Informasjon

Hemoroider

Temaside om Korona

Behandling

Indikasjon for behandling av hemoroider baseres primært på dine subjektive plager. Valg av behandlingsmetode avhenger av hva legen finner. Hensikten med behandlingen er å lindre plagene og symptomene. Egenbehandling er imidlertid den viktigste og ofte den eneste behandlingen. Det er flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

Egenbehandling

  • Regelmessig mosjon og fysisk aktivitet er viktig
  • Unngå forstoppelse gjennom rikelig væskeinntak, fiberrik kost og gode avføringsvaner
  • Øv opp tarmen din til å tømme seg på faste tider, f.eks. etter frokost eller middag
  • Unngå langvarig trykking for å få ut avføring når du er på do - ikke sitt på toalettet og les aviser eller ukeblad!
  • Unngå tunge tak, løft og langvarig ståing
  • Avføringsmiddel som bløtgjør avføringen gir symptomlindring dersom du har smertefulle hemoroider
  • Dersom et større parti av endetarmen vrenger seg ut etter tømning av avføring, bør du dytte denne utposningen på plass så snart som mulig. Dette kan gjøres mens du sitter på do eller i sideleie med bøyde knær og hofter. Dopapir, hanske eller kompress med rikelig vaselin kan brukes

Lokalbehandling

Det er mulig å lokalbehandle med en salve som får blodårene til å trekke seg sammen, demper betennelse, lindrer ubehaget og reduserer kløen. Denne salven smøres på 2-3 ganger daglig i 1-2 uker. Det er viktig at salven føres et lite stykke (2 cm) opp/inn i endetarmen (med hanske) og får virke der. Stikkpiller er ofte mindre effektive fordi de raskt forsvinner inn i endetarmen og forbi det området der de skal virke.

Ved uttalt analkløe kan midlet kapsaicin være til hjelp. Selv om midlet gir en kortvarig, brennende fornemmelse etter påføring, så gir det gunstig effekt ved bruk over lengre tid, men 30 prosent måtte i en studie slutte med preparatet på grunn av uttalt svie.

Kirurgiske metoder

Noen ganger kan blod levre seg i en smertefull kul ved endetarmsåpningen, ytre hemoroide. Behandlingen kan her innebære at legen lager et snitt i kulen slik at blodet kan tømmes ut.

Gummistrikksmetoden. En vanlig metode for fjerning av mellomstore hemoroider er å plassere et gummistrikk rundt "halsen" til hemoroiden. Det vil stanse blodforsyningen til hemoroiden, og den vil visne og falle av. Ved grad 2-hemoroider er dette den meste effektive og minst plagsomme kirurgiske metoden. Inngrepet utføres poliklinisk og uten bedøvelse. Opptil tre hemoroider kan behandles per seanse, men ubehaget øker dersom det er mer enn én behandlet hemoroide. Prosedyren kan gjentas med noen få ukers mellomrom. Behandlingen er vellykket hos 80 prosent.

Hemoroidopeksi. Er en metode som særlig brukes i behandlingen av hemoroider som stikker ut gjennom analåpningen (prolaberte hemoroider). En "smultring" av slimhinnen fjernes 3-4 cm inne i endetarmskanalen, hvorved hemoroidene skrumper som følge av redusert blodforsyning. Prosedyren er mindre smertefull enn tradisjonell kirurgi, medfører kortere sykehusopphold og raskere konvalesens, og har like god helbredelsesrate, men det er økt risiko for tilbakefall og behov for ny operasjon senere.

Sprøytebehandling. Noen kirurger foretrekker å sprøyte inn et stoff som får blodårene som forsyner hemoroiden, til å tettes igjen. Også dette får hemoroiden til å visne og etter hvert falle av. Denne metoden er imidlertid ikke alltid like vellykket, og den krever stor erfaring fra legens side. I undersøkelser har man funnet at ca. 30 prosent blir vellykket behandlet.

Åpen operasjon. Større og plagsomme hemoroider fjernes med operasjon. Kirurgisk fjerning medfører en del ubehag den første tiden etter inngrepet. Dette sammen med at det er høy risiko for tilbakefall, gjør at legene først og fremst anbefaler operasjon til dem som er mye plaget av sine hemoroider. Bare ca. 10 prosent av dem som henvises til kirurgi, opereres på denne måten.

Nyere metoder. Hemoroider kan også behandles med en form for varmebehandling (fotokoagulasjon), infrarøde stråler eller frysebehandling (cryobehandling). Disse metodene egner seg best for de minste hemoroidene.

Forrige side Neste side