Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Å stelle en døende

Den siste tiden hjemme

Kreft

NHI.no

Å være den som blir vist tillit ved å få stelle den syke, kan også være en god opplevelse. Gjennom omsorgsfullt stell får pårørende anledning til å vise den syke omtanke og kjærlighet.

At en døende pleies hjemme, betyr ikke at alt stell er overlatt til de pårørende. Stell av et døende menneske kan være både tungt og vanskelig. Hjemmesykepleien kan ta ansvar for stellet alene, hjemmesykepleien kan stelle sammen med pårørende, eller de kan fordele oppgavene seg imellom.

Det er ikke uvanlig at både den syke og de pårørende kvier seg for å ta imot hjelp til stell. Det å ta hånd om personlig hygiene er for de fleste et privat anliggende. Å be om eller motta hjelp til kroppsvask eller annet stell kan oppleves som et nederlag. For helsepersonell er imidlertid dette kjente situasjoner. Noen synes det er godt at nettopp den mest intime hygienen blir ivaretatt av "nøytrale" fagpersoner.

Hvem gjør hva?

Stell krever vanligvis mye energi av den syke og pårørende. For å kunne gi best mulig hjelp, er det nødvendig å planlegge godt.

Du trenger: Vaskefat, håndkle, vaskeklut, såpe (gjerne flytende), et plaststykke til å sette vaskefatet på i sengen slik at du unngår vannsøl.

Det er praktisk å ha et lett bord på hjul (lånes på hjelpemiddelsentralen) med flere skuffer i. Et slikt bord er lett å flytte på, og du har alt du trenger for hånden. Bordet gir deg også god oversikt over det utstyret du skal bruke, og det kan raskt ryddes bort etter bruk.

Dersom det er nødvendig å skifte på sengen, er det lurt å gjøre det i forbindelse med stellet av den syke. Legg klar laken, dynetrekk og putetrekk. Det er praktisk å henge en plastpose (bærepose) ved sengekanten til å legge skittent tøy i. Ta frem salver og kremer til å smøre med. Velg etter ønske fra den syke. Finn også frem mappe som inneholder utstyr til munnstell.

Hvordan stelle

Start med vask av ansiktet, så følger nakke og ører. Tørk godt etter vask. Pass på at den syke ikke fryser. Hendene kan vaskes ved at de legges oppi vaskefatet. Vri kluten slik at vannet renner over hendene. Dette gir en god følelse for den som ikke lenger kan kjenne rennende vann over kroppen sin. Etterpå vaskes armer og brystkasse.

NB! Hvis du er alene om stellet, eller den du steller ikke kan sitte opp i sengen, kan det være fornuftig å vaske forsiden ferdig først. Skift deretter vann, vaskeklut og håndkle før du begynner på ryggsiden.

Hvis dere er flere om stellet eller den syke kan sitte, kan du vaske forsiden av overkroppen først, deretter ryggen og så lår, legger og bein til slutt. Ved fotvask, sett vaskefatet i sengen og legg den ene foten oppi. Samme prinsipp som ved håndvask. Til slutt vaskes den syke nedentil, først foran, så bak.

Pass på at den syke alltid har noe tøy over seg under stellet. Når du vasker oventil, legger du en dyne eller et laken på nedentil. Når du vasker nedentil, legger du dynen eller lakenet på oventil. Da unngår du at den syke fryser eller blir liggende naken i sengen. Når du vasker på denne måten trenger du bare én vaskeklut og ett håndkle til hvert stell. Det gir mindre klesvask og er derfor arbeidsbesparende. Det er likevel, som regel, hygienisk å vaske føttene før du vasker nedentil.

Vasking

Etter at kroppen er vasket, smøres og masseres baken. Ører, skulderblad, albuer, ryggsøylen, hoftene og hælene er spesielt utsatt for å få trykksår. Disse punktene må smøres ofte (4-6 ganger i døgnet). Albuer og hæler bør smøres med salver som inneholder mye fett, f.eks. Locobase. Av og til er trykksår ikke til å unngå fordi den syke har for dårlig væske­ og blodsirkulasjon. Ellers er det svært viktig å smøre og snu, for å forebygge trykksår.

Smøre og snu

Laken skiftes under den syke mens den syke ligger på siden (se ill. nedenfor).

Det kan være praktisk å utføre lakenskift i forbindelse med stell av den syke. Samtidig som pasienten rulles over på den ene siden, rulles det gamle lakenet og stikklakenet med pasienten. Det rene lakenet festes under madrassen på samme side som du løsnet det gamle lakenet.

Pasienten rulles over på den andre siden til det rene lakenet. Det gamle fjernes helt, og det nye lakenet trekkes ned og rundt madrassen.

Lakenskift

Alvorlig syke og døende opplever ofte at det dannes mindre spytt i munnen. Dette fører blant annet til munntørrhet. Spyttet har en rekke funksjoner, som vi kanskje ikke tenker over til vanlig. Spyttet er viktig når vi skal spise og snakke, og det beskytter vevet i munnhulen. Det kan være mange årsaker til at den syke blir tørr i munnen, f.eks. medisiner, infeksjoner, tidligere strålebehandling, angst, høy alder, redusert evne til å tygge, pusting gjennom åpen munn. Tørre slimhinner, sopp eller sårhet i munnen fører ofte til at den syke mister lysten på mat og drikke. Munntørrhet kan også føre til at den syke rett og slett får problemer med å snakke.

Munnstell

Munnstell er, i likhet med annet stell, noe som er privat for de fleste av oss. Det er derfor ikke noe vi er vant til å be om hjelp til. Vi vet imidlertid at munnhelsen har stor betydning for det fysiske og psykiske velværet hos den syke. Munntørrhet er svært ubehagelig og munnsår gir store smerter. Det er derfor veldig viktig å forebygge disse plagene. Når den syke ikke lenger er i stand til å ivareta dette selv, er det nødvendig at vedkommende blir tilbudt hjelp. Dette er en oppgave som hjemmesykepleien kan ta seg av sammen med pårørende og den syke selv, eller pårørende kan hjelpe den syke med munnstellet etter å ha fått noen råd fra helsepersonell. Vi forebygger munntørrhet på samme måten som vi behandler munntørrhet når dette har oppstått som følge av annen behandling.

Munntørrhet kan lindres ved f.eks. å ta små isbiter, ananas, ascorbinsyrepastiller eller sitron i munnen

Under følger forslag til hvordan munnstellet kan utføres:

Start med å finne frem det aktuelle utstyret, f.eks. kompresser, pinsett, vann, glyserol og hvit vaselin, i tillegg til tannbørste, tannkrem og tannpirkere

Tennene pusses med en liten myk tannbørste og tannkrem av typen Zendium eller Siko

Deretter rengjøres munnhulen med vann og pensles med glyserol

Tungen børstes med tannbørste og pensles med glyserol (motvirker dårlig ånde)

Til slutt rengjøres leppene og smøres med hvit vaselin

Når du får lite eller ingen kontakt med den syke, eller den syke av andre årsaker ikke samarbeider når du steller, er det lurt å bruke en spesiell type pinsett som heter arteriepinsett til å holde kompressene med. Arteriepinsetten holder kompressen fast selv om du skulle løsne grepet om pinsetten, og du risikerer ikke at kompressen eller bomullen blir værende igjen i den sykes munn. Det er bedre å vaske flere ganger enn å ha for mye væske på kompressene. Hvis du ikke får kontakt med den syke, må mengden væske avpasses etter dette, slik at den syke ikke får væske i halsen. Snakk med hjemmesykepleien om slike forhold.

Godt munnstell er viktig og forebygger blant annet munntørrhet, som kan gi den syke plager.

Å stelle en døende: Smøre og snu