Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Epidural smertelindring

Epidural smertelindring er en behandlingsform som skal sikre deg god smertelindring i akuttsituasjoner med sterke smerter.

Illustrasjonsbilde
Ved epidural smertelindring og/eller bedøvelse stikkes en nål gjennom huden og inn i ryggen i midtlinjen mellom to nabovirvler - vanligvis i lenderyggen.

Sist oppdatert:

18. mai 2022

Hva er epidural smertelindring?

Epidural smertelindring er en behandlingsform som skal sikre deg god smertelindring i akuttsituasjoner med sterke smerter. Mest typisk vil en slik situasjon være etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade. Behandlingen innebærer at et kateter settes inn i nedre del av ryggen din, og smertestillende og/eller bedøvende middel sprøytes inn i ryggkanalen. Vanligvis foregår det ved at kateteret legges inn før operasjonen, slik at du får epidural bedøvelse, og at kateteret blir værende i ryggkanalen etter inngrepet.

Annonse

Epiduralrommet

Ryggen består av en lang søyle med beinvirvler (ryggvirvlene). Gjennom hver beinvirvel er det et hull på cirka 2 cm i diameter. Fra hjernen og ned til lenderyggen går ryggmargen gjennom disse hullene. I åpenrommet mellom to ryggvirvler, der den ene virvelen ligger oppå den andre, går det ut to nerverøtter - en på høyre og en på venstre side. Slik går det ut parvise nerverøtter mellom hver av ryggvirvlene i ryggen.

Ryggmargen ligger "badet i" ryggmargsvæske (spinalvæske). Utenom ryggmargsvæsken ligger en hinne (dura) og beskytter ryggmargen og spinalvæsken. Mellom dura og innsiden av den benede ryggmargskanalen er det et smalt "hulrom" som betegnes epiduralrommet. Forenklet kan en si at dura er en sekk som er fylt av ryggmargen og ryggmargsvæsken. Sekken omsluttes av epiduralrommet. Nerverøttene passerer gjennom epiduralrommet på sin vei fra ryggmargen og ut gjennom mellomrommet mellom to nabovirvler og videre ut i kroppen.

Prosedyre

Ved epidural smertelindring og/eller bedøvelse stikkes en nål gjennom huden og inn i ryggen i midtlinjen mellom to nabovirvler - vanligvis i lenderyggen (se video). Nålen stikkes akkurat så langt inn at spissen blir stående i epiduralrommet, og IKKE inn i durasekken hvor ryggmargen ligger. For å sikre god kontroll over bedøvelsen/ smertelindringen føres et kateter inn gjennom nålen. Når kateteret er på plass i epiduralrommet, trekkes nålen ut mens kateteret blir liggende. Påfyll av bedøvelse eller smertestillende medisin kan derfor hele tiden sprøytes inn i epiduralrommet.

Smertelindring

Smertelindring kan oppnås ved å sprøyte inn ett eller flere legemidler som har bedøvende/ smertestillende/ muskelavslappende effekt. Virkningen oppstår dels ved å bedøve nerverøttene som passerer gjennom denne delen av epiduralrommet, og dels ved at bedøvelsesmidlene trenger gjennom dura, inn i spinalvæsken og bedøver både nerverøtter og ryggmargen i spinalrommet.

Forskjellige blandinger av disse legemidlene kan komponeres for å oppnå spesielle effekter som er gunstige ved ulike former for smerter. Det er dessuten viktig at de som får slik behandling, ikke er i underskudd på væske. Derfor får du som regel væsketilførsel direkte i blodet (intravenøst) like før oppstart med denne behandlingen.

Når?

Metoden anvendes under og etter kirurgiske inngrep der man forventer sterke smerter. Hos slike pasienter kan man la kateteret bli liggende i flere dager, og bedøvende og smertestillende midler kan sprøytes inn etter behov gjennom kateteret og gi effektiv smertelindring. Epidural smertelindring blir også brukt etter svært smertefulle skader, og ofte som smertebehandling ved fødsler. I noen tilfeller anvendes epidural smertelindring ved ekstreme smertetilstander uten forutgående operasjon.

Annonse

Epidural smertelindring anvendes først og fremst ved smerter og operasjoner i bena, i underlivet, ved fødsler og ved inngrep i nedre del av buken.

Fordeler

Ved å bedøve bare den delen av kroppen der smerten sitter, vil risikoen for andre plager minskes. Det gjelder f.eks. færre blodpropp-komplikasjoner, mindre forstyrrelser av lungefunksjonen, mindre svekkelse av kroppens forsvarsverk mot infeksjoner (immunapparatet) og kortere tilfriskningstid. Epidural smertelindring kan benyttes også på barn.

Du opplever god smertelindring samtidig som du er våken. Hvis ikke du ble behandlet på den måten, ville du alternativt kanskje vært neddopet med sterke smertestillende midler. En våken pasient har det bedre, er vanligvis flinkere til å få opp slim fra luftveiene og kommer seg raskere til hektene etter operasjonen.

Ulemper

Det hender at metoden gir utilstrekkelig smertelindring. Lavt blodtrykk kan også oppstå, men dette er sjelden.

Virkningstid

Vanligvis kommer virkningen innen 10 minutter. Varigheten av en dose avhenger av hvilke legemiddel som gis, men som regel dreier det seg om 1-3 timer. Oftest fylles det kontinuerlig på med bedøvelse via epiduralkateteret ved hjelp av en smertepumpe. Dersom virkningen ikke er god nok, kan det gis mer bedøvelsesmiddel (enten mer volum og/eller høyere konsentrasjon).

Bivirkninger

Bivirkninger er forholdsvis sjeldne og vanligvis ufarlige.

  • Lavt blodtrykk er dog ganske vanlig og behandles gjerne med at du legges med bena opp og det gis væske intravenøst. Ved større blodtrykksfall brukes medisiner mot lavt blodtrykk.
  • Noen kan få problemer med å late urinen under slik behandling fordi kontrollen over urinblæren er blokkert. Når dette skjer, er det ofte nødvendig å legge inn et kateter i urinblæren for å sikre at blæren blir tømt.
  • Kvalme og brekninger kan forekomme ved innledningen av behandlingen.
  • Kløe er ikke uvanlig ved bruk av sterke smertestillende middel (opiat) epiduralt.

Komplikasjoner

Komplikasjoner er svært sjeldne ved bruk av epiduralkateter. Blodansamling (hematom) i ryggmargskanalen kan en sjelden gang oppstå, men det skjer først og fremst hos pasienter med uttalt blødningstendens - og slike pasienter skal ikke ha epidural smertebehandling. Infeksjoner kan forekomme ved bruk av epiduralkateter over lang tid. Risikoen øker ved behandlingsvarighet over flere døgn og hos infiserte pasienter. Pasienter med epiduralkateter skal overvåkes nøye så lenge kateteret ligger inne i ryggmargskanalen.

Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Anestesi, epidural og spinal . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ecoffey C, Bosenberg A, Lönnqvist PA, et al. Practice advisory on the prevention and management of complications of pediatric regional anesthesia. J Clin Anesth. 2022;79:110725. PMID: 35313269. PubMed
  2. Dobson GR, Chau A, Denomme J, et al. Guidelines to the Practice of Anesthesia—Revised Edition 2025. Can J Anaesth. 2025;72:15–63. PMID: 39900856 PubMed
  3. Leonardsen A-CL, Haugen AS, Ræder J, et al. The 2024 revision of the Norwegian standard for the safe practice of anaesthesia. Acta Anaesthesiol Scand. 2024;68:567–574. PMID: 38317613 PubMed
  4. Law JA, Duggan LV, Asselin M, et al. Canadian Airway Focus Group updated consensus-based recommendations for management of the difficult airway: part 2. Can J Anaesth. 2021;68:1405–1436. PMID: 34143394 PubMed
  5. Li A, Dreksler H, Nagpal SK, et al. Outcomes after neuraxial or regional anaesthesia instead of general anaesthesia for lower limb revascularisation surgery: a systematic review and meta-analysis of randomised and non-randomised studies. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2023;65(3):379–390. PMID: 36336286 PubMed
  6. Wang R, Liu X, Lang Z, et al. Comparison of spinal anesthesia and general anesthesia in total hip and total knee arthroplasty: a meta-analysis and systematic review. Minerva Anestesiol. 2025;91(10):938–950. PMID: 40658191 PubMed
  7. Liu S, Chen J, Shi H, et al. Comparing perioperative outcomes between regional anesthesia and general anesthesia in patients undergoing hip fracture surgery: a systematic review and meta-analysis. Can J Anaesth. 2024;71:849–869. PMID: 38418761 PubMed
  8. Chen X, Li H, Li S, et al. Comparison of risk of complication between neuraxial anaesthesia and general anaesthesia for hip fracture surgery: a systematic review and meta-analysis. Int J Surg. 2023;109(3):458–468. PMID: 36912758 PubMed
  9. Lee S, Islam N, Ladha KS, et al. Prevention of hypotension after neuraxial anesthesia in nonobstetric surgery: a systematic review. Can J Anaesth. 2025;72(5):721–737. link.springer.com
  10. Uppal V, Russell R, Sondekoppam RV, et al. Evidence-based clinical practice guidelines on postdural puncture headache: a consensus report from a multisociety international working group. Reg Anesth Pain Med. 2024;49(7):471–501. PMID: 37582578 PubMed
  11. Poots C, Chin KJ. Strategies for successful lumbar neuraxial anaesthesia and analgesia in patients with challenging anatomy. BJA Educ. 2024;24(2):46-56. PMID: 38304068 rapm.bmj.com
  12. Fitzgerald JP, Fedoruk KA, Jadin SM, Carvalho B, Halpern SH. Prevention of hypotension after spinal anaesthesia for caesarean section: a systematic review and network meta-analysis. Anaesthesia. 2020;75:109–121. PMID: 31531852 PubMed
  13. Lindholm E. Sentrale blokader. Norsk legemiddelhåndbok. Revidert 12.12.2024. (Sist lest 02.11.2026) www.legemiddelhandboka.no
  14. Bauchat JR, Weiniger CF, Sultan P, et al. Society for Obstetric Anesthesia and Perinatology consensus statement: monitoring recommendations for prevention and detection of respiratory depression associated with administration of neuraxial morphine for cesarean delivery analgesia. Anesth Analg. 2019;129(2):458–474. PMID: 31082964 PubMed
  15. Anim-Somuah M, Smyth RMD, Cyna AM, Cuthbert A. Epidural versus non-epidural or no analgesia for pain management in labour. Cochrane Database Syst Rev. 2018;5:CD000331. PMID: 29781504 PubMed
  16. Kearns RJ, Kyzayeva A, Halliday LOE, et al. Epidural analgesia during labour and severe maternal morbidity: population based study. BMJ. 2024;385:e077190. PMID: 38777357 PubMed
  17. Folkehelseinstituttet. F10d: Fødsler per år, mors bosted, forløsningstype og anestesi/analgesi brukt under fødselen. Medisinsk fødselsregister, FHI Statistikk. 2024-tall. (Sist lest 01.10.2026). statistikk.fhi.no
  18. Kopp SL, Vandermeulen E, McBane RD, et al. Regional anesthesia in the patient receiving antithrombotic or thrombolytic therapy: ASRA evidence-based guidelines, fifth edition. Reg Anesth Pain Med. 2025.PMID: 39880411 PubMed
  19. Provenzano DA, Hanes M, Hunt C, et alASRA Pain Medicine consensus practice infection control guidelines for regional anesthesia and pain medicineRegional Anesthesia & Pain Medicine Published Online First: 20 January 2025. rapm.bmj.com
  20. Deer TR, Hayek SM, Grider JS, et al. The Polyanalgesic Consensus Conference (PACC): updates on clinical pharmacology and comorbidity management in intrathecal drug delivery for cancer pain. Neuromodulation. 2025;28:1029–1053. PMID: 39297833 PubMed
  21. Christiansen S, Mayeda M, Mazzola J, Rakshe S. Epidural analgesia for end-of-life pain. J Palliat Med. 2025;28(1):97–100. PMID: 39453625 PubMed
Annonse
Annonse