Laparoskopisk fundoplikasjon for gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS)

Hva er gastroøsofageal reflukssykdom?

Magesekk med slapp lukkemekanisme

Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) er en tilstand der lukkemekanismen mellom magesekken og spiserøret ikke fungerer så godt slik at mageinnhold lekker opp i spiserøret. Siden mageinnholdet er surt, forårsaker dette plager som sure oppstøt, halsbrann, sviende smerter i øvre del av magen og i brystet. Dette skaper ubehag, og hos noen kan det sure innholdet irritere slimhinnen i nedre del av spiserøret slik at det oppstår betennelsesforandringer. Tilstanden behandles med livsstilsendringer,  syrenøytraliserende midler eller syrehemmende midler. I noen tilfeller er plagene så uttalte eller vanskelig å behandle at man vurderer kirurgi. Operasjonsmetoden som brukes, er i i de fleste tilfeller laparoskopisk fundoplikasjon.

Hva er laparoskopisk fundoplikasjon?

Fundoplikasjon er en operasjonsmetode der man trekker opp første del av magesekken og lager en slynge omkring nedre del av spiserøret. Man oppnår å lage en "vannlås" der mageinnhold som måtte lekke opp i nedre del av spiserøret, sjelden kommer forbi den slyngen eller knekken som er laget i nedre del av spiserøret. Tidligere ble inngrepet utført som åpen kirurgi, men nå for tiden utføres inngrepet nesten alltid laparoskopisk, dvs. ved kikkhullskirurgi.

Resultatene etter operasjonen er generelt gode, ca. 80 prosent eller mer av pasientene er godt fornøyde. Noen opplever imidlertid å få et mindre godt eller dårlig resultat. Dels ved at inngrepet har dårlig effekt på reflukstilstanden, dels ved at uønskede følgetilstander til operasjonen oppstår.

Inngrepet utføres noen steder som et dagkirurgisk inngrep. Det innebærer at du møter opp fastende om morgenen, og du kan reise hjem noen timer etter at inngrepet er utført.

Forundersøkelser

Operasjon er ikke noe man tyr til med en gang ved gastroøsofageal reflukssykdom. Det er kun aktuelt for pasienter med betydelige plager, og der medikamentell behandling ikke hjelper godt nok (etter minst ett år). Man vil noen ganger vurdere inngrepet for yngre mennesker som eventuelt vil ha et langt liv foran seg med disse plagene og med vedvarende medikamentbruk.

Forut for operasjon gjøres gastroskopi, det vil si man inspiserer nedre del av spiserøret for å se etter betennelsesforandringer (øsofagitt), tegn til sår eller om det foreligger andre forandringer. Det foretas også 24 timers pH-måling. Det er en undersøkelse der et tynt kateter føres ned i spiserøret via nesen. Tippen på kateteret vil befinne seg nederst i spiserøret, og den inneholder et instrument (en elektrode) som registerer surhetsgraden (pH) i denne delen av spiserøret. En melding om surhetsgraden sendes jevnlig til en liten datamaskin som du bærer på deg i den 24-timers perioden undersøkelsen varer. Ved hjelp av 24 timers pH-måling vil man få klarlagt grad og omfang av syrelekkasje til spiserøret. Enkelte varianter av utstyret som benyttes utfører også trykkmålinger.

Norske erfaringer

En studie fra Ullevål sykehus viste at 1-5 år etter operasjonen anga 95 prosent svært gode eller godt resultat av operasjonen - syreplagene var helt eller delvis borte. Fem prosent opplevde større komplikasjoner, mens 18 prosent hadde mindre komplikasjoner i operasjonssåret - som bylldannelse, siving, brokk, kosmetisk utilfredsstillende arr og sårsmerter. I gjennomsnitt var de opererte sykemeldt i vel 1 måned.

Svelgevansker var vanlig de første ukene etter operasjonen, men det var et vedvarende problem hos bare 4 prosent. I gjennomsnitt var svelgevanskene borte etter ca. 2 måneder. En stor andel av pasientene bemerket økt mengde luft i magen etter operasjonen, og mange syntes dette var plagsomt. I gjennomsnitt forsvant luftplagene etter 3-4 måneder, men hos ca. 30 prosent vedvarte luftplagene. Noen pasienter ble plaget med diaré etter inngrepet. Knappe halvparten kan ikke rape etter inngrepet, og tilsvarende mange kan ikke kaste opp - halvparten av de med disse plagene opplevde det som problematisk. Andre, men sjeldnere plager etter operasjonen, var smerter og ubehag, vekttap, økt tretthet, hikke, heshet, sårsmerter, rapelyder og kvalme.

Ca. 90 prosent ville anbefale operasjonen til andre, 5 prosent ville ikke anbefale operasjonen.