Informasjon

Hemoroider

Hemoroider er utposninger av blodårer, det vil si en slags åreknuter i endetarmen. Typiske symptomer er blødning, smerte og synlig utposning i endetarmsåpningen.

Behandling av hemoroider avhenger av hva legen finner under undersøkelsen, men egenbehandling er viktig.

Hopp til innhold

Hva er hemoroider?

Hemoroider
Hemoroider

Hemoroider er utposninger av blodårer, det vil si en slags åreknuter i endetarmen. Typiske symptomer ved denne tilstanden er:

  • Blødning, smerte, analkløe og synlig utposning i endetarmsåpningen.
  • Blødningene kommer ofte i forbindelse med avføring. Det kan være dryppende blod, eller blod som spruter ned i toalettskålen.
  • Utposningen kan bestå av følbare kuler i endetarmen. Kulene kan forsvinne inn, eller de lar seg dytte inn etter tømning. Andre ganger dreier det seg om indre hemoroider som ikke kan kjennes.
  • Ikke alle har smerter.
  • Utløsende årsaker kan være forstoppelse, graviditet eller kraftig diaré

Vi regner at en tredel av befolkningen har hemoroider.

Inndeling av hemoroider

  1. Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men de kan påvises ved endoskopi
  2. Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  3. Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  4. Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved grad 1-2 hemoroider, mens slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved grad 3-4 hemoroider. Symptomer kommer og går. Det er ofte dårlig sammsvar mellom subjektive plager og objektive funn.

hemoroider
Animasjon av hemoroider

Årsak

Hemoroider er i utgangspunktet normale blodårer ("vaskulære puter") som befinner seg like innenfor endetarmsåpningen (i analkanalen). Av forskjellige grunner vil disse blodårene kunne pose seg ut, danne åreknuter, som vi betegner som hemoroider.

Årsaken til denne tilstanden er oftest ukjent. Økt trykk i blodårene som frakter blod tilbake til hjertet, venene, kan imidlertid gi hemoroider. Det er dette som er problemet hos gravide. Enkelte faktorer kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle hemoroider:

  • I de aller fleste tilfeller er det bagatellmessige årsaker
  • Tilstander som øker trykket i bukhulen, blant annet kraftig press ved tømning, forstoppelse, graviditet, langvarig ståing og tungt kroppsarbeid disponerer for økt venetrykk i endetarmen
  • Hemoroider kan unntaksvis oppstå som følge av skrumplever, svulster i buken, forstørret prostata og svulster i endetarmen

Hemoroider synes å oppstå som følge av økt trykk i blodårene i endetarmsområdet. Årsaken til det økte trykket kan være alder (gjennom et langt liv vil det i perioder eller som episoder være høyt trykk i endetarmen), diaré, graviditet, prostatabesvær (må presse på for å få tømt urinblæra), langvarig sitting, kraftig press mot endetarmen (f.eks. ved treg mage der man blir sittende lenge og presse hardt for å få ut noe).

Tradisjonelt har en oppfattet forstoppelse som en hyppig årsak til hemoroider. Men faktum er at det ikke finnes noen klar enighet blant forskerne om hvordan trykket i endetarmen øker ved forstoppelse og fører til utposninger av blodårene.

Diagnostikk

Undersøkelse av endetarmen
Undersøkelse av endetarmen

For å stille diagnosen kan det i tillegg til vanlig undersøkelse være aktuelt å foreta såkalt rektoskopi og anoskopi. Dette er undersøkelser hvor legen ser inn i endetarmen med et skop (rør). Legen kan på denne måten få bedre oversikt over hemoroidene, og han eller hun kan utelukke kreft i endetarmen eller nedre del av tykktarmen.

Det er viktig at legen undersøker endetarmen. Du bør ikke akseptere diagnosen hemoroider uten at legen har undersøkt endetarmen - helst ved både å kjenne inn med en finger og ved å se inn i tarmen (endoskopi). Innvendige hemoroider lar seg ikke avsløre ved bare å kjenne inn i endetarmen.

Behandling

Indikasjon for behandling av hemoroider baseres primært på dine subjektive plager. Valg av behandlingsmetode avhenger av hva legen finner. Hensikten med behandlingen er å lindre plagene og symptomene. Egenbehandling er imidlertid den viktigste og ofte den eneste behandlingen. Det er flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

Egenbehandling

  • Regelmessig mosjon og fysisk aktivitet er viktig
  • Unngå forstoppelse gjennom rikelig væskeinntak, fiberrik kost og gode avføringsvaner
  • Øv opp tarmen din til å tømme seg på faste tider, f.eks. etter frokost eller middag
  • Unngå langvarig trykking for å få ut avføring når du er på do - ikke sitt på toalettet og les aviser eller ukeblad!
  • Unngå tunge tak, løft og langvarig ståing
  • Avføringsmiddel som bløtgjør avføringen gir symptomlindring dersom du har smertefulle hemoroider
  • Dersom et større parti av endetarmen vrenger seg ut etter tømning av avføring, bør du dytte denne utposningen på plass så snart som mulig. Dette kan gjøres mens du sitter på do eller i sideleie med bøyde knær og hofter. Dopapir, hanske eller kompress med rikelig vaselin kan brukes

Lokalbehandling

Det er mulig å lokalbehandle med en salve som får blodårene til å trekke seg sammen, demper betennelse, lindrer ubehaget og reduserer kløen. Denne salven smøres på 2-3 ganger daglig i 1-2 uker. Det er viktig at salven føres et lite stykke (2 cm) opp/inn i endetarmen (med hanske) og får virke der. Stikkpiller er ofte mindre effektive fordi de raskt forsvinner inn i endetarmen og forbi det området der de skal virke.

Ved uttalt analkløe kan midlet kapsaicin være til hjelp. Selv om midlet gir en kortvarig, brennende fornemmelse etter påføring, så gir det gunstig effekt ved bruk over lengre tid, men 30% måtte i en studie slutte med preparatet på grunn av uttalt svie.

Kirurgiske metoder

Noen ganger kan blod levre seg i en smertefull kul ved endetarmsåpningen, ytre hemoroide. Behandlingen kan her innebære at legen lager et snitt i kulen slik at blodet kan tømmes ut.

Gummistrikksmetoden. En vanlig metode for fjerning av mellomstore hemoroider er å plassere et gummistrikk rundt "halsen" til hemoroiden. Det vil stanse blodforsyningen til hemoroiden, og den vil visne og falle av. Ved grad 2-hemoroider er dette den meste effektive og minst plagsomme kirurgiske metoden. Inngrepet utføres poliklinisk og uten bedøvelse. Opptil tre hemoroider kan behandles per seanse, men ubehaget øker dersom det er mer enn én behandlet hemoroide. Prosedyren kan gjentas med noen få ukers mellomrom. Behandlingen er vellykket hos 80%.

Hemoroidopeksi. Er en metode som særlig brukes i behandlingen av hemoroider som stikker ut gjennom analåpningen (prolaberte hemoroider). En "smultring" av slimhinnen fjernes 3-4 cm inne i endetarmskanalen, hvorved hemoroidene skrumper som følge av redusert blodforsyning. Prosedyren er mindre smertefull enn tradisjonell kirurgi, medfører kortere sykehusopphold og raskere konvalesens, og har like god helbredelsesrate, men det er økt risiko for tilbakefall og behov for ny operasjon senere.

Sprøytebehandling. Noen kirurger foretrekker å sprøyte inn et stoff som får blodårene som forsyner hemoroiden, til å tettes igjen. Også dette får hemoroiden til å visne og etter hvert falle av. Denne metoden er imidlertid ikke alltid like vellykket, og den krever stor erfaring fra legens side. I undersøkelser har man funnet at ca. 30% blir vellykket behandlet.

Åpen operasjon. Større og plagsomme hemoroider fjernes med operasjon. Kirurgisk fjerning medfører en del ubehag den første tiden etter inngrepet. Dette sammen med at det er høy risiko for tilbakefall, gjør at legene først og fremst anbefaler operasjon til dem som er mye plaget av sine hemoroider. Bare ca. 10% av dem som henvises til kirurgi, opereres på denne måten.

Nyere metoder. Hemoroider kan også behandles med en form for varmebehandling (fotokoagulasjon), infrarøde stråler eller frysebehandling (cryobehandling). Disse metodene egner seg best for de minste hemoroidene.

Valg av behandlingsmetode

Færre enn 10% av henviste pasienter trenger kirurg.

  • Grad 1
    • Behandles med avføringsmiddel og uparfymert salve. Milde steroidsalver (eks. Scheriproct®) kan benyttes i kortere perioder. Ved smerter brukes lokalbedøvende salver (eks. Xylocain®). I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke gummistrikkmetoden.
  • Grad 2
    • Denne typen hemoroider anbefales behandlet med gummistrikkmetoden.
  • Grad 2-3
    • Disse kan behandles med gummistrikkmetoden, men åpen operasjon med kirurgisk fjerning av hemoroidene eller hemoroidopeksi anbefales.
  • Grad 4
    • Er aktuelt ved store hemoroider eller ved komplikasjoner som blodpropp (trombose), sprekkdannelser (fissurer) og fistler - 
  • Hemoroider som det har dannet seg blodpropp i
    • Gir sterke smerter og behandles enten med kirurgisk fjerning i lokalbedøvelse eller med åpen operasjon i narkose

Prognose

Tilstanden er kronisk og stadig tilbakevendende. Dessverre er det slik at selv om du blir bedre og har lite besvær i lange perioder, er det en vedvarende svakhet i endetarmen som gjør at hemoroidene raskt kan dukke opp igjen etter en episode med økt trykk og press mot endetarmsåpningen. Noen vil med tiden oppleve at slimhinnen i endetarm/ endetarmsåpning "vrenger" seg ut, f.eks. i forbindelse med toalettbesøk. Da har du fått et såkalt endetarmsfremfall (anal- eller rektalprolaps). Hos enkelte blir dette så brysomt at legen vil anbefale operasjon.

Vil du vite mer?