CRP
Ved CRP analyserer man et par dråper med blod for å måle om det er en betennelse i kroppen. Den vanligste metoden for å hente ut blod til en slik prøve, er ved et lite stikk i fingeren.

Sist oppdatert:
11. mars 2022
Hva er CRP?
CRP står for C-reaktivt protein. Proteinet produseres i leveren, og det har en funksjon i forbindelse med betennelsesreaksjoner i kroppen. For at kroppen skal kunne bekjempe infeksjoner og betennelser (inflammasjon), lager den forskjellige stoffer som gjør at forsvarsreaksjoner blir satt i gang, og at reaksjoner starter på det rette stedet. CRP er et slikt stoff. Man vet ikke med sikkerhet hvilke funksjoner proteinet har, men man vet at det deltar i prosessen og at det kan brukes som et mål på hvor kraftig en infeksjon eller inflammasjon er.
Høye blodverdier kan ses 6-12 timer etter at en sykdomsprosess har startet, og etter hvert kan konsentrasjonen stige fra normalt mindre enn 5 mg/L til mer enn 200 mg/L. Når sykdommen tilheler, synker CRP hurtig, da halveringstiden i blodet er omkring 15-25 timer.
I første rekke ses høy CRP ved sykdommer karakterisert av celledød (nekrose), som ved infeksjoner, akutt hjerteinfarkt, etter kirurgiske inngrep, visse kroniske inflammasjoner og noen ganger ved kreftsykdommer. CRP øker som regel mer ved bakterielle infeksjoner enn ved ukompliserte virusinfeksjoner. Ved blant annet lungebetennelse har prøven imidlertid begrenset verdi når det gjelder å skille mellom bakterier og virus. I motsetning til blodsenkningen (SR) øker CRP lite under svangerskap.
Når brukes CRP?
CRP brukes som et generelt mål på betennelse (inflammasjon) i kroppen. Det er ingen spesifikk test, så ved en forhøyet verdi kan ikke prøven si noe om årsak eller hvor betennelsen sitter. CRP verdien må alltid vurderes i sammenheng med øvrige funn hos pasienten. CRP og blodsenkningen (SR) brukes ofte med det samme formålet, som en generell test for å avdekke tegn på betennelse i kroppen. Forskjellen er at CRP stiger raskere og normaliserer seg hurtigere når betennelsen går tilbake enn senkningen.
Det er aktuelt å ta CRP i følgende situasjoner:
- Ved mistanke om infeksjon forårsaket av bakterier
- For å skille mellom virusinfeksjon og bakterieinfeksjon
- Ved kontroller for å følge sykdomsutvikling. CRP-verdiene blir raskt lavere etter hvert som en infeksjon tilheler
- Etter operasjoner for å oppdage komplikasjoner
Hvordan blir testen utført?
CRP analyseres ofte, og prøven er tilgjengelig ved alle legekontorer i allmennpraksis og i sykehus. Testen brukes mye av legevaktsleger for å avklare akutte betennelsessykdommer. CRP kan avleses få minutter etter at prøven er tatt. Fra et lite stikk i fingeren tar man ut et par dråper blod gjennom et tynt rør som brukes til analyse.
Måleverdier
Det er forskjeller i angitte verdier fra laboratorium til laboratorium avhengig av målemetode. Hos friske personer er CRP vanligvis ikke målbart. CRP skal normalt være under 5 mg/L både for menn og kvinner. Det er kun høye verdier som er av interesse. Dog, en forhøyet verdi, særlig en lett forhøyet verdi, er et uspesifikt funn og sier ikke noe om hva som er galt. Verdier over 40 mg/L er gjerne brukt som indikator på bakteriell infeksjon, men det finnes flere unntak. Blant annet vil influensa og mononukleose, begge virusinfeksjoner, kunne gi høyere CRP-verdier. Ved lungebetennelse ses både lave verdier ved bakterieinfeksjon og høye verdier ved virusinfeksjon.
CRP-verdier ved ulike sykdommer
Bakterielle infeksjoner
Tilstander | Typiske CRP-verdier | Kommentarer |
Leddbetennelse (artritt), hjernehinnebetennelse og lungebetennelse | 80 til over 200 mg/L | Ved lungebetennelse ses også lave verdier ved bakterieinfeksjon. |
Tuberkuløse infeksjoner | Medfører typisk noe lavere verdier |
|
Nyrebekkenbetennelse | 60 til over 200 mg/L | Høy CRP taler for nyrebekkenbetennelse ved urinveisinfeksjon hos barn. |
Halsbetennelse | 30 til 60 mg/L |
|
Ørebetennelse, bronkitt og halskatar | 10 til 40 mg/L |
|
Virusinfeksjoner
Tilstander | Typiske CRP-verdier | Kommentarer |
Lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, influensa | 10 til 20 mg/L | Ved lungebetennelse ses også høye verdier ved virusinfeksjon. Verdier opp mot 50 mg/L forekommer etter 3-5 dager ved influensa og verdier over 100 mg/L forekommer ved alvorlig influensa. |
Virusinfeksjoner i øvre luftveier inkludert forkjølelse | 10 til 15 mg/L | Ved kyssesyke ses også høyere verdier. |
Infeksjoner med sopp eller parasitter
Gir lett til moderat forhøyede verdier.
Betennelsessykdommer uten infeksjon
Tilstander | CRP-verdier | Kommentarer |
Leddgikt | 30 til 200 mg/L | Siden CRP er forhøyet bare hos 70-80% av pasienter med aktiv sykdom, kan denne analysen ikke brukes som aktivitesmarkør alene. Suppleres med SR. |
Systemisk lupus erytematosus (SLE), arteritis temporalis og polymyalgia revmatika | 10 til 30 mg/L | Dette er ikke spesielt høye verdier, og særlig ved sistnevnte tilstand er derimot SR nesten alltid forhøyet. |
Crohns sykdom | Gir forhøyede verdier |
|
Ulcerøs kolitt | Gir sjelden forhøyede verdier |
|
Andre tilstander
Tilstander | CRP-verdier | Kommentarer |
Etter større skader og større kirurgiske inngrep | 30 til 300 mg/L | CRP når typisk et maksimum etter 3 døgn og faller til normale verdier etter en uke |
Hjerteinfarkt og infarsering av annet vev | 10 til 30 mg/L |
|
Kreftsykdommer | 10 til 40 mg/L | Høyere verdier kan ses ved utbredt spredning og hos pasienter med myelomatose eller Hodgkins lymfom |
Vurdering av CRP-resultater
Det er bare forhøyet verdi som har betydning.
Verdier over ca. 40 mg/L taler for bakterier heller enn virus som årsak til infeksjon, men flere virale infeksjoner kan ha verdier over 40 mg/L. Jo høyere verdi, desto større er sannsynligheten for bakteriell årsak.
Skillet mellom bakterier og virus er ofte nyttig fordi antibiotika (for eksempel penicillin) ikke har noen virkning ved virusinfeksjoner, mens antibiotika kan være svært nyttig - og nødvendig - ved bakterieinfeksjoner. Ved virusinfeksjoner er det kroppens eget immunapparat som ordner opp. Høy CRP må ses i sammenheng med øvrige funn hos pasienten, og er i seg selv ikke grunnlag for behandling med antibiotika.
Generelt vil normalisering finne sted parallelt med bedring i pasientens tilstand; slik sett reflekterer CRP pasientens tilstand bedre enn SR.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet CRP, C-reaktivt protein . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Friis-Hansen L, Hornung N, et al. C-reaktivt protein (CRP). Lægehåndbogen, sist oppdatert 29.11.2018.
- Metodebok.no. CRP, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 13.10.2021. metodebok.no
- Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010;48(2):237-48. PubMed
- Smedemark SA, Aabenhus R, Llor C, et al. Biomarkers as point-of-care tests to guide prescription of antibiotics in people with acute respiratory infections in primary care. Cochrane Database Syst Rev. 2022 Oct 17;10:CD010130. doi: 10.1002/14651858.CD010130.pub3. DOI
- Harrison M. Erythrocyte sedimentation rate and C-reactive protein. Aust Prescr 2015;38: 93-4. PubMed
- Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.