Hvorfor gjøres ERCP?

Før ERCP vil det vanligvis gjøres undersøkelser som ultralyd, CT og MRCP i utredningen av galleveier og bukspyttkjertel. Dette er undersøkelser som gjøres uten at man må trenge inn i deg med instrumenter, såkalte ikke-invasive undersøkelser. Men noen ganger er disse undersøkelsene utilstrekkelige, eller man ønsker i forbindelse med undersøkelsen også å foreta mindre kirurgiske inngrep, og da gjøres ERCP.

ERCP brukes for å finne og løsne gallesteiner i hovedgallegangen eller for å påvise innsnevringer i utførselsgangene - for eksempel på grunn av en svulst. Gallegangsåpningen til tarmen (papilla Vateri) kan utvides for at større steiner lettere kan passere ut. Eventuelt legges det inn et stent, en slags armering som hindrer at åpningen blir trang igjen.

Steiner kan knuses ved hjelp av en "knipetang". Trange partier etter arrdannelser kan blokkes ut. Ved skader på gallegangen kan det legges inn et kunstig stykke i den ødelagte delen av gallegangen, en såkalt endoprotese. Prosedyren kan også være aktuell ved usikkerhet om årsakene til gulsott eller ved noen tilfeller av betennelse i bukspyttkjertelen.  Pasienter med sykdom i bukspyttkjertelen blir av og til fulgt opp med ERCP-kontroller.