Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Laparoskopi, gynekologi

Undersøkelser

Kirurgi

NHI.no

Laparoskopi, kikkhullsoperasjon, kan være en diagnostisk undersøkelse, det vil si at man kun bruker metoden til å undersøke bukhulen for å se om man finner noe galt, for eksempel om det er en cyste på eggstokken, en avklemning av eggstokken eller egglederen, blødninger eller endometriose, blindtarmbetennelse.

I andre tilfeller kan metoden være operativ, det vil si at man opererer gjennom kikkhullet. Eksempel på operasjoner som kan utføres i underlivet, er å fjerne sammenvoksninger, fjerne graviditet utenfor livmoren, operere eller fjerne eggledere, eggstokker, cyster, eller muskelknuter. Noen ganger kan det være aktuelt med større laparoskopiske inngrep (f.eks. laparoskopisk veiledet fjerning av livmoren).

Laparoskopisk teknikk brukes også ved blindtarmoperasjoner, galleoperasjoner, brokkoperasjoner, fedmeoperasjoner og et stort antall av andre typer inngrep i bukhulen.

Fordelene med laparoskopisk kirurgi sammenlignet med en vanlig operasjon er at du får mindre arr på magen, som regel mindre smerter, færre komplikasjoner, kortere sykmeldingstid og mindre risiko for sammenvoksninger etter inngrepet.

Inngrepet utføres som regel i full narkose. Urinblæren skal være tømt før operasjonen. Ved lengrevarende operasjoner blir det lagt inn et kateter i blæren, slik at den er tom under hele operasjonen. Et hjelpeinstrument kan settes inn i livmoren slik at man kan bevege den under inngrepet.

Det lages et lite snitt i navlen og bukhulen blåses opp og fylles med karbondioksyd. Laparoskopet, som er et tynt rør eller en slags "kikkert" med videotilknytning, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via en TV-skjerm kan legen inspisere bukhulen og undersøke livmoren, eggstokker og eggledere. Ved operative inngrep trenger legen som regel flere hjelpeinstrumenter, det lages derfor i blant 2-3 små snitt nedenfor og til siden for navlen.

Operasjon i underlivet

Det er færre komplikasjoner ved laparoskopi enn ved tradisjonell åpen kirurgi. Iblant kan det være vanskelig å gjennomføre operasjonen via laparoskop. Det kan være mange sammenvoksninger i bukhulen, eller at operasjonen blir vanskeligere enn forventet. I disse tilfellene kan man i samme narkose skifte over til en vanlig åpen operasjon. Du må da regne med å måtte bli på sykehuset noen dager.

En sjelden gang kan det ved laparoskopi inntreffe skade på andre organer, eller sykdommen er av en slik art at kirurgen trenger mer plass for å kunne utføre operasjonen tilfredsstillende. Det lages da et vanlig kirurgisk snitt og inngrepet blir en åpen operasjon.

Under eller etter inngrepet kan det i sjeldne tilfeller forekomme blødninger eller infeksjoner.

Komplikasjoner

Selve operasjonsdagen kan du drikke og spise dersom du ikke er kvalm og kaster opp. Du bør unngå alkoholholdige drikker første døgn.

En til to timer etter operasjonen kan du drikke og spise - og i de fleste tilfeller kan du stå opp av sengen.

Før hjemreise vil du vanligvis få beskjed om hva som ble funnet og gjort under operasjonen. Ofte reiser du hjem samme dag, men i blant kan det bli nødvendig å ligge på avdelingen en dag eller to. Det er ønskelig at du ikke er alene det første døgnet etter operasjonen. Litt blødning fra skjeden er vanlig. De første dagene kan du føle deg oppblåst i magen og eventuelt ha vondt i skuldrene. Dette skyldes irritasjon fra gjenværende gass i bukhulen og kan oftest lindres med reseptfrie, smertestillende tabletter.

Du kan vanligvis gjenoppta fysisk trening etter 3-7 dager. Egenmelding på inntil 3 dager er oftest nok. Ved behov vil du ved hjemreise få sykmelding (mer enn 7-10 dager er sjelden nødvendig). Du skal ikke ligge i sengen, men være fysisk aktiv.

Sår(ene) på magen er sydd med selvoppløselig tråd og dekket med hudplaster. Du kan dusje. Plasteret bør skiftes dersom det blir vått eller gjennomtrukket av blod. Når sårene er tørre, kan plasteret fjernes helt - vanligvis etter 2-5 dager. En eventuelt synlig knute som klør, kan klippes bort. Rens såret med vann eller vanlig rensevæske fra apotek hvis såret væsker.

Dersom det ved inngrepet er sendt materiale til mikroskopisk undersøkelse, foreligger vanligvis svar etter 2-4 uker. Du blir kontaktet direkte fra sykehuset dersom svaret tilsier videre undersøkelse eller behandling. Din egen lege får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Laparoskopi, gynekologi: Komplikasjoner