Influensa

Hva er influensa?

Influensa er en betennelse i luftveiene forårsaket av influensavirus. Tilstanden medfører vanligvis feber, slapphet, tørrhoste, hodepine og muskel-/leddsmerter. Snue og sår hals i tillegg er ikke uvanlig.

Etter noen dager kan hosten bli løsere og det kan komme slim og oppspytt. Dårlig matlyst, magesmerter og eventuelt oppkast er ikke uvanlig, særlig hos barn.

Sykdommen opptrer ofte i epidemier. Slike epidemier forekommer stort sett hvert år i vintermånedene, fra sent i desember til tidlig i mars.

Influensa er en viktig årsak til sykdom og død. Økt dødelighet ved influensa rammer først og fremst risikogruppene som på forhånd er svekket på grunn av kronisk sykdom eller høy alder. Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen.

Årsaker

Sykdommen skyldes infeksjon med influensavirus A eller B. Det oppstår stadig nye varianter av influensavirus med egenskaper som skiller seg noe fra forrige sesongers virus. Dersom forandringene er så store at immuncellene i kroppen vår ikke gjenkjenner viruset, vil de antistoffene som er dannet tidligere, ikke være effektive. Vi kan derfor bli syke av influensa selv om vi har hatt sykdommen tidligere.

Viruset kommer inn i munnhule og nedover i luftveiene, og medfører betennelse og skader på slimhinnene i luftveiene. Viruset sprer seg med blodet til andre deler av kroppen og gir muskelsmerter og feber. Når en person med influensa hoster eller nyser, spres store mengder virus i luften og kan smitte andre personer. Fra du blir smittet til sykdomsfølelse starter går det en til fire dager. Du er mest smitteførende fra dagen før du før symptomer og når en smittetopp rundt dag 3-5. Smitte skjer gjennom dråpesmitte fra luftveiene - gjennom hoste, nysing, tale. 

Diagnosen

Influensasymptomene er typiske, og det er spesielt feber kombinert med smerter i muskler og ledd. I tillegg sitter infeksjonen noe lengre i kroppen enn ved mer uskyldige forkjølelser.

Hos de aller fleste vil derfor diagnosen kunne stilles uten tilleggsprøver i influensasesongen.

Om nødvendig kan diagnosen bekreftes ved å ta virusprøve fra dypt i nesen. En slik prøve tas vanligvis kun når det er usikkerhet om diagnosen. 

Behandling

Hvile og ro er viktig for å gi kroppen en sjanse til å komme seg. Ved høy feber er det viktig med mye væske. Ellers behandles influensa som en vanlig forkjølelse.

Et barn med influensa kan gå tilbake til barnehagen når feberen er borte og allmenntilstanden tillater det.

Det er vanlig å bruke febernedsettende og smertestillende medikamenter som paracetamol dersom man er plaget. Dette forkorter ikke sykdomsvarigheten. Antibiotika hjelper kun mot bakterier og har ingen effekt mot influensavirus. 

Det finnes virusdempende medisiner (antivirale midler) som kan forkorte varigheten og alvorligheten av influensasykdommen. Disse anbefales til risikogrupper som kan ha alvorlig forløp av influensasykdom. De bør tas så raskt som mulig etter symptomstart og helst innen 48 timer. Ulempen med tidlig behandling er at det alltid vil være usikkert om plagene faktisk skyldes influensavirus. Virusdempende medisin er ikke anbefalt ved influensa til ellers frisk personer.

Vaksinering

Sesongvaksine forebygger sykdom og tas hver høst. Slik vaksine anbefales til risikogrupper - det vil si personer hvor man forventer økt risiko for at influensasykdommen kan medføre komplikasjoner og alvorlig sykdomsforløp.

Risikogruppene er:

• Alle etter fylte 65 år
• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester)
• Barn og voksne med: diabetes type 1 eller 2, kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte- og karsykdom, kronisk leversvikt, kronisk nyresvikt, kronisk nevrologisk sykdom, nedsatt infeksjonsforsvar eller alvorlig overvekt (KMI over 40)
• I tillegg anbefales vaksinen for helsepersonell som har pasientkontakt, for husstandskontakter til pasienter som bruker immundempende behandling, og til svinerøktere eller andre som har regelmessig kontakt med levende griser. De siste gruppene vaksineres først og fremst for å beskytte andre mot smitte (indirekte beskyttelse)

Influensavaksinen kan være effektiv, men det avhenger av hvor godt vaksinen matcher det aktuelle influensaviruset. Vaksinen må produseres lenge før influensasesongen starter, basert på antakelser av hvordan det "nye" influensaviruset blir. Oftest treffer vaksinen godt. Det er bereget at vaksinen i gjennomsnitt gir 50 prosent beskyttelse.

Dersom du blir syk og har tatt vaksine, blir forløpet som regel mildere enn hos uvaksinerte. For personer med kroniske sykdommer kan dette være en viktig effekt som kan forebygge alvorlig sykdomsforløp og død.

Prognose

Varigheten av influensasykdommen er vanligvis 1-2 uker, gjerne med høy feber den første uken. Slapphet og hoste vedvarer ofte i mer enn 2 uker. Det er ikke uvanlig at det kan gå noen uker før du er tilbake i god form.

Personer i risikogruppen kan få komplikasjoner i form av andre bakterielle infeksjoner. Lungebetennelse er den hyppigste komplikasjonen. I slike tilfeller kan det være behov for sykehusinnleggelse. I tillegg kan underliggende kroniske sykdommer forverre seg under sykdomsperioden. 

For de aller fleste forløper en influensa ukomplisert, selv om plagene kan være betydelige og plagsomme i tiden sykdommen pågår.