Arvelig brystkreft

Det anslås at fem til ti prosent av alle tilfeller med brystkreft er arvelig, forårsaket av unormale gener som overføres fra forelder til barn. Omkring to til tre prosent av brystkrefttilfellene skyldes arvelige genfeil med svært høy risiko for brystkreft. De aller fleste som utvikler brystkreft, har ikke arvelig brystkreft.

Gener er deler av arvematerialet i cellene, de finnes i kromosomene, og er laget av DNA (deoksyribonukleinsyre). DNA inneholder instrukser for produksjon av proteiner som deltar i bygging og vedlikehold av kroppen. Proteinene kontrollerer oppbygningen og funksjonen til alle cellene som finnes i kroppen.

Genene er en form for instruksjonsmanual, eller oppskrift, for cellevekst og funksjon. Feil i DNA kan føre til feil instruksjoner og følgen kan bli endret cellevekst eller funksjon. Hvis det er en feil i et gen, vil den samme feilen opptre i alle cellene som inneholder det samme genet. Genfeil kan være nedarvet eller de kan også oppstå spontant. 

BRCA1 og BRCA2 gener

De mest alvorlige formene for arvelig brystkreft kan årsaken tilskrives varianter av genene BRCA1 (BReast CAncer gene one), BRCA2 og TP53. Alle har BRCA1 og BRCA2 gener. Disse genenes oppgave er å reparere celleskader og sørge for at brystene, eggstokkene og andre celler vokser normalt. Men hvis disse genene inneholder feil som er overført fra generasjon til generasjon, så vil ikke genene fungere normalt og risikoen for kreft i bryst, eggstokk og andre organer øker. Unormale BRCA1 og BRCA2-gener finnes hos kun rundt to til tre av hundre kvinner som får brystkreft.

Kvinner under 60 år som får brystkreft og alle menn som får brystkreft, får tilbud om gentest for BRCA1 og BRCA2. Dersom undersøkelsen avdekker en BRCA1 eller BRCA2 genfeil, vil legen anbefale at familiemedlemmer får tilbud om genetisk veiledning og eventuelt gentest.

Hvor stor er risikoen?

Hvis et familiemedlem har et unormalt brystkreftgen, betyr ikke det at alle familiemedlemmer har det. Arvelig økt risiko for brystkreft kan deles inn i tre ulike grupper:

• Genfeil som gir høy risiko for brystkreft.
• Genfeil med moderat eller usikker risiko.
• Økt risiko ut ifra familiehistorie uten påvist høyrisiko genfeil.

BRCA1/2 og TP53 er eksempler på høyrisiko genfeil. Genfeil i CHEK2 eller ATM er eksempler på moderat risiko genfeil. I familier med økt hyppighet av brystkreft der genfeil ikke blir påvist, anses risiko for brystkreft gjerne som moderat.  

Den gjennomsnittlige kvinnen i Norge har rundt ti prosent risiko for å utvikle brystkreft i løpet av livet. Kvinner som har et unormalt BRCA1 eller BRCA2-gen, eller begge, kan ha opptil 70 prosent risiko for å få brystkreft i løpet av livet. Kvinner med unormalt BRCA1- eller BRCA2-gen har også økt risiko for å utvikle kreft i eggstokker, tykktarm eller bukspyttkjertel.

Menn med et unormalt BRCA2-gen har høyere risiko for brystkreft enn menn uten dette muterte genet. Ved 80-års alder vil rundt åtte prosent av disse mennene ha fått brystkreft, noe som er 80 ganger høyere enn gjennomsnittet. Menn med dette genet har også en noe høyere risiko for å utvikle prostatakreft. I tillegg er risikoen for kreft i huden eller mage-tarmkanalen lett økt blant menn med unormale BRCA1 eller BRCA2 gen.

Familiær opphopning av brystkreft uten påvisbar genfeil er langt hyppigere enn høyrisiko genfeil. I disse familiene er det trolig snakk om flere arvelige faktorer der ulike gener virker sammen med miljøfaktorer og samlet gir en moderat økt risiko for kreft. Et sett av forenklede kriterier for økt risiko på grunn av familiær brystkreft er når en person samlet på samme side i av familien har:

• To førstegradsslektninger (mor, søster, datter) eller andregradsslektninger via mann (eks.farmor, tante) med brystkreft ved 55 års alder eller yngre.
• Tre førstegradsslektninger eller andregradsslektninger via mann (eks. farmor, tante) med brystkreft, der gjennomsnittsalder ved brystkreft er 60 år eller lavere.
• Mor eller søster med brystkreft fra fylte 40 år eller tidligere.

Genetisk veiledning og gentesting

Hvis du har en familiehistorie med økt forekomst av brystkreft eller andre krefttyper eller du har fått brystkreft i ung alder, kan det være aktuelt å ta en blodprøve for å se om det foreligger mutasjoner i BRCA eller andre gener. Diskuter problemstillingen med behandlende lege, som eventuelt kan henvise deg til en genetisk rådgiver. En genetisk rådgiver gir veiledning og info om hva en slik prøve innebærer. Rådgiveren vil ta stilling til om det bør tas andre genprøver. Når svarene foreligger, vil rådgiveren gi deg og legen din veiledning om hva du bør gjøre.

Friske som ønsker genetisk utredning på grunn av brystkreft hos slektning, informeres om at det helst bør gjennomføres en utredning av den/de i familien som har hatt kreft. Slik vil undersøkelsen gi mest mulig informasjon.

Hensikten med å gjøre genetisk utredning og gentesting av brystkreftpasienter er todelt:

1. Identifisere personer med arvelig kreft med tanke på forebygging av ny kreftsykdom hos vedkommende og hos slektninger 
2. En genfeil kan ha betydning for valg av behandling ved brystkreft

Personer med brystkreft og ett av følgende, tilbys gentest for BRCA1/2:

• Kvinne med brystkreft ved 60 års alder eller yngre
• Mann med brystkreft uansett alder
• Kvinne med eggstokkreft
• Dersom familiehistorien gir grunn til mistanke om BRCA-genfeil

Medisinsk genetiske avdelinger i Norge tilbyr også veiledning og eventuelt gentest til kvinner som ikke har hatt brystkreft når det foreligger mistanke om arvelig brystkreft. Det kan være om de er førstegradsslektning til en person med følgende:

• Kvinne 50 år eller yngre med brystkreft
• Kvinne 60 år eller yngre med brystkreft i begge bryster
• Kvinne 60 år eller yngre med brystkreft som ikke er hormonfølsom (trippel negativ brystkreft)
• Mann med brystkreft uansett alder
• Kvinne med eggstokkreft, uansett alder
• Kvinne med brystkreft og familiehistorie som følger:
  • En nær slektning med brystkreft ved 55 års alder eller tidligere
  • To nære slektninger på samme side av familien med brystkreft
  • Nær slektning med eggstokkreft
  • Nær slektning med prostatakreft ved 55 års alder eller tidligere

Med nære slektninger menes førstegradsslektninger (eksempelvis søster, datter), eventuelt andregradsslektninger via mann (eksempelvis fars mor, fars søster). Det anbefales i første omgang at den eller de i familien som har hatt brystkreft eller annen relevant kreftsykdom involveres i utredningen. 

Forebyggende tiltak

Hvis du vet at du har et unormalt gen som disponerer for brystkreft, anbefales det at du følger nedenstående livsstilsråd som kan bidra til å senke risikoen:

• Unngå overvekt
• Driv med regelmessig fysisk aktivitet
• Vær forsiktig med alkohol
• Ha et sunt kosthold
• Ikke røyk