Strålebehandling mot hode og hals

Hode og hals inneholder mange ulike organer. Virkninger og bivirkninger vil variere med hvilket område som behandles. Behandling mot hjernen gir for eksempel andre virkninger enn de du får ved behandling mot stemmebåndene. Følgende er en generell orientering. Du vil få mer konkret informasjon om ditt behandlingsopplegg fra legen, stråleterapeuten eller sykepleieren.

Behovet for strålebehandling

Risikoen for tilbakefall etter et kirurgisk inngrep alene, varierer avhengig av hvor svulsten sitter. Grunnen er at det kan sitte sykdom usynlig for det blotte øyet igjen utenfor det området det er skåret i, eventuelt kan det være mikroskopisk sykdom i lymfeknutene på halsen. Hvis dette ikke bestråles, kan du få tilbakefall i løpet av noen måneder. Noen svulster har utviklet seg for langt til å kunne opereres. I disse tilfellene vil bli strålebehandling alene eller før en operasjon være aktuelt.

Oftest gis behandlingen i form av ekstern strålebehandling, det vil si at du bestråles fra utsiden. For å begrense omfanget av bestrålt vev, hender det at man plasserer radioaktive kilder inne i svulsten og gir strålebehandling innenfra. Dette kalles brakyterapi.

Behandlingsopplegget varierer fra pasient til pasient, avhengig av hvor utbredt sykdommen er.

Fiksering

Å lage en form eller maske er en del av planleggingsprosessen.

Hodet er et av de vanskeligste områdene av kroppen å holde stille, selv for en kort stund. Derfor lages det en form eller maske som skal fungere som en støtte for deg under selve strålingen. Masken blir festet til behandlingsbordet slik at de som har ansvaret for strålebehandlingen kan forsikre seg om at du ligger likt fra gang til gang. Påtegningen av strålefeltet skjer på masken og ikke i ansiktet.

Masken blir varmet i et vannbad på 70°C, da blir den myk og formbar før den legges over ansiktet ditt. I løpet av noen få minutter kjøles temperaturen ned, og masken stivner i en form tilpasset hodet. Denne masken er ikke tett, det ses til at du får rom til å puste. Det kan være vanskelig å tilpasse en maske dersom du har skjegg eller bart, derfor er det ofte nødvendig å barbere av det før avstøpningen tas.

CT doseplan

CT-doseplan er som en røntgenundersøkelse som gir en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar fra ½ til 1 time. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde. Du vil få noen tusjstreker på masken og/eller huden som du må passe på å beholde fram til simulator. Når du er ferdig med CT-doseplan, vil du få time til simulator noen dager etter.

Simulator

Prosedyren på simulator varer fra 1/2 til 2 timer og gjøres ved hjelp av røntgen og gjennomlysning, hvor legen bestemmer hvor store strålefeltene skal være. Strålefeltet avmerkes med tusj på masken og huden nedenfor masken.

Behandlingen

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Som regel varer innstilling og behandling kun noen minutter hver gang (10-20 minutter). Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).

Bivirkninger

Du kan oppleve noen av de vanlige bivirkningene med strålebehandling som tretthet og kvalme. Det kan også forekomme spesifikke bivirkninger som vanligvis opptrer to til tre uker etter at behandlingen har begynt. Noen av disse, som vansker med å svelge og snakke, skyldes reaksjoner inne i munnen eller halsen av samme grunn som det kan oppstå på huden. Disse reaksjonene opptrer bare dersom dette området bestråles.

Behandling av hjernen forårsaker alltid tretthet og tap av hår fra hodet.

Håravfall

Alt hår i behandlingsfeltet vil etter hvert falle av. Hårtapet er vanligvis forbigående og nytt hår vokser ut i løpet av månedene etter at behandlingen er slutt. For noen er hårtapet varig, det avhenger av stråledosen du har mottatt.

Hvis du får behandling mot hjernen, kan du fortsette å vaske håret som vanlig, men du skal behandle hodebunnen forsiktig og ikke bruk en varm hårtørker.

Huden din kan bli svært ømfintlig, og du bør ikke utsette den for sol eller kald vind. Bruk skjerf, lue, skyggelue eller hatt for å beskytte det området som behandles. Dersom nakken eller halsen er sår, dekk området med et mykt skjerf, ikke bruk skjorte med trang snipp eller slips. Ikke legg varmtvannsflasker eller ispakker på behandlingsområdet.

I behandlingsperioden må du unngå å sole det bestrålte området. I løpet av det kommende året bør du dekke til det bestrålte området eller bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor (faktor 20-30).

Hudforandringer

Huden i det behandlede området blir ofte rød, tørr og føles øm og sår. Det kan være fornuftig at du vasker deg med lunkent vann og bare klapper deg tørr med en håndduk. Ved stråling mot ansiktet kan du barbere deg med en elektrisk barbermaskin, men vær forsiktig med barbering med skum og høvel. Ikke bruk etterbarberingsvann eller andre kremer eller lotioner. Kvinner bør ikke bruke sminke. Om nødvendig kan legen skrive ut resept på en krem som kan lindre hudreaksjonen.

Mat og drikke

Behandling mot ansiktet eller halsen kan gi sårhet i munnen og halsen, endringer i smaksansen, nedsatt produksjon av spytt og vansker med å svelge. Alt dette kan påvirke dine evner til å spise og drikke i en tid da det er viktig at du spiser godt. Følgende kan være nyttige praktiske råd:

• Spis små og hyppige måltid, gjerne fem til seks ganger daglig
• Spis bløt, fuktig mat som eggerøre, omelett, potetstappe, supper, pasta, cottage cheese, fisk, grøt. Bruk sauser og kjøttkraft for å gjøre maten lettere å svelge
• Drikk ekstra væske, særlig melk
• Drikk høyenergi drikker som tilskudd til måltidene
• Unngå svært varm mat og sterkt krydret mat. Sure drikker kan svi. Grov, tørr mat som ristet brød og kjeks, kan øke sårheten i munnhulen
• Unngå alkohol, særlig konsentrert alkohol (som konjakk). Om du føler for å ta en øl av og til, burde det gå bra
• Ikke røyk, det kan redusere virkningen av behandlingen

Munnstell

Strålebehandling kan gjøre munnen din tørr og sår. I tillegg kommer at mange samtidig behandles med kortison for å dempe bivirkningene av strålebehandling mot hjernen. Kortison kan gi soppinfeksjon i munnhulen. Derfor er det viktig at du holder munnen ren. God munnhygiene kan bidra til å forebygge infeksjon og kan gjøre tygging og svelging mindre smertefullt.

Du bør fortsette å pusse tennene dine regelmessig, men bruk en myk tannbørste og puss forsiktig. Har du tannproteser, bør disse rengjøres på vanlig måte.

Munnskyll kan hjelpe til å holde munnen ren og fuktig. Spør lege, stråleterapeut eller sykepleier om det er noen bestemt type de anbefaler.

Noen synes at sårheten lindres ved å nippe til et glass varmt vann med to tabletter med oppløselig paracetamol i. Gjør du det en halvtime før du skal spise, kan det bli lettere for deg å svelge. Pass på at du ikke overskrider øvre grense for inntak av paracetamol per døgn.

Foreligger soppinfeksjon, kan legen skrive ut resept på et middel mot sopp.

Talevansker?

Du kan merke stemmeforandringer, eller du blir hes hvis behandlingen rettes mot halsen din. Noen ganger forsvinner stemmen helt. Hvil stemmen ved ikke å snakke eller snakk stille. Ikke hvisk, for det vil irritere stemmebåndene dine. Disse påvirkningene på stemmen din er vanligvis forbigående, og de vil avta i ukene etter at behandlingen er avsluttet.