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010;48(2):237-48. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD010130.pub3

Smedemark SA, Aabenhus R, Llor C, et al. Biomarkers as point-of-care tests to guide prescription of antibiotics in people with acute respiratory infections in primary care. Cochrane Database Syst Rev. 2022 Oct 17;10:CD010130. doi: 10.1002/14651858.CD010130.pub3. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Aust Prescr [ta]+AND+38[vol]+AND+93[page]

Harrison M. Erythrocyte sedimentation rate and C-reactive protein. Aust Prescr 2015;38: 93-4. 

Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010. 