Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Smerte, hva er det?

Acetylsalisylsyre

NSAIDs

Crohns sykdom

Ulcerøs kolitt

Vil du vite mer

Smertestillende, reseptfrie

Behandlinger

Kirurgi

NHI.no

Reseptfrie smertestillende kan deles i tre grupper: paracetamol-preparater, fenazonholdige preparater og NSAIDs og salicylater.

Paracetamol er i de fleste tilfeller det foretrukne smertestillende midlet. Paracetamol-holdige preparater har en smertestillende og febernedsettende effekt, men det er ikke påvist en tydelig betennelsesdempende effekt. Blant disse preparatene finner vi Panodil

Fenazonholdige preparater ligner på paracetamol-preparatene, men de har muligens også en hevelsesdempende effekt. I tillegg kan de ha en lengrevarende effekt enn paracetamol. Hvis man skal velge mellom paracetamol-preparater og fenazonholdige preparater, blir paracetamol sett på som førstevalg. Fenazonholdige preparater omfatter Fenazon

NSAIDs (Non Steroidal Antiinflammatory Drugs) og salicylater er medikamenter som har en smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Salicylat (Aspirin

) anbefales sjelden i våre dager grunnet bivirkninger. De fleste NSAIDs krever resept, men noen er frigitt for salg i mindre mengder. Disse inkluderer blant annet

Hvilke typer smertestillende medikamenter er reseptfrie?

Både paracetamolholdige preparater og salicylater/NSAIDs virker smertestillende og feberdempende, men salicylater/NSAIDs har i tillegg en tydelig betennelsesdempende effekt (motarbeider hevelse og irritasjon i betent vev).

Salicylater/NSAIDs virker ved å hindre produksjonen av stoffer som kalles prostaglandiner. Disse deltar i betennelsesprosesser. Hvis de elimineres, minsker betennelsen og smertene.

Virkningsmåten til paracetamol er ikke helt klarlagt, men man tror at det også reduserer mengden prostaglandiner. Forskjellen ligger i at paracetamol utøver sin virkning i hjernen og ikke ute i kroppen.

Hva er forskjellen på paracetamol og NSAIDs?

For de fleste vil reseptfrie medikamenter være tilstrekkelig for å dempe smerte og feber. Dette gjelder blant annet hodepine, smerter i muskulatur og bevegelsesapparat samt feber ved tilfeldige influensaepisoder.

Hvis du har skadet deg hardt, har en alvorlig sykdom eller har en spesielt smertefull hodepine, kan det hende at du har bruk for kraftigere smertestillende medikamenter. Hvis du har tatt reseptfrie smertestillende i et par uker for å dempe smerter uten at dette har hatt tilstrekkelig effekt, eller hvis du har svært sterke smerter som opptar all din oppmerksomhet, bør du ta kontakt med din lege.

Reseptfrie versus reseptbelagte medikamenter

Alle medisiner kan ha bivirkninger. Likevel er det slik at hos ellers friske personer som bare tar reseptfrie smertestillende innimellom, vil disse sjelden gi bivirkninger. Bivirkninger er først og fremst et problem for dem som tar smertestillende over lengre tid og/eller i høye doser, og som har en eller annen sykdom i tillegg til, eller som årsak til smertene.

Det skal nevnes at paracetamol-preparater kan gi lever eller nyreskade hos personer som tar svært høye doser eller som drikker alkohol samtidig med inntak av slike stoffer.

Bruk av salicylater/NSAIDs gir mageplager til mange. Plagene består i smerter og ubehag i øvre del av magen. Langvarig bruk av salicylater/NSAIDs kan gi magesår, særlig gjelder det eldre mennesker. Blant barn er det også enkelte som reagerer allergisk på salicylater, blant annet i form av astma.

Gir reseptfrie medikamenter bivirkninger?

Valget av reseptfritt smertestillende vil ofte avhenge av tidligere erfaringer med de ulike medikamentene. Å velge et preparat som har virket godt tidligere, er en grei regel. Videre vil valget avhenge av hvordan du vil innta stoffene. Noen kommer som brusetabletter, mens andre kun finnes i vanlig tablettform.

Som en generell regel virker både salicylater/NSAIDs og paracetamol godt på lettere smerter og feber. Ved hodepine eller andre lettere smerter i kroppen er paracetamol (Panodil

Ved muskelsmerter eller menstruasjonssmerter vil ofte ibuprofen virke godt. Hvis dette ikke fungerer, kan du prøve midler som naproksen eller diklofenak.

Hvilken type reseptfritt smertestillende bør jeg velge?

Som en generell regel skal du ikke bruke paracetamol hvis du:

Hvem skal ikke bruke paracetamol?

Som en generell regel skal du ikke bruke salicylater/NSAIDs hvis du:

Har en kjent allergi overfor enkelte salicylater/NSAIDs

Tar blodfortynnende medisin eller har en blødningsforstyrrelse

Har en kronisk betennelsessykdom i tarmen (

Hvem skal ikke bruke salicylater/NSAIDs?

Gjør deg kjent med vanlig dosering og eventuelle bivirkninger ved medikamentet

Følg de doseringsprinsipper som veiledningen på pakken tilsier

Salicylater/NSAIDs skal tas sammen med mat eller rikelig med drikke for å unngå eventuelle mageplager

Ikke ta reseptfrie medikamenter samtidig med annen medisin uten å ha fått avklart det med legen på forhånd

Ved merkbare bivirkninger eller allergiske reaksjoner må du ta kontakt med lege

Smertestillende, reseptfrie: Hvem skal ikke bruke paracetamol?

Vil du vite mer