Influensa

Hva er influensa?

Influensa er en betennelse i luftveiene forårsaket av influensavirus. Tilstanden medfører vanligvis feber, slapphet, tørrhoste, hodepine og muskel-/leddsmerter. Snue og sår hals i tillegg er ikke uvanlig.

Etter noen dager kan hosten bli løsere og man kan få slim og oppspytt. Dårlig matlyst, magesmerter og eventuelt oppkast er heller ikke uvanlig, særlig hos barn.

Sykdommen opptrer ofte i epidemier, det vil si at det på et gitt tidspunkt finnes et stort antall syke i befolkningen. Slike epidemier forekommer stort sett hvert år i vintermånedene, fra sent i desember til tidlig i mars.

Influensa er en viktig årsak til sykdom og død. Økt dødelighet ved influensa rammer først og fremst risikogruppene som på forhånd er svekket på grunn av kronisk sykdom eller høy alder. Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Noen år kan så mange som 2000 personer dø på grunn av influensa.

Animasjon av influensa

Årsaker

Sykdommen skyldes infeksjon med influensavirus A eller B. Det oppstår stadig nye varianter av influensavirus med egenskaper som skiller seg noe fra forrige sesongers virus. Dersom forandringene er så store at immuncellene i kroppen vår ikke gjenkjenner viruset, vil de antistoffene som er dannet tidligere, ikke være effektive. Vi kan derfor bli syke av influensa selv om vi har hatt sykdommen tidligere.

Viruset kommer inn i munnhule og nedover i luftveiene, og medfører betennelse og skader på slimhinnene i luftveiene. Viruset sprer seg med blodet til andre deler av kroppen og gir muskelsmerter og feber. Når en person med influensa hoster eller nyser, spres store mengder virus i luften og kan smitte andre personer.

Du har økt risiko for å bli smittet dersom du har nedsatt allmenntilstand. Inkubasjonstiden, dvs. tiden det tar fra du smittes til du blir syk, er 1-4 dager. Du kan smitte andre fra ca. 1 dag før du blir syk og ca. 5 dager videre. Smitten skjer ved dråpesmitte fra luftveiene - gjennom hoste, nysing, tale.

Diagnosen

Influensasymptomene er typiske, og det er spesielt feber kombinert med smerter i muskler og ledd, samt lengre varighet, som skiller sykdommen fra mer uskyldige forkjølelser. Hos de aller fleste vil derfor diagnosen kunne stilles uten tilleggsprøver i influensasesongen.

Om nødvendig kan diagnosen bekreftes ved å ta virusprøve fra svelget, eller ved å ta blodprøver for påvisning av antistoffer. Blodprøve for å påvise antistoffer må tas tidlig under sykdommen, og gjentas noen uker etter sykdom for å påvise forandring av antistoffinnhold. Antistoffprøven bidrar derfor ikke til å stille diagnosen mens du er syk. Både halsprøve og blodprøve tas vanligvis kun når det er usikkerhet om diagnosen, eller dersom det er nødvendig for å fastslå om en epidemi er i gang.

Hurtigtester til undersøkelse på influensa er under utvikling. Problemet frem til nå er at de har lav sensitivitet, det vil si at testen bare fanger opp en andel av de som er syke. Nye tester ser ut til å være mer presise.

Behandling

Hvile og ro er viktig for å gi kroppen en sjanse til å komme seg. Ved høy feber er det viktig med mye væske. Ellers behandles influensa som en vanlig forkjølelse. Et barn med influensa kan gå tilbake til barnehagen når feberen er borte og allmenntilstanden tillater det.

• Det er vanlig å bruke febernedsettende og smertestillende medikamenter (paracetamol er foretrukket) dersom du er plaget. Medisinene lindrer plagene, men de forkorter ikke sykdomsforløpet.
• Antibiotika hjelper kun mot bakterier og har derfor ingen effekt mot influensavirus.

Det finnes en type medisiner - såkalte neuraminidasehemmere, som kan påvirke forløpet av influensasykdom. Det er vist at disse medikamentene i gjennomsnitt forkorter sykdomsforløpet med noen få timer. Uten medisiner tar det 7 dager før bedring inntrer, med medisiner er det funnet at bedringen inntrer etter 6,3 dager. Det er ikke vist at medikamentet fører til færre komplikasjoner av influensasykdommen, men preparatet synes å minske smitterisikoen og spredningen av influensa. For at medisinen skal ha noen effekt, må man starte raskt, og helst mindre enn 12 timer etter utbrudd av feber. Ulempen med tidlig behandling er at det alltid vil være usikkert om plagene faktisk skyldes influensavirus. Gevinsten av slik behandling er svært beskjeden, og den er helt fraværende ved sen oppstart.

Mange eksperter anbefaler at man ikke bruker disse medikamenttypene fordi effekten er svært begrenset. 

Vaksinering

Vaksine forebygger sykdom, men den må gis hver høst. Slik vaksine anbefales til risikogrupper - det vil si personer hvor man forventer økt risiko for at influensasykdommen kan medføre komplikasjoner og alvorlig sykdomsforløp. Risikogruppene er:

• Alle etter fylte 65 år
• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester)
• Barn og voksne med: diabetes mellitus type 1 eller 2, kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte- og karsykdom, kronisk leversvikt, kronisk nyresvikt, kronisk nevrologisk sykdom, nedsatt infeksjonsforsvar eller svært alvorlig fedme (KMI over 40)
• I tillegg anbefales vaksinen for helsepersonell som har pasientkontakt, for husstandskontakter til pasienter som bruker immundempende behandling, og til svinerøktere eller andre som har regelmessig kontakt med levende griser. De siste gruppene vaksineres først og fremst for å beskytte andre mot smitte (indirekte beskyttelse)

Barn i alderen 2-17 år kan velge mellom vaksinesprøyte eller vaksine som nesespray. Effekten anses likeverdig i disse aldersgruppene. Hos barn i aldersgruppen 6-23 mnd, og hos voksne fra 18 års alder, er det kun vaksinesprøyte som er godkjent. 

Influensavaksinen kan være effektiv, men det avhenger av hvor godt vaksinen matcher det aktuelle influensaviruset. Vaksinen må produseres lenge før influensasesongen starter, basert på antakelser av hvordan det "nye" influensaviruset blir. Oftest treffer man godt. Det er beregnet at vaksinen i gjennomsnitt gir cirka 60 prosent beskyttelse.

Dersom du blir syk og har tatt vaksine, blir forløpet som regel mildere enn hos uvaksinerte. For personer med kroniske sykdommer kan dette være en viktig effekt som kan forebygge alvorlig sykdomsforløp og død.

Prognose

Varigheten av influensasykdommen er vanligvis 1-2 uker, gjerne med høy feber den første uken. Slapphet og hoste vedvarer ofte i mer enn 2 uker. Det er ikke uvanlig at det kan gå noen uker før du er i god form etter en slik infeksjon.

Enkelte risikogrupper, pasienter med nedsatt immunforsvar, hjerte- og lungesyke og eldre, kan få komplikasjoner i form av andre infeksjoner. Lungebetennelse er den hyppigste komplikasjonen. I slike tilfeller kan det være behov for sykehusinnleggelse.

For de aller fleste forløper en influensa ukomplisert, selv om plagene kan være betydelige i den perioden sykdommen pågår. Dersom du gjennomgår influensa, har du vanligvis god beskyttelse mot å få sykdom på ny de nærmeste årene.