Analabscess og analfistel

Hva er en analabscess og analfistel?

En abscess er en byll, det vil si en ansamling av betennelsesmaterie i et nydannet hulrom. En analabscess er derfor en byll under huden eller i kjertler rundt endetarmsåpningen. Den kan presentere seg som en rød, varm og som regel svært øm hevelse.

En analfistel er en kanal (falsk forbindelse) som har dannet seg mellom innsiden av endetarmen og huden rundt endetarmsåpningen. Som regel er utgangspunktet en analabscess. Hvis kanalen er åpen bare i den ene enden, kalles det en sinus (analsinus).

Analabscess og analfistel kan finnes uavhengig av hverandre, men de forekommer svært ofte sammen. En analabscess kan gi smerter i området, feber og redusert allmenntilstand. Fra en analfistel vil det renne væske, og dette kan være svært plagsomt fordi pasienten mangler kontroll over dette. I tillegg kan det oppstå sårhet og svie i huden rundt fistelåpningen.

Årsak

En analabscess (byll) skyldes infeksjon med bakterier. Dette er bakterier som har trengt gjennom slimhinnen eller huden, for eksempel gjennom en sprekkdannelse, og som har formert seg i et hulrom under overflaten.

Årsaken til analfistel er nesten alltid en tidligere abscess. Ved betennelse i abscessen kan pusset presse seg vei ut mot overflaten. Denne veien fra en byll og ut mot overflaten kalles en fistel, og den vil kunne bestå også etter at betennelsen er leget. Den kan bli inngangsport for senere infeksjoner.

Du er spesielt utsatt for å utvikle analabscess og analfistel dersom du lider av Crohns sykdom.

Diagnosen

Sykehistorien og funn av en byll eller en fistelåpning som det kommer fukt ut av, er tilstrekkelig til å stille diagnosen. Før en eventuell operasjon er det viktig for kirurgen å kartlegge forløpet av og dybden til en fistel. Det kan gjøres ved å føre inn en sonde gjennom åpningen i huden. Eventuelt kan det sprøytes inn kontrastvæske, eller det kan tas røntgenbilde for å fastlå hvor fistelen går. Under selve operasjonen kan det sprøytes fargevæske inn i fistelen for å kartlegge fistelens forløp. 

Ved hjelp av anoskopi, hvor det føres et kikkertinstrument opp i endetarmen, kan det i mange tilfeller være mulig å lokalisere den indre åpningen til en fistel.

Behandling

Målet med behandling av en abscess er å få åpnet den og tømt den så fullstendig som mulig. Målet med behandling av en analfistel er å få fjernet fistelen med så liten skade på endetarmens lukkemuskler som mulig. Behandlingen skal gi symptomlindring, unngå å påvirke tømmingen av avføring og forhindre nye infeksjoner.

Behandlingen går ut på å fjerne abscessen eller fistelen ved et kirurgisk inngrep. En abscess må åpnes, skjæres hull på. Åpningen må være så stor at det sikrer god tømning av abscessen. De fleste abscesser vil på denne måten tømme og lukke seg selv (over 60 prosent). Ved en akutt abscess benyttes også antibiotika som en del av behandlingen.

Det er viktig å behandle en abscess så tidlig som mulig. Dersom den rekker å lage fistler, er operasjonen mer komplisert, og sjansene for at plagene blir kroniske, øker betydelig.

Påviste fistler vil man forsøke å åpne og fjerne. Ulike teknikker anvendes. Det hender at slike inngrep er såvidt kompliserte at man for en periode må lage en såkalt stomi, det vil si at tarmen tømmer seg i en pose på magen. Dermed får endetarmen avlastning, og fistler/abscesser får bedre mulighet til å gro.

Innsprøyting av fettvev i huden rundt en fistel har vist seg å være en lovende metode for å få fistler til å gro. Kirurger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er blant de som utvikler og forsker på denne metoden. Dersom videre forskning bekrefter de lovende resultatene, kan man regne med at metoden også innføres ellers i landet.