Hva er et virus?

Noen ganger kan et virus forårsake dødelig sykdom, mens andre virusinfeksjoner gir ingen merkbare reaksjoner. Samme virus kan ha én type virkning på én organisme, men en forskjellig effekt på en annen.

Virus varierer i kompleksitet¹. De består av genetisk materiale, RNA eller DNA, omgitt av en kappe bestående av protein, lipid eller et sukkerholdig protein (glykoprotein)². Virus kan ikke formere seg uten en vert, så de er i prinsippet parasitter. De anses å være den hyppigst forekommende biologiske enheten på kloden.

Første gang forskere var i stand til å se et virus, var da elektronmikroskopet ble utviklet i 1931. Det første elektronmikroskopiske bildet av et virus ble tatt i 1939. Nedenfor er et elektronmikroskopisk bilde av influensaviruset tatt i nyere tid.

Hva er et virus?

Er virus et levende vesen? Vel, på den ene siden innholder det arvestoffet som finnes i alle levende organismer, nukleinsyrene DNA eller RNA. På den annen side mangler virus evnen til på egen hånd å lese og reagere på informasjonen som er i disse nukleinsyrene³. Viruset mangler det kompliserte maskineriet som en celle besitter.

Før et virus trenger inn i en celle, eksisterer det i en form vi kaller virioner. I denne fasen er virusene omtrent en hundredel av størrelsen til en bakterie, og de består av to eller tre distinkte deler^{1, 3}:

• Et genetisk materiale, enten DNA eller RNA.
• En proteinkappe, eller kapsid, som omhyller og beskytter den genetiske informasjonen.
• En lipidkappe befinner seg noen ganger utenpå proteinkappen når viruset er utenfor cellen.

Et ribosom er en liten organelle som er viktig for proteinsyntesen og som finnes i alle typer celler. Viruset har imidlertid ikke ribosom, så de kan ikke lage proteiner, noe som gjør dem helt avhengige av verten. De er den eneste typen mikroorganisme som ikke kan replikere (reprodusere) seg selv uten en vertcelle.

Når et virus kommer i kontakt med en vertcelle, vil viruset føre sitt genetiske materiale inn i vertcellen, forstyrre eller kapre deler av cellemaskineriet, som ribosomene. Etter å ha infisert og "overtatt" cellen, fortsetter viruset å replikere seg og lager virusproteiner og genetisk materiale i stedet for de produktene som cellen til vanlig produserer.

DNA eller RNA som finnes i sentrum av viruset, kan være enkeltrådet eller dobbeltrådet. Genmaterialet til virus er vanligvis lite og koder kun for essensielle proteiner som kapsid-protein, enzymer og proteiner som er nødvendige for replikasjonen inne i en vertcelle.

De ulike virus har forskjellig form og størrelser, og de blir ofte kategorisert ut fra sin form.

Smitteoverføring

Et virus eksisterer bare for å replikere seg. Når det gjør det, vil de nye virusene spre seg til nye celler og nye verter. Virus kan smitte fra person til person, og fra mor til barn under svangerskapet eller ved fødselen.

Smitten kan skje ved berøring, dråpe- eller aerosolsmitte fra spytt, hoste eller nysing, seksuell kontakt, fra forurenset mat eller vann, via insekter som bringer dem fra en person til en annen - som ved gulfeber og denguefeber. Noen virus kan leve på et dødt objekt for noen tid. Så hvis en person har viruset på hendene og berører objektet, kan en annen person plukke opp viruset ved å ta på det samme objektet.

Viruset kan trenge inn i en vertcelle på ulike måter. Hiv-viruset smelter sammen med cellemembranen, mens influensaviruset blir oppslukt av cellen. Noen virus uten omgivende hylse, som polioviruset, lager en kanal i cellemembranen som det kan trenge inn gjennom.

Når viruset formerer seg i kroppen, kan det begynne å påvirke verten. Etter en periode vi kaller inkubasjonstiden, kan symptomer dukke opp.

Viruset kan endre seg

Når et virus sprer seg, kan det ta opp noe av vertens DNA og bringe det videre til en annen celle eller organisme. Denne interaksjonen kan få viruset til å endre seg. Det kan for eksempel skje når et virus som normalt finnes hos fugler, av en eller annen grunn trenger inn i et menneske og tar opp i seg noe av det menneskelige DNA. Da er det større sannsynlighet for at viruset kan påvirke mennesker i fremtiden.

En mutasjon er en varig endring i rekkefølgen av byggesteinene (nuklotidene) som DNA eller RNA består av, slik at rekkefølgen på nukleotidene er endret i forhold til det opprinnelige viruset⁴. Virusmutasjoner skyldes feil i kopieringen av DNA/RNA når viruset replikerer seg.

Det er normalt at virus muterer. De muterer hele tiden. Det gjelder særlig virus som har RNA som sitt genetiske materiale, som koronavirusene og influensavirusene. I løpet av de ni første månedene med SARS-CoV-2 ble det påvist 12.000 mutasjoner.

De fleste mutasjonene er så små at de i liten grad påvirker hvordan viruset fungerer, eller det gjør viruset svakere. Men av og til kan en mutasjon endre egenskapene til viruset på en uheldig måte for oss mennesker, for eksempel ved å øke smittsomheten til viruset - slik vi har sett med den engelske varianten av covid-19 viruset. Mengden mutasjoner akkumuleres over tid slik at vi får nye varianter av et virus.

Når virus muterer, blir det vanligvis snillere. Det smitter mindre, og det gir mildere sykdomsforløp. Men det kan altså unntaksvis gjøre viruset farligere. En bekymring i så måte er at en vaksine som er utviklet mot viruset, virker dårligere. Heldigvis er det noe som skjer sjelden.

Virussykdommer

Virus kan forårsake mange sykdommer hos mennesker som forkjølelse, influensa, meslinger, kusma, røde hunder, vannkopper, polio, forkjølelsessår, hepatitt, hiv, denguefeber og sars-infeksjoner. Noen virus, som humant papilloma viruset (HPV), kan føre til kreft.

Hvordan bekjempes virus?

Menneskets immunsystem består av to deler:

• Det medfødte immunsystemet
• Det ervervede immunsystemet

Cellene i begge delene av immunsystemet finnes i ulike organer i kroppen: Lymfocytter i blodet, adenoider og tonsiller i bakre del av svelget (falske og ekte mandler), beinmargen, lymfeknutene, lymfeårene, lymfoidvev i tynntarmen (Peyerske flekker), milten, thymus (brisselen).