Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Brystbrannsykdom - reflukssykdom

En slapp lukkemuskel mellom spiserøret og magesekken medfører at syre lekker opp i spiserøret. Det etser slimhinnen og gir symptomer som halsbrann, sure oppstøt, sviende smerter i mellomgulvet.

GERD
Årsaken til brystbrann er først og fremst en slapp lukkemuskel i overgangen mellom magesekk og spiserør.

Sist oppdatert:

31. mai 2024

Hva er brystbrannsykdom?

Magesekk med refluxproblemerMagesekk med refluxproblemer

Brystbrann oppstår ved at magesyre (saltsyre) fra magesekken (gastro) kommer opp i spiserøret (øsofagus), det vil si at syren forflytter seg motsatt "fartsretningen". Det at magesyre på denne måten strømmer feil vei eller "oppover/bakover" i fordøyelseskanalen, betegnes på fagspråket refluks.

Annonse

Det finnes mange navn på denne tilstanden. Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) er den medisinske termen på denne lidelsen. Noen kaller det bare reflukssykdom. For å gjøre tilstanden lettere å gjenkjenne, har vi valgt å kalle den brystbrannsykdom.

Tilstanden medfører altså brystbrann (noen sier halsbrann) og/eller sviende smerter i øvre del av magen eller nedre del av brystet. Nesten alle har vi opplevd brystbrann, så hva må til for å kalle det sykdom? Jo, sykdomsbetegnelsen innebærer at reflukssymptomene er så plagsomme at du opplever nedsatt livskvalitet og trenger behandling.

Ved reflukssykdom kan det foreligge betennelsesforandringer i slimhinnen i nedre del av spiserøret (øsofagitt), men hos over halvparten er slimhinnen helt normal ved undersøkelse.

Brystbrannsykdom forekommer hos 10-20 prosent av befolkningen. De fleste av disse har ingen synlig betennelse i spiserøret når det undersøkes med endoskopi.

Årsaker

Årsaken er først og fremst en slapp lukkemuskel i overgangen mellom magesekk og spiserør. Det medfører en unormal lekkasje av syre fra magesekken til spiserøret. Slimhinnen i magesekken tåler syren, mens slimhinnen i spiserøret ikke er laget for å tåle magesyren. Syren fører til brenning og svie, og hos noen kan dette fremkalle en betennelsestilstand i spiserøret, øsofagitt.

Enkelte faktorer gjør deg spesielt utsatt for å utvikle GØRS:

Mellomgulvsbrokk (hiatus hernie)Mellomgulvsbrokk (hiatus hernie)
  • Mellomgulvsbrokk (hiatus hernie). Dette er en tilstand med utposning av magesekken der den passerer gjennom mellomgulvsmuskelen (diafragma). Denne muskelen bidrar sammen med lukkemuskelen nederst i spiserøret til å stenge av magesekken slik at innhold derifra ikke kommer opp i spiserøret. Mellomgulvsbrokk finnes hos 50-70 prosent av de med brystbrannsykdom. Utposningen bidrar til å svekke lukkemekanismen.
  • Tilstander med økt trykk i magen, som for eksempel forstoppelse, graviditet, vektøkning og prostatabesvær.
  • Alkoholmisbruk og røyking.

Symptomer

Halsbrann/brystbrann er det dominerende symptomet. Symptomene opptrer vanligvis 30-60 minutter etter måltid. Plagene kan være så sjenerende at livskvaliteten reduseres - i dobbel forstand "forsures" tilværelsen, noe som har sammenheng med intensitet og hyppighet av brystbrann.

Sure oppstøt er nesten like hyppig. Det samme gjelder sviende smerter i øvre del av magen. Mange opplever økte plager ved fremoverbøying, tunge løft eller når de legger seg ned. Plagsom hoste kan være et problem hos noen. Brystsmerter forekommer, og de kan forveksles med hjertesykdom.

Store måltid, kaffe, te, alkohol, sure drikker, sure bær eller frukter kan provosere frem symptomene. Syrenøytraliserende midler gir rask lindring.

Uttalt betennelse i spiserøret kan gi tilleggssymptomer som svelgevansker og nattlig besvær.

Annonse

Diagnosen

I de fleste tilfeller stilles diagnosen på grunnlag av den typiske sykehistorien med brystbrann og sure oppstøt. Legeundersøkelsen avdekker sjelden noe unormalt, men det kan foreligge skade på tannemaljen hos noen etter langvarig reflukssykdom uten korrekt behandling. Disponerende faktorer som overvekt, forstoppelse, røyking, høyt alkoholinntak eller graviditet kan avdekkes. Laboratorieprøver har liten verdi.

I ukompliserte tilfeller hos pasienter med typiske symptomer kan man behandle symptomene, f.eks. med et sterkt syredempende middel (protonpumpehemmer) i ca. 4 uker, uten å gjøre ytterligere undersøkelser. Dersom symptomene forsvinner, tolkes testen som sannsynlig brystbrannsykdom.

Gastroskopi

GastroskopiGastroskopi

For å avklare om slimhinnen i spiserøret er skadet, kan det være nødvendig å inspisere innsiden av spiserøret og magesekken med gastroskopi. Spesielt er det aktuelt hos pasienter med langvarige eller moderate til sterke plager. Ved gastroskopi får man vurdert graden av slimhinneskade i spiserøret, avdekket eventuelle komplikasjoner og utelukket kreftsykdom i magesekk og spiserør. En ekstra grunn til å gjøre gastroskopi er at det kan være dårlig samsvar mellom symptomene og funn ved gastroskopi. Noen pasienter med alvorlig betennelse kan være omtrent uten symptomer, og motsatt kan pasienter med plagsom brystbrann ha helt normal slimhinne.

Færre enn halvparten av pasientene med gastroøsofageal reflukssykdom har slimhinneforandringer i spiserøret. Funn av betennelsesforandringer i slimhinnen kan tilsi behov for mer intens behandling. Gastroskopi er derfor viktig for å kunne planlegge best mulig behandling.

pH- og trykkmålinger

Dette er spesialundersøkelser som utføres ved å plassere en elektrode i nedre del av spiserøret. Hensikten er å kunne registrere syre som kommer opp i spiserøret, og samtidig undersøke trykkforholdene på stedet. Målingen av surhetsgraden (pH-måling) foregår vanligvis over 24 timer.

Måling av pH og trykk gjøres bare i spesielle tilfeller:

  • Der man overveier kirurgi
  • For å vurdere reflukspasienter med normal gastroskopi som ikke blir bedre av behandling med en protonpumpehemmer
  • For å dokumentere en reflukstilstand hos personer med utypiske brystsmerter, astma, kronisk hoste, heshet eller kronisk sår hals

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre symptomene, samt å hindre utvikling eller forverring av betennelse i spiserøret.

Brystbrannplagene kan i de fleste tilfeller behandles av pasienten selv eller ved hjelp av reseptbelagte medisiner - uten at du behøver å få utført gastroskopi. For de med milde til moderate plager holder det å ta slike medisiner ved behov, samt eventuelt forsøke tiltak som er oppført under egenbehandling. For de med mer uttalte plager trengs syrehemmende midler i fast daglig dose over en lengre periode, for eksempel åtte uker. Hvis denne behandlingen ikke gir kontroll over plagene, bør du kontakte legen og dere bør vurdere om du skal få utført gastroskopi. Har du brukt syrehemmende medisiner i mer enn 4 uker, lager magesekken ekstra magesyre og det er vanlig med forverring av plagene som starter 3-4 dager etter at behandlingen med syrehemmende medisiner er avsluttet. Disse plagene går over etter noen uker. Det er mulig å redusere risikoen for slike plager ved å gradvis trappe ned medisninenen før behandlingen avsluttes (gradvis lavere dose eller behandling hver 2. til 4. dag).

Annonse

Egenbehandling

Det er flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

  • Hev hodeenden av senga, og om du ligger på siden - velg å ligge på venstre arm. Det reduserer nattlig refluks
  • Unngå overvekt, eller dersom du er overvektig, forsøk å redusere vekten
  • Avstå fra sene og store kveldsmåltid da dette kan øke den nattlige syreproduksjonen
  • Unngå mat og drikke som forverrer plagene. Dette gjelder særlig sure drikker, sur fast føde, fet mat, sjokolade, kaffe og konsentrert alkohol (konjakk, akevitt, whisky). Eksempler på sure drikker og sur fast føde kan være kullsyreholdig drikke, juice, ripsbærsyltetøy.
  • Stump røyken. Nikotin synes å svekke den nedre lukkemuskelen i spiserøret
  • Unngå arbeidsstillinger som krever langvarig fremoverbøying
  • Bruk av tyggegummi gir økt produksjon av spytt og kan derfor være til hjelp

Medikamenter

Medikamenter benyttes ofte. De fleste klarer seg med syrenøytraliserende medisin som de tar ved behov, eventuelt regelmessig etter måltider. Midler som danner et beskyttende skumlag øverst i magen, er like bra som syrenøytraliserende medisiner. Du kan også kjøpe reseptfrie syrehemmere (H2-blokkere) eller legen din kan skrive ut resept på en H2-blokker eller en protonpumpehemmer - sistnevnte kan redusere syreproduksjonen helt.

Noen ganger kan en "kur" med medisiner roe ned tendensen til refluks slik at plagene ikke kommer tilbake. Andre er avhengige av å ta medisiner ved behov etter en slik kur. Da er et godt alternativ å bruke H2-hemmere siden de har raskt innsettende effekt og varer lengre enn syrenøytraliserende midler. Ved synlig syreskade i spiserøret (øsofagitt), kan noen trenge langvarig (livslang?) behandling mot brystbrannsykdom.

Kirurgi

Dersom man ikke kommer til målet med rådgivning og medikamenter, kan operasjon i sjeldne tilfeller være aktuelt. Ved operasjonen lages en ny lukkemekanisme i nedre del av spiserøret. I dag brukes kikkhullsteknikk, og resultatene er meget bra. Etter en slik operasjon opplever mange en del  ubehag ved at de f.eks. ikke klarer å rape. 

Annonse

Prognose

Tilstanden er kronisk med gode og dårlige perioder. Livsstilsendringer og eventuelt medikamenter kan gi langvarig bedring. Det er ikke uvanlig med tilbakefall, men da vet man gjerne hva som har hjulpet tidligere. 

Det kan oppstå enkelte komplikasjoner som følge av sykdommen:

  • Betennelse i spiserøret (se over)
  • Forsnevring i spiserøret på grunn av kronisk betennelse, noe som skjer svært sjelden
  • Noen studier har sett en mulig sammenheng mellom alvorlig astma og brystbrann. Det er usikkert hva som er årsaken og det er usikkert om det er en sikker sammenheng
  • Barrets øsofagus er et forstadium til kreft i spiserøret, men tilstanden forekommer sjelden.

Videoer av operasjon

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Gastroøsofageal reflukssykdom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Baird DC, Harker DJ, Karmes AS. Diagnosis and treatment of gastroesophageal reflux in infants and children. Am Fam Physician. 2015 Oct 15;92(8):705-717.
  2. Katzka DA, Kahrilas PJ. Advances in the diagnosis and management of gastroesophageal reflux disease. BMJ. 2020 Nov 23;371:m3786. PMID: 33229333. PubMed
  3. Maret-Ouda J, Markar SR, Lagergren J. Gastroesophageal Reflux Disease. JAMA. 2020;324(24):2565. PubMed
  4. Nguyen AD, Spechler SJ, Shuler MN, Souza RF, Dunbar KB. Unique Clinical Features of Los Angeles Grade D Esophagitis Suggest That Factors Other Than Gastroesophageal Reflux Contribute to its Pathogenesis. J Clin Gastroenterol. 2019;53(1):9-14. PubMed
  5. Eusebi LH, Ratnakumaran R, Yuan Y, Solaymani-Dodaran M, Bazzoli F, Ford AC. Global prevalence of, and risk factors for, gastro-oesophageal reflux symptoms: a meta-analysis. Gut. 2018;67(3):430-440.
  6. Chang AB, Lasserson TJ, Gaffney J, et al. Gastro-oesophageal reflux treatment for prolonged non-specific cough in children and adults. Cochrane Database Syst Rev, issue 1, 2011;CD004823. Cochrane (DOI)
  7. Kahrilas PJ, Howden CW, Hughes N, et al. Response of chronic cough to acid-suppressive therapy in patients with gastroesophageal reflux disease. Chest 2013 Mar;143(3):605-12 . pmid:23117307. PubMed
  8. Kahrilas PJ. Clinical manifestations and diagnosis of gastroesophageal reflux in adults. UpToDate, last updated Jul 15, 2022. www.uptodate.com
  9. Bujanda DE, Hachem C. Barrett's Esophagus. Mo Med. 2018 May-Jun;115(3):211-213. PMID: 30228724. PubMed
  10. Pandolfino JE. Helicobacter pylori and gastroesophageal reflux disease. UpToDate, last updated Jun 05, 2023. UpToDate
  11. Bytzer P, Jones R, Vakil N, Junghard O, Lind T, Wernersson B, Dent J. Limited ability of the proton-pump inhibitor test to identify patients with gastroesophageal reflux disease. Clin Gastroenterol Hepatol 2012;10: 1360-6. PubMed
  12. American Lung Association Asthma Clinical Research Centers, Mastronarde JG, Anthonisen NR, et al. Efficacy of esomeprazole for treatment of poorly controlled asthma. N Engl J Med. 2009;360:1487-1499. PubMed
  13. Katz PO, Gerson LB, Vela MF. Guidelines for the diagnosis and management of gastroesophageal reflux disease. Am J Gastroenterol. 2013;108(3):308-328.
  14. Gyawali CP, Kahrilas PJ, Savarino E, et al. Modern diagnosis of GERD: the Lyon Consensus. Gut. 2018;67(7):1351-1362.
  15. Farrell B, Pottie K, Thompson W et al. Deprescribing proton pump inhibitors: Evidence-based clinical practice guideline. Can Fam Physician. 2017 May;63(5):354-364. PMID: 28500192 PubMed
  16. Katz PO, et al. Guidelines for the diagnosis and management of gastroesophageal reflux disease published correction appears in Am J Gastroenterol. 2013;108(10): 1672. Am J Gastroenterol. 2013;108(3):308–328.
  17. Epstein D, Bojke L, Sculpher MJ. The reflux trial group. Laparoscopic fundoplication compared with medical management for gastro-oesophageal reflux disease: a cost effectiveness study. BMJ 2009; 338: b2576. BMJ (DOI)
  18. Grant AM, Boachie C, Cotton SC, et al. Clinical and economic evaluation of laparoscopic surgery compared with medical management for gastro-oesophageal reflux disease: 5-year follow-up of multicentre randomised trial (the REFLUX trial). Health Technol Assess 2013 Jun;17(22):1-167. doi: 10.3310/hta17220. DOI
  19. Galømiche J-P, Hatlebakk J, Attwood S, et al. Laparoscopic antireflux surgery vs esomeprazol treatment for chronic GERD. JAMA 2011; 305: 1969-77. Journal of the American Medical Association
  20. Xie Y, Bowe B, Yan Y, et al. Estimates of all cause mortality and cause specific mortality associated with proton pump inhibitors among US veterans: cohort study. BMJ 2019; 365: l1580. PMID: 31147311 PubMed
  21. Phupong V, Hanprasertpong T. Interventions for heartburn in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD011379.pub2 Cochrane (DOI)
  22. Matok I, Gorodischer R, Koren G et al. The safety of H(2)-blockers use during pregnancy. J Clin Pharmacol 2010; 50(1): 81-7. pmid:19789371 PubMed
  23. Gill SK, O'Brien L, Einarson TR, Koren G. The safety of proton pump inhibitors (PPIs) in pregnancy: a meta-analysis. Am J Gastroenterol 2009; 104(6): 1541. pmid:19491869 PubMed
  24. Hatlebakk JG, Emken BE, Glazkov V, Hoff DA, Hausken T. Correct use of proton pump inhibitors for gastro-oesophageal reflux disease. Tidsskr Nor Laegeforen 2013; 133: 43-46. pmid:23306993 PubMed
  25. Katz PO, Gerson LB, Vela MF. Guidelines for the diagnosis and management of gastroesophageal reflux disease. Am J Gastroenterol. 2013 Mar;108(3):308-28. PubMed
  26. Sigterman KE, van Pinxteren B, Bonis PA, Lau J, Numans ME. Short-term treatment with proton pump inhibitors, H2-receptor antagonists and prokinetics for gastro-oesophageal reflux disease-like symptoms and endoscopy negative reflux disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD002095. DOI: 10.1002/14651858.CD002095.pub5. DOI
  27. Teng M, Khoo AL, Zhao YJ et al. Meta-analysis of the effectiveness of esomeprazole in gastroesophageal reflux disease and Helicobacter pylori infection. J Clin Pharm Ther. 2015;40(4):368-75 PubMed
  28. Kang SJ, Jung HK, Tae CH, Kim SY, Lee KJ. On-demand Versus Continuous Maintenance Treatment of Gastroesophageal Reflux Disease With Proton Pump Inhibitors: A Systematic Review and Meta-analysis. J Neurogastroenterol Motil. 2022;28(1):5-14. PubMed
  29. Song H, Zhu J, Lu D. Long-term proton pump inhibitor (PPI) use and the development of gastric pre-malignant lesions. Cochrane Database of Syst Rev 2014; 12: CD010623. doi:10.1002/14651858.CD010623.pub2 DOI
  30. Freedberg DE, Kim LS, Yang YX. The risks and benefits of long-term use of proton pump inhibitors: expert review and best practice advice from the American Gastroenterological Association. Gastroenterology. 2017 Mar;152(4):706-15. PubMed
  31. Kiljander TO, Junghard O, Beckman O, Lind T. Effect of esomeprazole 40 mg once or twice daily on asthma: a randomized, placebo-controlled study. Am J Respir Crit Care Med 2010; 181: 1042-8. PubMed
  32. Garg SK, Gurusamy KS. Laparoscopic fundoplication surgery versus medical management for gastro-oesophageal reflux disease (GORD) in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2015;(11):CD003243. Cochrane (DOI)
  33. Grant AM, Cotton SC, Boachie C, et al. Minimal access surgery compared with medical management for gastro-oesophageal reflux disease: five year follow-up of a randomised controlled trial (REFLUX). BMJ 2013; 346: f1908. doi:10.1136/bmj.f1908 DOI
  34. American Lung Association Asthma Clinical Research Centers, Mastronarde JG, Anthonisen NR, et al. Efficacy of esomeprazole for treatment of poorly controlled asthma. N Engl J Med. 2009 Apr 9;360(15):1487-99. PubMed
  35. Shaheen NJ, Falk GW, Iyer PG, Gerson LB; American College of Gastroenterology. ACG Clinical Guideline: Diagnosis and Management of Barrett's Esophagus. Am J Gastroenterol. 2016 Jan;111(1):30-50; quiz 51. Epub 2015 Nov 3. Erratum in: Am J Gastroenterol. 2016 Jul;111(7):1077. PMID: 26526079. PubMed
  36. Maret-Ouda J, Wahlin K, Artama M, et al. Risk of Esophageal Adenocarcinoma After Antireflux Surgery in Patients With Gastroesophageal Reflux Disease in the Nordic Countries. JAMA Oncology 2018. doi:10.1001/jamaoncol.2018.3054 DOI
  37. Holmberg D, Santoni G, von Euler-Chelpin M, et al. Non-erosive gastro-oesophageal reflux disease and incidence of oesophageal adenocarcinoma in three Nordic countries: population based cohort study. BMJ 2023; 382: e076017. pmid:37704252 PubMed
  38. Panzuto F, Di GE, Capurso G et al. Large hiatal hernia in patients with iron deficiency anaemia: a prospective study on prevalence and treatment. Aliment Pharmacol Ther 2004; 19: 663-70. PubMed
  39. Zuckerman MJ, Carrion AF. Gastro-oesophageal reflux disease. BMJ Best Practice, last updated 26 Nov, 2019. bestpractice.bmj.com
  40. Kahrilas PJ. Medical management of gastroesophageal reflux disease in adults. UpToDate, last updated Sep 19, 2022. UpToDate
  41. Corazziari ES, Gasbarrini A, D`Alba L, et al. Poliprotect vs Omeprazole in the Relief of Heartburn, Epigastric Pain, and Burning in Patients Without Erosive Esophagitis and Gastroduodenal Lesions: A Randomized, Controlled Trial. Am J Gastroenterol. 2023. PMID: 37307528 PubMed
Annonse
Annonse