Mellomgulvsbrokk, diafragmabrokk

Mellomgulvsbrokk, diafragmabrokk

Normalt forløpet spiserøret gjennom bakre del av brysthulen fra svelget og ned til mellomgulvsmuskelen, diafragma, som er en flat muskel som skiller brysthulen fra magehulen. Like under mellomgulvet går spiserøret over i magesekken. Overgangen mellom spiserør og magesekk befinner seg i nivå med mellomgulvet. Her finner vi en lukkemuskel som skal forhindre at innhold fra magesekken kommer opp i spiserøret.

Et mellomgulvsbrokk betegnes på fagspråket et hiatus hernie eller diafragmahernie (hernie = brokk). Ved denne tilstanden er en del av magesekken trukket opp og befinner seg ovenfor mellomgulvet. Der danner denne delen av magesekken en utposning like like over mellomgulvet. 

90 til 95 prosent av alle mellomgulvsbrokk er av typen glidebrokk (se illustrasjonen). Øvre del av magesekken har "glidd" gjennom mellomgulvsåpningen og vider seg ut ovenfor mellomgulvsmuskelen i brysthulen. I sjeldne tilfeller er åpningen mellom magehulen og brysthulen så vid at andre organer i bukhulen også kan skli opp i brysthulen. Dette er såkalte paraøsofageale brokk (para = ved siden av, øsofagus = spiserøret) som foruten magesekken også kan bestå av tykktarm, tynntarm, bukhinne og/eller milt.

Vi antar at mellomgulvsbrokk er en ganske vanlig tilstand, men nøyaktige tall finnes ikke fordi tilstanden hos de fleste er uten symptomer.