Mpox (Apekopper)

Hva er Mpox?

Mpox er en infeksjonssykdom forårsaket av mpox-virus (apekoppvirus). WHO endret navnet på sykdommen i november 2022 offisielt fra "monkeypox" til mpox. Sykdommen forårsaker et utslett med blemmer som utseendemessig ligner på store vannkopper. 

Mpox er en zoonose, det vil si en sykdom hos dyr som også kan smitte til mennesker. Den er utbredt hos aper og gnagere i Vest- og Sentral-Afrika, og gir stadige utbrudd av infeksjoner hos lokalbefolkningen.  

Forekomst

I Nigeria har det vært et pågående utbrudd fra 2017. I Europa har det inntil i år kun vært registrert enkelttilfeller, alle med kjent importsmitte fra tropiske strøk i Afrika. 

Fra mai 2022 ble det rapportert tilfeller fra flere land der Mpox vanligvis ikke forekommer. Mange av de smittede ble smittet uten tilknytning til importsmitte. Smittespredning har først og fremst funnet sted i miljøer hos menn som har sex med menn.

Per 10. august 2022 var det registrert 66 smittede nordmenn, 22 smittet i Norge, 16 i utlandet og 28 med ukjent smittested. Samtidig var det meldt over 31 800 tilfeller i 89 land (status 9. august 2022). 

I 2023 og 2024 er det en stor oppblomstring av Mpox i Afrika - først og fremst i Den demokratiske republikken Kongo, og nabolandene. Denne epidemien er forårsaket av en annen variant av viruset (subtype I), og har ikke noen sammenheng mellom epidemien i vestlige land i 2022, som var forårsaket av subtype II. Det har ikke vært noen tilfeller av smitte i Norge fra den aktuelle epidemien i Afrika.     

Årsaker

Sykdommen smitter fra dyr til mennesker ved dyrebitt eller direkte kontakt med dyr eller blod/kjøtt fra smittede dyr i tropiske Afrika. Videre smitte mellom mennesker kan skje ved direkte dråpesmitte, og det angis at det kreves tett kontakt med en smittet for at dette skal skje. Smitteoverføring skjer også ved direkte hudkontakt, eller kontakt med kroppsvæsker fra smittet person. En person regnes som mulig smitteførende helt til siste skorpe er falt av og huden under er hel. 

Symptomer og tegn

Inkubasjonstiden - det vil si tiden fra smitte til de første symptomene melder seg, er vanligvis 6-14 dager, men kan være helt opp til 21 dager. 

De første symptomene er influensalignende allmennsymptomer med feber, ev. muskel- og ryggverk, stivhet, hodepine, trøtthet. Etter 1-3 dager dukker det opp røde flekker som etter kort tid omdannes til væskefylte blemmer. Blemmene vil etter hvert tørke inn med skorpedannelse, og skorpene faller av. Total varighet av sykdommen med allmennsymptomer og utslett, fram til huden er helt normal, er vanligvis 3-5 uker. 

Utslettet starter oftest i ansiktsregionene, og sprer seg i løpet av få dager til armer og ben, inkludert håndflater og fotsåler. Antall blemmer kan variere fra ganske få og til hundrevis, som i illustrasjonen øverst. 

Diagnostikk

Dersom en person har vært utsatt for kjent smitte, kan diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomene. Diagnosen bekreftes ved at viruset kan påvises direkte i prøver tatt fra hudblemmer ved såkalt PCR-teknikk. Prøver tas kun i samarbeid med utførende laboratorium eller Folkehelseinstituttet, og det må tas spesielle forholdsregler i forbindelse med prøvetaking og forsendelse. 

Behandling

Det finnes ingen godkjent behandling for denne tilstanden. Det europeiske smittevernbyrået (EMA) har godkjent ett medikament (tecovirimat) på bakgrunn av positive studier hos dyr, men dette medikamentet er enda ikke tilgjengelig i Norge. Ev. medikamentell behandling er bare aktuelt i alvorlige tilfeller. 

Personer som er syke med Mpox må isoleres hjemme. 

Mpox-virus (Apekoppvirus) er beslektet med koppevirus (variola) som ble utryddet av WHO i 1980, etter en verdensomspennede vaksinering. Denne vaksinen er beregnet å gi mer enn 85% beskyttelse også mot apekopper. I Norge er mange personer som er født før 1976 sannsynligvis fortsatt noe beskyttet mot smitte på grunn av tidligere koppevaksine.  

Forløp og prognose

Sykdommen starter 6-14 dager etter smitte med allmennsymptomer, etter 1-3 dager kommer det et utslett - røde flekker som etter kort tid omdannes til væskefylte blemmer. Blemmene brister med skorpedannelse, skorpene faller etter hvert av og huden blir igjen normal. Totalt tar hele prosessen vanligvis 3-5 uker. 

Generelt går man ut ifra at små barn (<6 år), gravide, skrøpelige eldre og personer med svekket immunitet har økt risiko for alvorlig forløp. Ved utbrudd i Afrika er det rapportert dødelighet mellom 1-10%. Det finnes to hovedvarianter av viruset, subtype I og subtyoe II. Subtype II har betydelig lavere dødelighet enn subtype I. 

Sykdomforløpet under utbruddet som startet i Europa og USA (2022) er vanligvis mildt, og tilstanden går ofte over av seg selv. Dødeligheten er svært lav, langt under 1%. 
I den pågående epidemien i tropiske Afrika er sykdomsforløpet generelt med alvorlig, og dødeligheten er angitt til ca. 3%.  WHO har 14. august 2024 erklært utbruddet i flere afrikanske land som en "Alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse".