Infeksjoner med enterovirus
Enterovirusinfeksjoner kan forårsake et vidt spektrum av sykdommer hos mennesker, hyppigst blant barn og spedbarn. Det kan være utslettsykdommer, hjernebetennelser, øyebetennelser, luftveisinfeksjoner eller betennelser i nervesystemet.

Sist oppdatert:
2. mai 2022
Hva er enterovirus?
Enterovirus finnes i tarmkanalen og i luftveiene hos de fleste av oss. Entero betyr tarm, og navnet betyr at dette i første rekke er virus som finnes i tarmkanalen. Viruset spres mellom mennesker fra avføring til munn (fekal-oral smitte) eller ved hoste ved infeksjon i luftveiene. Entertovirusgruppen (EV) omfatter også polio-virus som kan fremkalle poliomyelitt. Denne tilstanden er utryddet i den vestlige verden. De øvrige enterovirus-infeksjonene kan forårsake ulike sykdommer hos mennesker i alle aldre, men infeksjonene forekommer hyppigst blant barn og spedbarn. Infeksjonen forløper ofte uten symptomer, eller den kan arte seg som en uskyldig febersykdom, utslettsykdom, luftveisinfeksjon, øyebetennelse, hjertebetennelse eller betennelse i nervesystemet.

Hovedgruppen enterovirus er inndelt i undergrupper. Hver undergruppe er igjen inndelt i ulike serotyper:
- Poliovirus - serotyper 1-3
- Coxsackievirus gruppe A - serotyper 1-22
- Coxsackievirus gruppe B - serotyper 1-6
- Echovirus - serotyper 1-9, 11-21, 24-27 og 29-33
- Enterovirus (EV) - serotyper 68-71 (undergruppe med samme navn som hovedgruppen)
Det finnes over 100 forskjellige serotyper av de ulike enterovirus.
Forekomst
Enterovirusinfeksjoner opptrer i alle årstider, men i vår del av verden er smittefaren størst sommer og høst. Alle aldersgrupper kan rammes av enterovirus, men spedbarn og barn er mest utsatt.
Hvert år diagnostiseres 500 til 1000 tilfeller med enterovirusinfeksjon i Norge. Flesteparten av dem som tester positivt, er de som er så syke at de er innlagt i sykehus. Det utføres sjeldnere testing i primærhelsetjenesten ved disse sykdommene.
Smitte
Virussmitte overføres fra luftveiene og fra avføring. Særlig spedbarn og småbarn som bruker bleier, synes å være hyppige smittekilder. Blant voksne har 30-80 prosent antistoffer mot de vanligste enterovirus-serotypene, som bevis på at de har hatt disse infeksjonene tidligere. Noen virustyper kan utløse lokale epidemier (eks. EV-D68), mens andre serotyper (echovirus 9, 11 og 30) kan forårsake store, verdensomspennende utbrudd (pandemier).
Enterovirus type 71 (EV-71) har forårsaket større epidemier med hånd-fot-munn sykdom. I USA har det vært utbrudd med sykdom i sentralnervesystemet som følge av EV-71, og i 2014 var det en epidemi forårsaket av EV-D68 i hele USA.
Inkubasjonstiden, tiden det tar fra du smittes til du blir syk, er vanskelig å fastslå presist, og varierer med typen sykdom. Vanligvis er den 3 til 10 dager. Kortvarige febersykdommer kommer ofte etter en inkubasjonsperiode på 3-5 dager. Smittefaren er sannsynligvis størst de første to ukene etter at infeksjonen har brutt ut.
Ulike varianter
Over 90 prosent av infeksjoner forårsaket av enterovirus fører ikke til symptomer eller sykdomstegn. Når sykdom opptrer, ser en at sykdomsbilde og alvorlighetsgrad varierer med alder, kjønn og immunstatus. Noen sykdommer, som virushjernehinnebetennelse (meningitt) og noen utslettsykdommer, kan forårsakes av mange ulike enterovirus-undertyper. Andre tilstander er i hovedsak forårsaket av bestemte undergrupper av enterovirus.
Utslett i hud og slimhinner
Coxsackievirus og echovirus forårsaker mange typer utslett, noen ganger ledsaget av utslett på slimhinnen i munnhulen. Med unntak av hånd-fot-munnsykdom er disse utslettene ikke særpregede nok til at vi kan si hvilket virus som er årsaken. Milde utslett på kroppen skyldes ofte infeksjoner med echovirus.
Hånd-fot-munn-sykdom er en hyppig forekommende akutt sykdom som oftest rammer små barn, og den skyldes vanligvis coxsackievirus A. Tilstanden gir feber, blemmer på innsiden av kinnene og på tungen, samt utslett på hender og føtter. Tilstanden er uskyldig og går som regel over på 2-3 dager.
Herpangina er et blemmete utslett på slimhinnen ved mandlene, i ganen og bak i svelget. Dette gir sår hals, feber og smerter ved svelging. Sykdommen rammer vanligvis barn i alderen 3 til 10 år. Infeksjonen skyldes coxsackievirus A.
Infeksjoner i sentralnervesystemet
Akutte infeksjoner i sentralnervesystemet kan forekomme i alle aldre. Hjernehinnebetennelse er hyppigst, mens hjernebetennelse (encefalitt) forekommer sjeldnere. Visse enterovirus (poliovirus, EV 68 og 71) angriper celler i hjernen og ryggmargen, og kan forårsake akutte lammelser. Som en regel er lammelser forårsaket av andre enterovirus enn polioviruset, milde og går tilbake av seg selv.
Øyeinfeksjoner
Enterovirus kan forårsake en svært smittsom øyeinfeksjon karakterisert ved smerte, hovent øyelokk og blødning på undersiden av den ytterste bindehinnen (konjunktiva). Tilstanden går over av seg selv.
Epidemisk myalgi
Kalles også Bornholm-sykdom eller pleurodyni. Dette er en akutt sykdom karakterisert ved feber og anfallsvise smerter eller kramper i muskler i brystet og øvre del av buken. De fleste tilfeller oppstår som lokaliserte utbrudd blant unge og voksne. Tilstanden kan noen ganger minne om alvorlige sykdommer som lungebetennelse, blodpropp i lungene, hjerteinfarkt, akutte magesmerter og helvetesild. Gruppe B coxsackievirus er den viktigste årsaken. Hos de fleste går sykdommen over etter 4-6 dager. Barn har en mildere sykdom enn voksne.
Luftveisinfeksjoner
Ulike enterovirus kan også føre til luftveisinfeksjoner. Dette kan gi symptomer som sår hals og snue, og er umulig å skille fra en vanlig forkjølelse. Enterovirus 68 er kjent for å kunne gi mer alvorlig infeksjon i de nedre luftveier med betennelse i de små luftrørene (bronkiolitt) og lungebetennelse. Ofte kan EV68 forårsake små utbrudd, men i 2014 var det en epidemi i store deler av USA. Det er de minste barna som blir mest syke, og mest utsatt av alle er barn med astma. I noen tilfeller blir barna så tung i pusten at sykehusinnleggelse er nødvendig.
Diagnostikk
De fleste enterovirus kan påvises ved laboratorieanalyser i sykehus, enten ved at man påviser viruset i avføringen, i ryggmargsvæske eller i prøve fra svelget. Eventuelt kan man i laboratorier også dyrke fram viruset. En nøyaktig påvisning av viruset gjøres som regel kun i de tilfellene der sykdom fører til innleggelse i sykehus.
Behandling
Enterovirusinfeksjoner er vanligvis selvbegrensende og krever ingen spesifikk behandling. Ved alvorlig sykdom som fører til innleggelse i sykehus, kan det være nødvendig med såkalt intensivbehandling med pustemaskin (respirator), væskebehandling og noen ganger spesielle medikamenter.
Enkle hygieniske tiltak som håndvask og god hostehygiene er viktig for å forebygge spredning av enterovirus.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Enterovirusinfeksjoner . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Modlin JF. Enterovirus and parechovirus infections: Clinical features, laboratory diagnosis, treatment, and prevention. UpToDate, last updated Dec 17, 2021. UpToDate
- Smittevernveilederen. Enterovirusinfeksjoner - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. Sist oppdatert 06.02.2019. www.fhi.no
- International committee on taxonomy of viruses. Virus taxonomy: 2013 release.
- Modlin JF. Clinical manifestations and diagnosis of enterovirus and parechovirus infections. UpToDate, last updated Nov 21, 2013. UpToDate
- Messacar K et al. Notes from the field: Enterovirus A71 neurologic disease in children — Colorado, 2018. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2018 Sep 14; 67:1017. doi.org
- Severe Respiratory Illness Associated with Enterovirus D68 — Missouri and Illinois, 2014. MMWR 2014; 63: 798-99
- Greninger AL, Naccache SN, Messacar K, et al. A novel outbreak enterovirus D68 strain associated with acute flaccid myelitis cases in the USA (2012–14): a retrospective cohort study. Lancet Infect Dis 2015; 15: 671-82. doi:10.1016/S1473-3099(15)70093-9 DOI
- Folkehelseinstituttet. Nyhet: Økning av enterovirus-infeksjoner i juni. Oslo; Folkehelseinstituttet 2018: www.fhi.no
- Elrick MJ, Gordon-Lipkin E, Crawford TO, et al. Clinical Subpopulations in a Sample of North American Children Diagnosed With Acute Flaccid Myelitis, 2012-2016. JAMA Pediatr 2018. pmid:30500056 PubMed