Epiduralbedøvelse

Hva er epiduralbedøvelse?

Ryggen består av en lang søyle med beinvirvler (ryggvirvlene). Gjennom hver ryggvirvel er det et hull på cirka 2 cm i diameter. Fra hjernen og ned til lenderyggen går ryggmargen gjennom disse hullene. I åpenrommet mellom to ryggvirvler, der den ene virvelen ligger oppå den andre, går det ut to nerverøtter - en på høyre og en på venstre side. Slik går det ut parvise nerverøtter mellom hver av ryggvirvlene i ryggen.

Ryggmargen ligger "badet i" ryggmargsvæske (spinalvæske). Utenom ryggmargsvæsken ligger en hinne (dura) og beskytter ryggmargen og spinalvæsken. Mellom dura og innsiden av den benede ryggmargskanalen er det et smalt "hulrom" som betegnes epiduralrommet. Forenklet kan en si at dura er en sekk som er fylt av ryggmargen og ryggmargsvæsken. Sekken omsluttes av epiduralrommet. Nerverøttene passerer gjennom epiduralrommet på sin vei fra ryggmargen og ut gjennom mellomrommet mellom to nabovirvler og videre ut i kroppen.

Ved epidural smertelindring og/eller bedøvelse stikkes en nål gjennom huden og inn i ryggen i midtlinjen mellom to nabovirvler - vanligvis i lenderyggen (se video). Nålen stikkes akkurat så langt inn at spissen blir stående i epiduralrommet, og IKKE inn i durasekken hvor ryggmargen ligger. For å sikre god kontroll over bedøvelsen/ smertelindringen føres et tynt plastrør inn gjennom nålen, et kateter. Når kateteret er på plass i epiduralrommet, trekkes nålen ut mens kateteret blir liggende. Påfyll av bedøvelse eller smertestillende kan derfor hele tiden sprøytes inn i epiduralrommet.

Bedøvelsen

Epiduralbedøvelsen består av ett bedøvelsesmiddel eller en blanding av flere legemidler. Virkningen oppstår dels ved å bedøve nerverøttene som passerer gjennom denne delen av epiduralrommet, og dels ved at bedøvelsesmidlene trenger gjennom dura, inn i spinalvæsken og bedøver her både nerverøtter og ryggmargen.

Forskjellige blandinger av bedøvelsesmiddel/ smertestillende/ muskelavslappende kan komponeres for å oppnå spesielle effekter som er gunstige ved de ulike inngrepene. Det er dessuten viktig at de som får slik bedøvelse, ikke er i underskudd på væske. Derfor får du som regel væsketilførsel direkte i blodet (intravenøst) både før, under og etter inngrepet.

Når?

Metoden anvendes når det er ønskelig at pasienten er ved bevissthet under et kirurgisk inngrep, f.eks. en hofteoperasjon eller en fødsel. En tilleggsgrunn er inngrep som medfører sterke smerter etter operasjonen (postoperativt), hvor det er behov for mye smertelindring. Hos slike pasienter kan man la kateteret bli liggende i flere dager, og bedøvende og smertestillende midler kan sprøytes inn gjennom kateteret etter behov og gi effektiv smertelindring.

Epiduralanestesi anvendes først og fremst ved operasjoner i bena, i underlivet, ved fødsler og ved inngrep i nedre del av buken.

Fordeler

Ved å bedøve bare den delen av kroppen der det kirurgiske inngrepet foregår, vil forekomsten av komplikasjoner etter operasjonen reduseres. Det gjelder f.eks. redusert blodtap ved hoftekirurgi eller prostatakirurgi, færre blodpropp-komplikasjoner, mindre forstyrrelser av lungefunksjonen, mindre svekkelse av kroppens forsvarsverk mot infeksjoner (immunapparatet) og kortere tilfriskningstid. Gjennom riktig valg av bedøvelsesmiddel kan muskelkraft og berøringssans være godt bevart, noe som gjør metoden velegnet til smertelindring ved fødsel og ved smertelindring etter en operasjon.

For at operasjonen skal bli lettere å utføre for kirurgen, er det viktig at muskulaturen din er avslappet under inngrepet. Ved vanlig narkose blir det gitt et muskelavslappende middel. Men ved epiduralbedøvelse er muskelavslappingen vanligvis utmerket, slik at tillegg av muskelavslappende midler er unødvendig.

Ulemper

Det hender at metoden gir utilstrekkelig bedøvelse. Lavt blodtrykk kan også oppstå, men dette er svært sjelden ved operasjoner i nedre del av magen og i bena. Siden epiduralbedøvelse ikke inneholder noe beroligende stoff, er det ofte nødvendig å gi et beroligende middel i tillegg. Dette gjør at mange sover under inngrepet. Pasienter som er svært engstelige og behøver mye beroligende middel, er mindre egnet for denne typen bedøvelse.

Barn

Epiduralbedøvelse kan benyttes også på barn og er særlig gunstig hos dem som trenger mye smertelindring etter en operasjon.

Virkningstid

Det avhenger litt av hvilken medikament-blanding du får. Men vanligvis kommer virkningen innen 10 minutter og etter 20-30 minutter er du klar for operasjon/ fødsel. Varigheten er 1-3 timer, men man kan fylle på med mere bedøvelse etter behov. Det gjelder også dersom virkningen er dårlig.

I de tilfeller epiduralkateteret blir liggende inne, vil det sikre deg god smertelindring samtidig som du er våken. Hvis ikke du ble behandlet på den måten, ville du alternativt kanskje vært neddopet med sterke smertestillende midler. Fordelen med denne metoden er at en pasient som er våken og har god smertelindring etter operasjonen, har det bedre, er vanligvis flinkere til å få opp slim fra luftveiene og kommer raskere til hektene igjen.

Bivirkninger

Bivirkninger er forholdsvis sjeldne og vanligvis ufarlige.

• Lavt blodtrykk er dog ganske vanlig og behandles gjerne med at du legges med bena opp og det gis væske intravenøst. Ved større blodtrykksfall brukes medisiner mot lavt blodtrykk.
• Noen kan få problemer med å late urinen under slik behandling fordi kontrollen over urinblæren er blokkert. Hos de der dette skjer, er det ofte nødvendig å legge inn et kateter i urinblæren for å sikre at blæren blir tømt.
• Kvalme og brekninger kan forekomme ved innledningen av bedøvelsen.
• Kløe er ikke uvanlig ved bruk av sterke smertestillende middel (opiat) epiduralt.
• Dersom bedøvelsen anlegges høyt oppe i ryggen, kan det hende at nervene til pustemuskulaturen blokeres. I så fall må du ha hjelp til å puste.

Komplikasjoner

Komplikasjoner er svært sjeldne ved bruk av epiduralkateter. Blodansamling (hematom) i ryggmargskanalen kan en sjelden gang oppstå, men det skjer først og fremst hos pasienter med uttalt blødningstendens - og slike pasienter skal ikke ha epiduralbedøvelse. Infeksjoner kan forekomme ved bruk av epiduralkateter over lang tid. Risikoen øker ved behandlingsvarighet over flere døgn og hos infiserte pasienter. Pasienter med epiduralkatater skal derfor overvåkes nøye så lenge kateteret ligger inne i ryggmargskanalen.

Hva er forskjellen på epidural- og spinalbedøvelse?

Både epidural og spinal nerveblokkering innebærer plassering av en nål i korsryggen. Ved epidural tres et lite plastrør (kateter) gjennom nålen før nålen trekkes ut. Medisiner som lokalbedøvelse og/eller narkotiske midler  injiseres deretter via spinalnålen eller epiduralkateteret.

Epidural smertestilling eller bedøvelse innebærer injeksjon av medisiner i "epiduralrommet." Fordi medisinen må krysse membranen (dura mater) som omgir ryggmargen før den når nervene som skal bedøves, tar det vanligvis omtrent 10-15 minutter før smertelindring oppstår. Plasseringen av et kateter under innsetting muliggjør kontinuerlig infusjon av smertestillende medisiner under det kirurgiske inngrepet eller fødselen og for tillegg av sterkere medisiner om nødvendig.

Spinal smertestilling eller bedøvelse innebærer injeksjon av medisiner i væsken (cerebrospinalvæske) som bader ryggmargen. Spinalnåler er mye tynnere enn epiduralnåler, og spinaldoser er mindre enn epiduraldoser. Varigheten av smertelindring er imidlertid begrenset (ca. 1-2 timer) fordi det ikke er noe kateter og derfor ingen kontinuerlig infusjon.