Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Strålebehandling, bivirkninger

Strålebehandling mot brysthulen eller brystene

Strålebehandling, brysthule og bryster

Strålebehandling, hode og hals

Strålebehandling, mage eller bekken

Vil du vite mer

Strålebehandling, forberedelser

Behandlingsmetoder

Kreft

NHI.no

Strålebehandling (radioterapi) anvender høyenergi stråler, vanligvis røntgenstråler, til å drepe kreftceller. Det er en form for lokalbehandling. Bare celler i det området som strålene rettes mot, blir drept og ingen andre. Kreftceller er mer følsomme for strålebehandling enn normale celler, og flere av dem vil bli drept. Normale celler som påvirkes, vil vanligvis reparere seg selv og komme seg i igjen ganske raskt.

Animasjon om Intensitetsmodulert stråleterapi (IMRT)

Bivirkninger som forekommer under behandlingen, er vanligvis forbigående. Det er dog en risiko for langtids- eller varige følger av strålebehandling. Legen som er ansvarlig for strålebehandlingen (onkologen), vil kunne informere deg om behandlingen du får, hvordan den kan påvirke deg og om mulige senvirkninger.

Hva er strålebehandling?

Strålebehandling gis vanligvis ved hjelp av store maskiner som produserer røntgenstråler. Noen ganger brukes såkalte gammastråler eller elektroner. Du vil ligge på en behandlingsbenk, og maskinen vil bli siktet inn nøyaktig mot det området som skal behandles, ofte fra flere vinkler. Behandlingen tar fra sekunder til få minutter, og den er smertefri. Den samlede behandlingen består nesten alltid av en serie med daglige behandlinger, såkalt fraksjonert (oppdelt) behandling.

Før behandlingsstart må strålebehandlingen planlegges nøye.

Hvordan gis strålebehandlingen?

Alle som skal ha strålebehandling, trenger en behandlingsplan som er utviklet spesielt for dem. Nøye planlegging sikrer at behandlingsfeltet omfatter hele kreftsvulsten og unngår livsviktige organer som hjertet og ryggmargen. Planleggingen foregår noe ulikt for ulike typer strålebehandling. 

Ofte er det nødvendig med CT-undersøkelse som del av planleggingen, en lege tegner så inn på CT, MR eller eventuelt PET-bildene området som skal bestråles. Deretter beregnes hvordan stråledosen skal gis for å oppnå ønsket stråledose til svulsten og minst mulig til det friske vevet rundt. Stråleterapeuten og legen beregner som regel stråledosen ved hjelp av en datamaskin. Skal du ha 

, må det i tillegg lages en form eller maske som sikrer at hodet blir liggende helt i ro under strålebehandlingene (fiksering).

Du kan bli tatt inn til simulator for videre planlegging. 

Planlegging av strålebehandling

En stråleterapeut, en ekspert på betjening av stråleutstyr, gjennomfører som regel denne delen av planleggingen. Når du møter opp til planleggingen på simulator, vil stråleterapeuten forklare deg hva som vil skje. Vanligvis vil du bli bedt om å kle av deg på den delen av kroppen som skal behandles. Du legger deg ned på simulator-benken og blir bedt om å ligge helt i ro. Stillingen vil være den samme som du skal ligge i under behandlingen. Et røntgenapparat brukes for å gjennomlyse og finne området som skal strålebehandles. Lyset i rommet kan også bli slått av og på under utprøvingen.

Behandlingsfeltet vil bli markert med tusjmerker på huden din. Disse markeringene blir værende og fungerer som kontrollpunkter under strålebehandlingen og senere dersom flere behandlinger behøves i fremtiden. Merkene må ikke fjernes før behandlingen er avsluttet. Hvis du skal ha behandling mot hode eller hals, vil merkene gjøres på formen/ masken.

Behandlingen kan starte umiddelbart etter at planleggingen er gjort, eller det kan gå noen dager. I noen tilfeller behøves flere tester før planleggingen er fullført. Slike utprøvinger tar mellom en halv til én time eller mer.

Noen ganger gjøres endringer i behandlingsplanen underveis i behandlingene, for eksempel at man gjør behandlingsfeltet mindre. I slike tilfeller kan det være nødvendig at du må i simulator igjen. En slik forandring i planen er ganske vanlig og betyr ikke at noe er galt.

Hva skjer på simulator?

Hvilken type maskin som brukes, avhenger av mange ting, blant annet hvilken del av kroppen din som skal behandles, og hvorfor man gir behandling.

Valg av strålemaskin

I noen tilfeller er det nok med én enkelt behandling, men oftere trenger du en serie med behandlinger, noe som betegnes fraksjoner, over flere uker. Antall behandlinger bestemmes av flere forhold, blant annet hvilken sykdom du har og hvilket omfang den har. Basert på kunnskap om hvor godt strålebehandlingen virker, og hvilke skadevirkninger den kan ha ved din type sykdom, beregnes stråledosene og antall fraksjoner.

De fleste møter til daglige behandlinger fra mandag til fredag, men noen ganger gis behandlingen kun en gang, eller bare en eller to ganger i uken. Det hender også at behandling kan gis flere ganger om dagen. En strålebehandlingskur kan vare opptil seks uker, men dette er individuelt.

De fleste får poliklinisk strålebehandling, det vil si de er ikke inneliggende, men kommer til sykehuset for hver behandling. Staben ved stråleavdelingen på ditt sykehus vil forklare deg detaljene om hvordan behandlingen skal foregå, og du vil få timeavtaler for når du skal møte. Det er viktig at du ikke mister noen behandlingsdager.

Hvor mange behandlinger skal jeg ha?

Om nødvendig må du kle av deg på det området av kroppen som skal behandles. Du legger deg ned på benken og stråleterapeuten kontrollerer at du ligger riktig i forhold til merkene på huden din, og stiller inn maskinen. Forberedelsene tar ofte lengre tid enn selve strålingen. Når stråleterapeuten er ferdig med innstillingene, forlater han eller hun rommet og setter på strålene. Du merker ingenting under behandlingen. Hver behandling tar rundt 10 til 15 minutter, men selve strålingen varer kun et par minutter (noen ganger enda kortere) og er smertefri.

Stråleterapeuten vil følge med deg på en TV-skjerm og/eller gjennom et vindu. Dere kan snakke sammen gjennom et høyttaleranlegg. Du må ligge helt stille de få minuttene (sekundene) behandlingen varer, men du kan puste og svelge normalt. Maskinen beveger seg rundt deg under behandlingen, eller stråleterapeuten kommer inn og forandrer på din eller maskinens posisjon.

Strålebehandlingen har ingen innvirkning på deg som gjør at du ikke kan omgås andre mennesker.

Hva skjer når jeg kommer til behandling?

Du kan dusje eller bade i perioden du får strålebehandling, men bruk helst en uparfymert såpe, for eksempel Neutrogena eller Lactacyd (fås kjøpt på apotek). Bruk lunkent vann ved vask av området som får strålebehandling, varmt vann tørker ut huden mer. Ikke frotter huden i strålefeltet, men klapp huden tørr. Vær også forsiktig med tegningene på huden.

Personlig hygiene

Dersom du går til poliklinisk strålebehandling, skal du regelmessig til legekontroll ved kreftavdelingens poliklinikk. Hvis du har noen spørsmål, kan det være lurt å skrive dem ned for ikke å glemme dem.

Legebesøk

Strålebehandling

--&gt; https://www.dsa.no/filer/78dea52c75.pdf

Heikkilä IE, Jørgensen TD, Kofstadmoen H, Bjerke H. Veileder om stråleterapi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder Nr. 6, Østerås: Statens strålevern, 2018. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Radiation therapy techniques in cancer treatment

Mitin, T. Radiation therapy techniques in cancer treatment. UpToDate, last updated Aug 2017. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28863385[uid]

Strøm T, Harrison LB, guillano AR et al. Tumour radiosensitivity is associated with immune activation in solid tumours. Eur J Cancer 2017; 84: 304-14. pmid:28863385 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27993569[uid]

Scott JG, Berglund A, Schell MJ et al. A genome-based model for adjusting radiotherapy dose (GARD): a retrospective, cohort-based study. Lancet Oncol 2017; 18: 202-11. pmid:27993569 

Gerber De, Chan TA. Recent advances in radiation therapy. Am Fam Physician 2008; 78: 1254-62.. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23212681[uid]

Ahmad S, Duke S, Jena R et al. Advances in radiotherapy. BMJ 2012; 345: e7765. pmid:23212681 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30032822[uid]

Brustugun OT, Grønberg BH, Fjellbirkeland L et al. Substantial nation-wide improvement in lung cancer relative survival in Norway from 2000 to 2016. Lung Cancer 2018; 122: 138-45. pmid:30032822 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1276/Seneffekter%20etter%20kreftbehandling-IS-2551.pdf

Helsedirektoratet. Seneffekter etter kreftbehandling. Faglige råd. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS-2551 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29135175[uid]

Reinertsen KV, Loge JH, Brekke M, Kiserud CE. Kronisk tretthet hos voksne kreftoverlevere. Tidsskr Nor Legeforen 2017. pmid:29135175 

Strålebehandling, forberedelser: Hva skjer når jeg kommer til behandling?

Vil du vite mer