Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

CT av livmoren og egglederne

MR av kvinnelige kjønnsorgan

Laparoskopi, gynekologi

Vil du vite mer

Ultralyd av kvinnelige kjønnsorganer 

Undersøkelser

Infeksjoner

NHI.no

Kvinnens indre kjønnsorganger består av skjeden (vagina), livmoren (uterus) med livmorhalsen (cervix), en høyre og en venstre eggleder (salpinx, tube) og to eggstokker (ovarier). Både livmor, eggledere og ovarier holdes på plass av et kraftig og bredt bindevev. Hormoner regulerer menstruasjonscyklus. Hver måned modnes flere egg i eggstokkene, men ved eggløsningen er det som regel kun ett egg som forlater eggstokkene, de øvrige tilbakedannes.

Kvinnelige kjønnsorganer

Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode (probe). Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm. I noen tilfeller brukes ultralydapparat som viser fargebilder.

Ulike typer vev i kroppen har forskjellig tetthet. Lydsignalene (ekkoene) som kommer tilbake til lydhodet, vil derfor variere med hvilke organ eller vevstyper ultralyden treffer. Eksempelvis gir beinvev og fettvev forskjellige ekko eller lydsignaler. De ulike vev og organer kan derfor som regel skilles fra hverandre på bildene som tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår.

Det er ikke kjent at ultralyd har skadelige bivirkninger og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Ultralyd har i motsetning til røntgen den fordelen at bilder kan fremstilles også av kroppens bløte organer. Luftfylte organer som lunger og tarm gir imidlertid utilfredsstillende bilder.

Hva er ultralyd?

Undersøkelsen omfatter ultralydundersøkelse av livmorhals, livmor og eggstokker. Ultralyd av kvinnelige kjønnnsorganer foretas som regel med såkalt transvaginal teknikk. Et lydhode med ultralydgelé og kondom utenpå føres inn i skjeden. Transvaginal ultralyd gir klart bedre kvalitet på bildene enn om lydhodet er på utsiden av buken, fordi lydhodet plassert i vagina kommer nærmere organene i bekkenet. Bare unntaksvis gjøres transabdominal ultralyd hvor ultralyden sendes gjennom bukveggen.

Nytten av ultralydundersøkelser er svært avhengig av undersøkerens erfaring og bare i mindre grad av utstyrets kvalitet. Enhver oppfylning i bekkenet som legen kan kjenne ved gynekologisk undersøkelse, vil kunne fremstilles med ultralyd. Ved mistanke om sykdom i de indre kvinnelige kjønnsorganer er transvaginal ultralyd den enkleste og beste bildedannende undersøkelsen. Ultralyd skiller ikke sikkert mellom godartede og ondartede oppfyllinger. Ved mistanke om kreft vil ultralyd ofte måtte suppleres av andre bildediagnostiske metoder som CT og MR.

Ved en normal undersøkelse finnes organene med normal posisjon, størrelse og utseende, og med normalt innhold i livmoren. Egglederne kan ikke sikkert framstilles uten bruk av kontrastmiddel. Eggstokkene endrer seg gjennom menstruasjonscyklus. Tidlig i fasen utvikles "blærer" på eggstokkene (follikler) som uttrykk for egg som modnes frem mot eggløsning. Ca. åttende dag i cyklus blir én follikel dominerende og den øker til 2-2,5 cm i størrelse før eggløsning. Ved eggløsning sprekker follikelen. Man kan da ofte se fri væske i bukhulen og det gule legemet i eggstokken.

Ultralyd av kvinnelige kjønnsorganer

Spesialister gjør ultralyd som ledd i en vanlig gynekologisk undersøkelse. Ultralyd er den foretrukne undersøkelsen ved utredning av oppfylninger i nedre del av bekkenet. Undersøkelsen er særlig nyttig til å skille mellom cyste (væskefyllt hulrom) og fast svulst. Ved blødninger etter at menstruasjonen er opphørt, gjøres det ofte ultralyd. Noen ganger gjøres ultralyd for å bekrefte at en spiral ligger på plass. I utredningen og behandlingen av ufrivillig barnløshet brukes ultralyd rutinemessig. Ved kreftsykdommer i bekkenet inngår undersøkelse med ultralyd som en del av oppfølgingen og kontrollen av sykdommen.

Funn ved ultralydundersøkelser gir ikke i alle sammenhenger sikre diagnoser. Funnene må vurderes i sammenheng med andre opplysninger.

Indikasjoner

Ved transvaginal undersøkelse ligger du på ryggen med hoftene lett hevet eller i en vanlig gynekologisk benk. Et lydhode smøres med gel og påføres et kondom før det føres inn i skjeden. Bilder tas under lett rotasjon av håndtaket og forskyvninger utover/ innover og oppover/ nedover i skjeden. Undersøkelsestiden er 15-30 min.

Transabdominal undersøkelse kan av og til være nødvendig for å supplere en transvaginal undersøkelse. Metoden foretrekkes også når man skal undersøke jenter/ kvinner med inntakt møydom, kvinner som er omskåret, kvinner etter overgangsalderen der skjeden er trang og lett sårbar, og kvinner som har opplevd seksuelle overgrep.

Du ligger på ryggen under undersøkelsen. Gel påsmøres buken for å bedre lyd/bilde-kvaliteten. Lydhodet føres over buken og undersøkeren følger med på dataskjermen. Undersøkelsestiden er ca. 10-20 min.

Undersøkelsen

Ved transvaginal ultralyd er det viktig med tom urinblære, og man vil ofte bli bedt om å late vannet før undersøkelsen. Ved transabdominal ultralyd kan det være en fordel med full urinblære. Kvinner som har spesielle grunner (se ovenfor), bør derfor ikke late vannet like før undersøkelsen.

Pasientforberedelser

Forandringer med eggstokkene er i de fleste tilfeller godartede cyster av ulike typer. Påvisning av en fast svulst på en eggstokk kan være vanskelig å bedømme. Noen ganger kan ikke diagnosen fastslås før etter operasjon og mikroskopisk undersøkelse av svulstvevet.

Livmorsvulster er ganske vanlige blant kvinner over 40 år. I de aller fleste tilfeller dreier det seg om godartede muskelknuter på livmoren. Kreft i livmorhalsen kan ikke ses med ultralyd. I livmorhulen kan det påvises polypper. Ultralyd kan ved kreft i livmorhulen gi mistanke om tilstanden, men det må som regel gjøres CT eller MR i tillegg.

Bekkeninfeksjoner kan av og til gi ultralydfunn ved kraftige betennelser eller der det har dannet seg byller (abscesser). Forandringer i egglederne som resttilstand etter gamle infeksjoner kan ses på ultralyd. Endometriose kan noen ganger gi typiske funn. Ultralyd benyttes til påvisning av spiral i tilfeller hvor man ikke ser trådene fra spiralen, og man er usikker på om spiralen er på plass.