Kreft i livmoren

Hva er livmorkreft?

Livmoren er et lite organ som måler omtrent syv til ni centimeter i ytre lengde og cirka fire til fem centimeter i bredde. Livmoren har en cirka en centimeter tykk vegg som for det meste består av muskulatur, men som også inneholder noe bindevev. Innsiden av livmoren er dekket av en tynn slimhinne (endometriet) som har som spesialoppgave å kunne ta imot et befruktet egg. Det er deler av denne slimhinnen som avstøtes under en menstruasjonsblødning.

Cirka ni av ti av alle tilfellene av livmorkreft starter i kjertelvevet i slimhinnen, og denne kreftformen kalles endometriekreft. De øvrige tilfellene av livmorkreft dannes i muskelvevet (leiomyosarkom) eller i bindevevet (ulike typer sarkom).

Kreft i livmoren må ikke forveksles med livmorhalskreft, som er en helt annen sykdom.

Forekomst av livmorkreft

Livmorkreft er den femte hyppigste kreftformen hos kvinner (etter brystkreft, tykktarmskreft, hudkreft og lungekreft). Det oppdages rundt 800 tilfeller årlig i Norge. Kreftsykdommen oppdages aller hyppigst i aldersgruppen 65 til 69 år, og forekomst øker med økende alder. Sykdommen er meget sjelden hos kvinner yngre enn 40 år, men kan forekomme.

Animasjon av livmorkreft

Årsaker til livmorkreft

Den direkte årsaken til at cellene i livmoren omdannes til ondartede celler, er ikke kjent. Men langvarig økt østrogenstimulering av slimhinnen bidrar til kreftutviklingen. Derfor ser en blant annet at behandling med rent østrogentilskudd (uten samtidig gestagentilskudd) i overgangsalderen øker risikoen for kreftutvikling i livmoren. Det samme gjelder kvinner som har svulster som produserer østrogen. Det er sett en overhyppighet av livmorkreft hos overvektige, noe man tror har sammenheng med at overvektige har høyere østrogennivå på grunn av østrogenproduksjon i fettvev.

Bruk av vanlige p-piller, som er en kombinasjon av østrogen og gestagen, ser derimot ut til å redusere faren for livmorkreft. Det samme gjelder bruk av hormonspiral, den inneholder gestagen og ikke østrogen.

De krefttypene som ikke stammer fra livmorslimhinnen (ulike typer sarkomer), har vanligvis ingen sammenheng med østrogennivået.

En andel av tilfellene skyldes arvelig kreft. Ved Lynch syndrom er risikoen betydelig økt for livmorkreft og tykktarmskreft, men også eggstokkreft, kreft i øvre urinveier og øvre mage-tarm kanal. Ved Lynch syndrom anbefales årlig undersøkelse fra 35 års alder for å tidlig oppdage krefysykdom.

Symptomer og tegn

Slimhinnen i livmoren har lett for å blø, og det første tegnet på livmorkreft er oftest blødning utenom vanlig menstruasjon eller det som oftest er tilfellet, blødninger oppstått etter opphør av menstruasjon/menopause. De fleste som får diagnosen, har passert overgangsalderen og har ingen menstruasjon. Dersom det oppstår blødning etter overgangsalderen, utløser dette alltid en mistanke om at årsaken kan være kreft, selv om det oftest er andre grunner.

Siden svulsten hyppig medfører blødning som er lett å oppdage, stilles diagnosen livmorkreft ofte tidlig i forløpet. Derfor er også behandlingsresultatene i gjennomsnitt svært gode.

Hos kvinner før overgangsalderen vil symptomene som regel være blødning utenom menstruasjon eller uregelmessige og/eller kraftige menstruasjoner. Unormal menstruasjon har som regel en annen forklaring enn kreftsykdom. Blodtilblandet (brun) utflod er eneste symptom hos noen. Smerter, eller trykk og press i underlivet, er sene symptomer.

Diagnostikk

Dersom det er mistanke om kreft i livmoren, blir du henvist til gynekolog. Det blir da foretatt gynekologisk undersøkelse og ultralydundersøkelse via skjeden. Legen kan da få gode bilder av livmoren og kan måle tykkelsen på slimhinnen. Det er vanlig å ta celleprøve av slimhinnen (endometriebiopsi) via et lite rør som føres opp i livmorhulen.

Dersom endometriebiopsien ikke har gitt tilstrekkelig vev for vurdering, gjøres en utskrapning fra livmoren. Ved utskrapning vil du få en kort narkose. Gynekologen skraper ut deler av slimhinnen på innsiden av livmorhulen og livmorhalsen slik at den kan undersøkes i mikroskop.

Dersom det blir påvist kreft livmorprøven, tas vanligvis en CT-undersøkelse for å avdekke om det er tegn til spredning av kreftsvulsten. Hos noen gjøres MR-undersøkelse av livmoren. MR gir god informasjon om hvor dypt svulsten vokser inn i livmorveggen, om den vokser ned i livmorhalsen og lymfeknuter i bekkenet kartlegges. 

Behandling

Behandlingen gjennomføres etter de samme forskningsbaserte retningslinjene over hele den vestlige verden. Det viktigste tiltaket er operasjon med fjerning av livmor, eggledere og eggstokker. Under operasjonen blir underlivet og magehulen grundig undersøkt, og på bakgrunn av svulstens størrelse og utbredning klassifiseres svulsten som stadium I, II, III eller IV. Den mikroskopiske undersøkelsen av svulstvevet bidrar også til å bestemme om det er lav, middels eller høy risiko for spredning eller tilbakefall av svulsten.

Dersom svulsten er i stadium I og med liten spredningsfare, er operasjon alene tilstrekkelig behandling. Ved høyere risiko, eller dersom det allerede foreligger spredning, er det aktuelt med kjemoterapi, eventuelt strålebehandling eller hormonbehandling.

Forløp og prognose

Siden livmorkreft oftest oppdages tidlig, er utsiktene for de fleste gode. Samlet sett for alle typer og stadier av livmorkreft vil nær ni av ti leve i fem år eller mer. Nesten alle (97 prosent) med livmorkreft stadium I blir kvitt kreftsykdommen med behandling. Dersom det allerede ved diagnosetidspunktet er spredning til organer utenfor livmoren, er omkring fire av ti i live etter fem år.

Sykdommen kan komme tilbake. Får du underlivsblødninger etter vellykket behandling for livmorkreft bør du raskt ta kontakt med lege, uavhengig av tidspunktet for en eventuelt planlagt kontrolltime. Også tilbakefall behandles i mange tilfeller med stor suksess.