Lindrende behandling med kortikosteroider

Her beskrives virkningen av kortikosteroider (KS) på ulike symptomer og tegn, bivirkninger og praktisk anvendelse. Det er særlig i kreftbehandlingen som en del av den lindrende behandlingen, at KS brukes på disse indikasjonene.

Virkninger

Smerter

KS er viktige som tillegg til vanlige smertestillende medisiner, særlig ved nerveutløste (nevropatiske) smerter som er forårsaket av trykk fra en svulst eller innvekst i nerver eller andre smertefølsomme strukturer. Virkningsmåten er reduksjon av hevelsen (ødemet) rundt svulsten, den kraftige betennelsesdempende effekten og den såkalt membranstabiliserende effekten. I tillegg kan KS minske noen allminnelige opioidbivirkninger som kvalme, sløvhet og tretthet.

Nedsatt matlyst og avkrefting

KS er effektive appetittstimulerende midler. Virkningen oppnås hos ca. 50 prosent og holder seg i 3-5 uker. Virkningsmekanismen formodes å være hemning av ulike vekstfaktorer (tumor nekrose faktor, cytokiner, interleukin 1, interleukin 6). Det antas at KS ikke forbedrer ernæringsstatus. Et alternativ er megestrol (Megace^®). Ved behov for å bruke appetittstimulerende middel lengre enn 3 måneder, anbefales megestrol. Ved kortere forventet behandlingstid anbefales KS.

Kvalme

Den kvalmestillende effekt av KS er velkjent og anbefales utnyttet, som regel i kombinasjon med andre kvalmestillende midler (prokinetika, dopamin-, histamin- og 5-HT3-antagonister).

Pustebesvær og hoste

KS kan lindre hoste og åndenød når disse symptomene er forårsaket av avklemming av luftveier (f.eks. fra svulstvev) eller betennelsesforandringer i bronkiene. Effekten kan være meget betydningsfull.

Avklemming av tarm

Anvendelse av KS som ledd i behandlingen av avklemt tarm (ileus) er omdiskutert. Forskning har vist at KS kan bidra til å oppheve avklemmingen av tarmen, kan gi god lindring og graden av bivirkninger er lav.

Kreftsykdom i hjernen

Steroidbehandling ved hjernesvulst og spredning (metastaser) til hjernen er en viktig del av behandlingen ved disse tilstandene. KS minker hevelsen (ødemet) i hjernen. Det er vanlig praksis å anvende KS i høye doser som etter hvert trappes ned. Hva som er riktig dosering, finnes det ikke klare forskningsresultater på. Ved trykksymptomer fra ryggmargen settes høydose-behandling inn straks i ventetiden på stråleterapi eller kirurgi.

Bivirkninger

Generelt tåles korttidsbehandling med KS i lav til middel dosering godt, men det er ikke mulig å sette tall på hyppigheten av bivirkninger.

Lettere psykiske bivirkninger kan opptre innenfor de første to uker. Allminnelig forekommende er stemningssvingninger (mild oppstemthet og hyperaktivitet kan være ønsket), rastløshet, indre uro og søvnforstyrrelser. Sjeldnere ses alvorligere forstyrrelser som forfølgelsestanker (paranoia), depresjon, sterk oppstemthet (mani) eller delirium, som ved høydosebehandling (mer enn 100 mg prednisolon eller 16 mg dexamethason daglig) forekommer hos 5-10 prosent, og risikoen stiger ved økende behandlingsvarighet og økende dose.

Forbindelsen mellem KS-behandling og magesår anses i dag for å være svak (relativ risiko 1,1). Risikofaktorer er behandlingsvarighet lengre enn 30 dager og samlet dose på mer enn 1.000 mg prednisolon. Ved samtidig inntak av NSAIDs er risikoen økt (relativ risiko 4,4). Forebyggende behandling mot magesår anbefales kun til risikopasienter ved samtidig behandling med NSAID og ved nyoppstått ubehag fra øvre del av magen.

Forøvrig forekommer bivirkninger som måneansikt, rødme, muskelsvinn, økt bukfedme og høyt blodsukker, men dette er sjelden av stor betydning i den aktuelle livssituasjonen. Nedsatt infeksjonsforsvar viser seg hyppigst ved soppinfeksjoner i munnhulen, mens livstruende infeksjoner sjelden ses. Hemmet produksjon av hormoner i hjernen (hypothalamus-hypofyse) utgjør ikke noe praktisk problem.

KS anbefales ikke ved aktivt magesår og alvorlige infeksjoner. Forsiktig bruk anbefales ved diabetes og psykiatrisk sykdom.

Praktisk anvendelse

Av hensyn til langtidsbivirkningene reserveres KS som hovedregel til langtkommede sykdomsstadier med en forventet levetid på få måneder. Det kan oppnås god, og i noen tilfeller dramatisk, positiv effekt. Den holder seg i 4-6 uker; deretter vil den være avtakende, sannsynligvis forårsaket av tiltakende sykdom.

Det ses ofte symptomforverring ved for hurtig nedtrapping og stans i behandlingen, f.eks. etter strålebehandling mot kreftspredning i hjernen. Det er viktig at behandlingen er målrettet mot et eller flere spesifikke symptomer, og at resultatet følges med jevnlige kontroller. Formålet er å konstatere begynnende bivirkninger tidlig, samt å foreta dosejusteringer. Pasienten skal være velinformert om formål og mulige bivirkninger. I mange tilfeller kan behandlingen med fordel fortsette helt frem til de siste levedøgn. Det er en erfaring at døgndekkende effekt av prednisolon oppnås med én daglig dose, som for å forebygge søvnproblemer, kan gis om morgenen. Det mest brukte KS i tablettform er prednisolon. Til injeksjon er dexametason, methylprednisolon og betamethason sannsynligvis likeverdige alternativer.

Vil du vite mer?

• NSAIDs
• Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen