Infeksjoner med enterovirus

Hva er enterovirus?

Enterovirus finnes i tarmkanalen og i luftveiene hos de fleste av oss. Entero betyr tarm, og navnet betyr at dette i første rekke er virus som finnes i tarmkanalen. Viruset spres mellom mennesker fra avføring til munn (fekal-oral smitte) eller ved hoste ved infeksjon i luftveiene. Entertovirusgruppen (EV) omfatter også polio-virus som kan fremkalle poliomyelitt. Denne tilstanden er utryddet i den vestlige verden. De øvrige enterovirus-infeksjonene kan forårsake ulike sykdommer hos mennesker i alle aldre, men infeksjonene forekommer hyppigst blant barn og spedbarn. Infeksjonen forløper ofte uten symptomer, eller den kan arte seg som en uskyldig febersykdom, utslettsykdom, luftveisinfeksjon, øyebetennelse, hjertebetennelse eller betennelse i nervesystemet.

Hovedgruppen enterovirus er inndelt i undergrupper. Hver undergruppe er igjen inndelt i ulike serotyper:

• Poliovirus - serotyper 1-3
• Coxsackievirus gruppe A - serotyper 1-22
• Coxsackievirus gruppe B - serotyper 1-6
• Echovirus - serotyper 1-9, 11-21, 24-27 og 29-33
• Enterovirus (EV) - serotyper 68-71 (undergruppe med samme navn som hovedgruppen)

Det finnes over 100 forskjellige serotyper av de ulike enterovirus.

Forekomst

Enterovirusinfeksjoner opptrer i alle årstider, men i vår del av verden er smittefaren størst sommer og høst. Alle aldersgrupper kan rammes av enterovirus, men spedbarn og barn er mest utsatt.

Hvert år diagnostiseres 500 til 1000 tilfeller med enterovirusinfeksjon i Norge. Flesteparten av dem som tester positivt, er de som er så syke at de er innlagt i sykehus. Det utføres sjeldnere testing i primærhelsetjenesten ved disse sykdommene. 

Smitte

Virussmitte overføres fra luftveiene og fra avføring. Særlig spedbarn og småbarn som bruker bleier, synes å være hyppige smittekilder. Blant voksne har 30-80 prosent antistoffer mot de vanligste enterovirus-serotypene, som bevis på at de har hatt disse infeksjonene tidligere. Noen virustyper kan utløse lokale epidemier (eks. EV-D68), mens andre serotyper (echovirus 9, 11 og 30) kan forårsake store, verdensomspennende utbrudd (pandemier).

Enterovirus type 71 (EV-71) har forårsaket større epidemier med hånd-fot-munn sykdom. I USA har det vært utbrudd med sykdom i sentralnervesystemet som følge av EV-71, og i 2014 var det en epidemi forårsaket av EV-D68 i hele USA.

Inkubasjonstiden, tiden det tar fra du smittes til du blir syk, er vanskelig å fastslå presist, og varierer med typen sykdom. Vanligvis er den 3 til 10 dager. Kortvarige febersykdommer kommer ofte etter en inkubasjonsperiode på 3-5 dager. Smittefaren er sannsynligvis størst de første to ukene etter at infeksjonen har brutt ut.

Ulike varianter

Over 90 prosent av infeksjoner forårsaket av enterovirus fører ikke til symptomer eller sykdomstegn. Når sykdom opptrer, ser en at sykdomsbilde og alvorlighetsgrad varierer med alder, kjønn og immunstatus. Noen sykdommer, som virushjernehinnebetennelse (meningitt) og noen utslettsykdommer, kan forårsakes av mange ulike enterovirus-undertyper. Andre tilstander er i hovedsak forårsaket av bestemte undergrupper av enterovirus.

Diagnostikk

De fleste enterovirus kan påvises ved laboratorieanalyser i sykehus, enten ved at man påviser viruset i avføringen, i ryggmargsvæske eller i prøve fra svelget. Eventuelt kan man i laboratorier også dyrke fram viruset. En nøyaktig påvisning av viruset gjøres som regel kun i de tilfellene der sykdom fører til innleggelse i sykehus.

Behandling

Enterovirusinfeksjoner er vanligvis selvbegrensende og krever ingen spesifikk behandling. Ved alvorlig sykdom som fører til innleggelse i sykehus, kan det være nødvendig med såkalt intensivbehandling med pustemaskin (respirator), væskebehandling og noen ganger spesielle medikamenter.

Enkle hygieniske tiltak som håndvask og god hostehygiene er viktig for å forebygge spredning av enterovirus.