Eggstokkreft

Kreft i eggstokkene

Kvinnens indre kjønnsorganer

Kreft i eggstokkene er den tredje hyppigste form av gynekologisk kreft i Norge (brystkreft og livmorkreft er på henholdsvis første- og andreplass). Omtrent seks ganger flere får brystkreft.

Eggstokkreft kan stamme fra ulike vevstyper i eggstokken, og det betyr at det finnes flere forskjellige former av eggstokkreft. Omtrent 90 prosent av all kreft i eggstokkene dannes i overflaten av eggstokkene (såkalte epiteliale svulster), mens cirka ti prosent stammer fra det hormonproduserende kjertellaget inne i eggstokkene.

Både dødelighet og antall nye tilfeller har gått noe ned det siste tiårene. Sykdommen rammer hyppigst kvinner mellom 50 til 70 år, men kvinner i alle aldre kan få eggstokkreft. Årlig får vel 500 norske kvinner denne diagnosen. Dersom søster eller mor har hatt kreft i eggstokkene, går risikoen for å utvikle eggstokkreft i løpet av et helt liv opp fra cirka to prosent til cirka fem prosent. I gruppen hvor arv spiller en rolle, dukker sykdommen ofte opp i yngre alder enn hos de som utvikler kreft uten at nær familie er rammet.

Årsaker til kreft i eggstokkene

Kreft er karakterisert ved ukontrollert cellevekst. Det er ikke kjent hva som er årsaken til kreft i eggstokkene hos 85 prosent. Eggstokkreft forekommer noe hyppigere hos kvinner som ikke har fått barn, sammenlignet med dem som har født flere barn. Det synes også som om p-pillebruk beskytter noe mot utvikling av kreft i eggstokkene. Dette kan tyde på at hormoner eller forhold omkring eggløsninger kan ha noe med denne kreftformen å gjøre.

10 til 15 prosent av de som utvikler kreft i eggstokkene, har en arvelig faktor (hyppigst er mutasjon i BRCA1 eller BRCA2 genet). Alle som får eggstokkreft tilbys test for den arvelige varianten av sykdommen. Dersom man finner en arvelig komponent, kan både informasjon og håndtering av sykdommen tilrettelegges mer presist.

Symptomer

Eggstokkreft er vanskelig å påvise i tidlige stadier, og rutineundersøkelser eller "screening" for å avdekke denne kreftformen fører ikke til at flere blir oppdaget tidlig. Ofte oppdages eggstokkreft tilfeldig. I den første fasen av sykdommen foreligger ingen karakteristiske symptomer. Svulsten vokser i den tidlige fasen fritt uten å trykke på andre organer. Men etter som svulsten vokser, kan man oppleve smerter eller ubehag, endrede avføringsvaner eller endret vannlatingsmønster, blødningsforstyrrelse, følelse av oppfylthet, eventuelt slapphet og tretthet, dårlig appetitt og vekttap.

Diagnostikk

Noen tilfeller oppdages på grunn av underlivsplager som fører til legeundersøkelse. Men i mange tilfeller oppdages denne sykdommen tilfeldig i forbindelse med rutineundersøkelser. Ved vanlig gynekologisk undersøkelse kan det være mulig å kjenne en kul i eller rundt eggstokkene. Men 75 prosent av alle slike kuler er godarta.

Hvis fastlegen din mistenker at du kan ha kreft i eggstokkene, vil du bli henvist til en gynekolog. Ved hjelp av en ultralydundersøkelse utført via skjeden eller utenpå magen kan en komme nærmere å stille diagnosen. Sikker diagnose får man i mange tilfeller først ved operasjon og analyse av vevsprøve fra svulsten.

Det finnes ingen blodprøver som hjelper til å oppdage tilstanden i et tidlig stadium. En blodprøve, CA 125, kan være nyttig for å følge utviklingen av eggstokkreft, men prøven er ikke egnet for å stille diagnosen. I tidlig stadium er denne prøven ofte normal samtidig som en rekke andre ufarlige tilstander også kan gi økte verdier av CA 125.

Det er avgjørende for valg av behandling og for fremtidsutsiktene ved eggstokkreft å gjøre en vurdering av stadiet sykdommen er i. Det er vanlig å dele eggstokkreft inn i fire stadier basert på om og eventuelt hvor langt kreftcellene har spredt seg fra eggstokkene.

Ved stadium I er sykdommen begrenset til eggstokkene. Ved stadium IV har den spredt seg utenfor bukhulen. Mellom disse to finner vi stadiene II og III. Kreft i eggstokkene sprer seg som oftest ved at cellene vokser inne i bukhulen, hvor svulsten brer seg rundt organene. Kreftcellene kan også føres ut i kroppen via lymfeårene til lymfeknutene. I noen tilfeller sprer sykdommen seg til lever eller lunger via blodet.

Behandling

Behandlingen er avhengig av sykdommens utbredelse. Dersom sykdommen er i tidlig stadium, og den ikke er spredd til andre organer, vil man ha helbredelse som siktemål for behandlingen. Om sykdommen er langtkommet, vil lindring av plager og bremsing av veksten være det viktigste formålet med behandlingen.

Prognose

Eggstokkreft er ikke lett å påvise tidlig, og mange har derfor langtkommet sykdom når tilstanden påvises. Som ved all annen kreft er prognosen dårligere jo mer langtkommen sykdommen er. Det at den oppdages sent, bidrar derfor til at prognosen for denne krefttypen samlet sett er forholdsvis dårlig. For hele gruppen samlet per 2020 levde 50 prosent i fem år eller mer etter sykdommen. For gruppen som ble oppdaget i tidlig fase, var nær 100 prosent fortsatt i live etter fem år.