Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Ultralyd av lever, galleveier, bukspyttkjertel

Vil du vite mer

CT av lever, galleveier og milt

Undersøkelser

Infeksjoner

NHI.no

Både leveren, galleveiene og milten befinner seg øverst i buken under mellomgulvet og delvis under og innenfor nedre del brystkassen. Leveren er en stor kjertel som ligger under mellomgulvet på høyresiden. Den har en rekke livsviktige oppgaver som å rense blodet for giftstoffer, skille ut galle som deltar i nedbrytingen av føden i tarmen, regulere og lagre næringsstoffene i blodet. Ved kreftsykdom er leveren ofte det første organet som svulsten eventuelt sprer seg til. Leveren er forbundet med tarmen via galleveiene. Hovedgallegangen (koledokus) munner i tolvfingertarmen der gallen blander seg med føden i tarmen (se figur). Den siste delen av hovedgallegangen er felles med utførselsgangen til bukspyttkjertelen. Galleblæren har forbindelse med hovedgallegangen via en sidegren. Milten er klart mindre enn leveren og finnes under venstre del av mellomgulvet. Den spiller en viktig rolle i kroppens blod og lymfesystem og renser bl.a. ut gamle røde blodlegemer fra blodet.

Lever, galleveier og milt

Hva er CT?

CT fremstiller tredimensjonale bilder av leveren, galleveiene og milten. Dette skjer nå som regel ved at røntgenkilden og detektorer sirkulerer inne i en "smultring" (gantry) som pasienten sakte trekkes gjennom. På den måten dannes et kontinuerlig og tredimensjonalt bilde av kroppen. Kontrastvæske blir ofte sprøytet inn i blodet for å gi bedre bilder av levervevet og for å fremheve forskjellene mellom normalt levervev og f.eks. svulster. CT gir også utmerkede bilder av milten. Galleveiene undersøkes som regel bedre med ultralyd.

Undersøkelsen brukes ofte ved utredning av leversykdom og uklare mageplager, f.eks. kan undersøkelsen brukes til å skille mellom gulsott som skyldes avstegning av galleveiene eller leversykdom.

Ved mange kreftsykdommer er leveren som regel det første organet som rammes av spredning fra svulsten (metastaser), og ved disse krefttilstandene vil ingen tegn til spredning i leveren være et tegn for at spredning til andre organ er lite sannsynlig.

Indikasjoner

Undersøkelsen

CT (spiral-CT)

Hvordan foregår undersøkelsen

Pasientforbredelser

I leveren kan man finne godartede forandringer som cyster (små væskefylte hulrom), medfødte karnøster (hemangiomer) og i sjeldne tilfeller pussansamlinger (abscesser). Skrumplever fører til at høyre leverlapp reduseres i størrelse og milten er gjerne forstørret. Ved skade av leveren i f.eks. en bilulykke, kan det oppstå rifter i leveren med blodansamling. CT er best egnet til å undersøke buken ved slike skader fordi undersøkelsen raskt kan gi oversikt over andre skadde organer, og kan påvise små mengder blod i buken.

Ondartede svulster i leveren er i de aller fleste tilfeller spredning (metastaser) fra en kreftsvulst et annet sted. De skriver seg vanligvis fra kreft i magesekk, tykktarm, bukspyttkjertel, lunger og bryst.

CT gir også bilder av galleveiene, men ultralyd gir ofte bedre oversikt til lavere kostnad.

Milten kan finnes forstørret på grunn av blodsykdom. Lymfekreft kan noen ganger gi fortetninger, lymfomer, i milten. Ved ytre skader mot buken er milten det organet som oftest skades. Rifter i, eller knusing av milten, kan gi livstruende blødninger. Ved skader er CT særlig godt egnet da undersøkelsen gir en god fremstilling av ev. skader på milten, og samtidig gir en god oversikt over organene rundt og eventuelt fri væske i buken (noe som indikerer at det er noe galt ett sted).

Hvilke funn kan gjøres?

--&gt; http://www.esur-cm.org/index.php/en/

ESUR (European Society of Urogenital Radiology) Guidelines on Contrast Agents, 10th version (2018). Nettsiden besøkt 06.06.18. 

Informasjon

Artikler

Templates

CT av lever, galleveier og milt: Indikasjoner

Vil du vite mer