Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Smerter og smertebehandling

 Praktisk gjennomføring av smertebehandlingen

Smertebehandling, praktisk gjennomføring

Morfin og bivirkninger

Morfin, den siste tiden

Vil du vite mer

Smertebehandling, morfin

Behandlingsmetoder

Kreft

NHI.no

Morfin er ett av flere smertestillende stoffer som utvinnes av saften fra opiumvalmuens kapsel. Gjennom flere hundre år har morfin vært det sterkeste smertestillende stoffet som er tilgjengelig. Ved siden av smerte demper det også hoste, åndenød og diaré. Smerte blir lindret gjennom virkning på spesielle nervestrukturer i hjernen og ryggmargen.

Morfin er et narkotisk stoff, men det betyr ikke at den som tar det blir narkoman. Det har avgjørende betydning for virkningen i hvilken hensikt brukeren tar morfin:

I ulovlig ikke­-medisinsk bruk tas morfin oftest som injeksjon med sprøyte for å oppnå rus. For å oppnå rus kreves høyere og høyere doser. Den narkomanes adferd er preget av den stadige jakten etter mer stoff. Svært mange mister dessverre kontrollen over forskjellen på rusdose og overdose med fatale følger for brukeren.

Tar brukeren morfin i smertelindrende hensikt, er det smertelindring som er målet, og ikke rus. Morfin gis vanligvis som depottabletter, ikke som injeksjon med sprøyte. De få som merker tendens til rusvirkning, synes det er ubehagelig. Så lenge behandlingen ledes av kvalifisert lege, er det liten sjanse for farlig overdosering. Sjansen for at en pasient som tar morfin mot kreftsmerter skal utvikle misbruk og bli narkoman, er derfor svært liten. Dette er vitenskapelig dokumentert i store internasjonale undersøkelser.

Morfin

Pasienter som har stått fast på morfin i mer enn to uker, bør ikke bråstoppe behandlingen. I såfall er det store sjanser for at de blir rammet av abstinensfenomener som svettetokter, hurtig puls, skjelvinger og diaré. Disse skyldes at pasienten har utviklet fysisk avhengighet som er noe annet enn psykisk avhengighet eller narkomani. Dersom årsaken til smertene er borte, kan behandlingen avvikles problemfritt ved at morfindosen nedtrappes i løpet av syv til ti dager.

Avhengighet

Det er viktig å komme i gang med god smertelindring på et tidlig tidspunkt for å unngå unødige problemer med utvikling av kroniske smerter. For mange pasienter er morfin selve fundamentet i denne behandlingen, og det vil følge dem gjennom lang tid. Morfinbrukeren kan derfor være alt fra kreftpasienten som fortsatt er i fullt arbeid, til den døende som takket være morfin kan få en verdig, smertefri og fredfylt slutt på livet.

Mye tyder på at riktig bruk av morfin forlenger kreftpasientens liv fordi han/hun blir smertelindret, og dermed i stand til å hvile, sove, spise og være mer i aktivitet.

Startes god smertelindring i rett tid, er det stor sjanse for varig god lindring. Etterhvert som sykdommen utvikler seg, trengs kanskje mer morfin. Men doseøkning kan nesten alltid skje uten at bivirkningene blir mer plagsomme. Heldigvis: «Det finnes ingen maksimaldose for morfin, så lenge som doseøkning leder til bedret smertelindring og pasienten ikke utvikler uakseptable bivirkninger». Å vente for lenge med å sette i gang smertelindring er galt. Prisen er redusert livskvalitet på grunn av smerter som etter hvert blir vanskeligere å behandle.

Smerteintensiteten og behovet for smertestillende medikamenter kan variere i forløpet av sykdommen. Det er ikke uvanlig at pasienter som får lindrende strålebehandling, kan trappe ned eller slutte helt med morfin. I såfall er det viktig å bruke noen dager på denne nedtrappingen. Hvis ikke, risikerer man plagsomme abstinenssymptomer som resultat av at kroppen har utviklet fysisk avhengighet av morfin.

Morfin i kreftbehandlingen

Morfin er best mot dype, verkende smerter. Sitter smerten i skjelettet, bør morfin kombineres med en perifertvirkende smertestillende medisin. Ved muskel­ og hudsmerter virker morfin enda mindre smertestillende, og ved nervesmerter (neuralgier) er det lite virksomt.

Indikasjoner

Vanligvis gis morfinbehandlingen som enten tabletter, kapsler eller mikstur. Behandling i form av morfinplaster er noen ganger aktuelt av ulike årsaker. Sprøytebehandling av kroniske smerter er ubekvemt, og skal reserveres for akutte nødsituasjoner i smertebehandling. Smertepumpe er en måte å tilføre smertestillende kontinuerlig via en tynn nål som sitter i underhuden. Det kan være aktuelt i tilfeller der en ikke kommer i mål med andre måter å gi smertebehandling på. Morfin kan også gis epiduralt i særlige tilfeller.

Inntaket

Dersom kreft vokser og sprer seg til andre organer, kan dette resultere i mer smerter. For å holde smerten i sjakk trengs det større dose morfin. Pasienter med stabil sykdom, det vil si uten særlig vekst og spredning av kreften, har vist at de greier seg uten doseøkning over lang tid.

Noen mennesker trenger høyere doser enn andre. Dette har mange årsaker. Sykdomsaktiviteten og smerteintensiteten den medfører, hvilken type smerte man behandler, smertetoleransen, alder, kjønn, kroppsvekt, sosial og kulturell bakgrunn, og ikke minst pasientens evne til å mobilisere smertestillende stoffer fra egne ressurser, har alle betydning for nødvendig morfindose. Det er også individuelle forskjeller på hvor mye kroppen kan nyttegjøre seg smertelindring av en viss morfindose. Det er svært viktig at behandleren tar hensyn til disse individuelle faktorene når medisin skal doseres. Som nevnt er det også viktig at man har kommet i gang tidsnok, slik at ikke smerten har utviklet seg til en kronisk smerte som er vanskelig å lindre med ”normale" morfindoser.

Morfin er lite giftig dersom det brukes riktig, hvilket blant annet betyr gradvis doseøkning. For personer som ikke bruker morfin, kan dosen du gradvis har opparbeidet toleranse til i verste fall være dødelig. Det er derfor avgjørende å sikre at medisinene oppbevares på et utilgjengelig og sikkert sted i hjemmet.

Bivirkninger kan være begrensende for å dosere nok morfin, særlig i starten av behandlingen. Bivirkningsproblemene avtar etter hvert. Livsviktige organer som hjerte, lever, nyrer og andre tåler morfin godt. Noen få pasienter trenger, og tåler, flere tusen milligram morfin daglig for å forbli godt smertelindret. 

Effekten

Morfin kan tas enten til eller utenom måltider. Særlig i starten av behandlingen, kan samtidig behandling med blant annet beroligende midler gi økt døsighet og innvirkning på åndedrettet. Noen legemidler vil kunne redusere virkningen av morfin slik at du trenger større dose, det er viktig å opplyse legen din om hvilke andre medisiner du bruker ved oppstart av smertestillende behandling med morfin.

Hvis inntak av alkohol ikke gir noe ubehag, er det ikke nødvendig å fraråde bruk av alkohol. Hos noen kan alkohol i likhet med beroligende midler øke morfinets bivirkninger på bevisstheten, og for eksempel lede til økt døsighet og forvirring. Noen kreftpasienter vil erfare endret smaksopplevelse av mat og drikke, slik også av alkohol.

Smertebehandling, morfin: Indikasjoner

Vil du vite mer