Ikke-småcellet lungekreft

Lungene består av to lungelapper på venstre side av brystkassen og tre lungelapper på høyre side. Lungens funksjon er å sørge for utveksling av gasser mellom kroppen og atmosfæren. Vekselvis pustes avfallsstoffet karbondioksid ut og oksygen inn. Oksygen er nødvendig for cellenes funksjon i alle organer.

Animasjon av lungekreft

Litt om lungekreft

Det er to hovedtyper lungekreft: Ikke småcellet og småcellet lungekreft. Her omtales kun ikke-småcellet type.

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft og utgjør cirka 85 prosent av lungekrefttilfellene.

I Norge fikk totalt 1804 menn og 1730 kvinner påvist lungekreft i 2022. Totalt levde det 11 251 personer med lungekreft ved utgangen av 2022. Antall nye tilfeller med lungekreft hos kvinner har økt, mens det hos menn avtar.

Røyking er fortsatt viktigste enkeltårsak til lungekreft. Radonstråling i hjemmet øker risikoen. En vesentlig andel av tilfellene skyldes eksponering for kreftkreffremkallende stoffer i yrkeslivet, eksempelvis asbest og tjærestoffer (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Arv utgjør ingen vesentlig årsak, men det er funnet genvarianter som øker risiko for lungekreft.

Ikke-småcellet lungekreft, hva er det?

Det finnes mange typer ikke-småcellet lungekreft. De navngis ut fra celletypen, og to typer dominerer

• Adenokarsinom - utgjør mer enn halvparten av tilfellene
• Plateepitelkarsinom - opptil en tredjedel av tilfellene

Symptomer

Lungekreft kan gi mange symptomer ut fra beliggenhet og sykdomsutbredelse. Vanlige symptomer er kronisk hoste, heshet og kortpustethet. Det kan også forekomme brystsmerter, hevelser på hals og i ansikt og blodig oppspytt. Gjentatte lungebetennelser bør vekke mistanke og undersøkes videre. En rekke andre diffuse symptomer kan være hodepine, slapphet og dårlig appetitt.

Det er ikke uvanlig at lungekreft ikke gir symptomer før sykdommen har spredt seg eller vokst til å bli så stor at den klemmer på eller vokser inn i andre strukturer i brysthulen.

Diagnostikk

For å kartlegge sykdommen må legen finne ut:

• Hvor i lungen kreften sitter (lokalisasjon)?
• Hvor omfattende sykdommen er (stadieinndeling)?
• Hvilken celletype svulsten består av (klassifisering og differensiering)?

Legen vil foreta en klinisk undersøkelse og kartlegge sykehistorie, blant annet eventuelle røykevaner og yrkeseksponeringer. Blodprøver bidrar ikke til å stille diagnosen lungekreft, men tas for å indikere om det foreligger spredning av sykdommen eller annen sykdom i tillegg. I tillegg gir røntgenbilder og CT av lungene og vevsprøve viktig informasjon til legen.

Aktuelle undersøkelser kan være:

• CT (computer tomografi) eller "trommelundersøkelse" gjøres av et datastyrt røntgenapparat som tar mange bilder av lungene med korte mellomrom. I noen spesielle CT-undersøkelser brukes også kontrastvæske. CT er en bedre undersøkelse enn ordinær røntgen til å påvise lungekreft og gjøres hos alle med påvist eller sterk mistanke om lungekreft.
• Ved bronkoskopi anvendes et instrument som kalles bronkoskop hvor spesialisten både kan se og ta vevsprøver, også langt nede i luftrøret.
• PET-CT (positron-emisjonstomografi) tas når helbredende behandling av lungekreften anses mulig for å utelukke at det foreligger fjernspredning.
• MR (magnet resonans) tar bilder ved bruk av kraftige magneter koblet til data. Noen ganger settes kontrastvæske i blodårene. MR er først og fremst aktuelt når CT undersøkelsen ikke har gitt tilstrekkelig informasjon.
• Ved mediastinoskopi (kikke inne i brystkassen) gjøres et lite snitt like ovenfor brystbenet i narkose for at spesialisten kan se og ta prøver

Spredningsveier

Lungekreft kan spre seg til mange steder i kroppen:

"Regionalt", i samme område, til lymfeknutene ved lungeroten (lunge hilus) eller til den andre lungen. Som fjernmetastaser (spredning til andre steder i kroppen): skjelettet, hjernen eller andre deler av sentralnervesystemet, lever, binyrer, lymfeknuter, hud.

Behandlingsformer

Hvis sykdommen er begrenset er det en mulighet for helbredelse ved operasjon eller strålebehandling. Kjemoterapi gis gjerne i tillegg for å øke sjansen for helbredelse.

Det som avgjør valg av behandlingsform, er sykdomsutbredelse (stadium), vevstype (småcellet eller ikke-småcellet) og personens allmenntilstand eller annen samtidig sykdom. 

Omkring sju av ti som får diagnosen ikke-småcellet lungekreft har sykdom i et sykdomsstadium der kurativ (helbredende) behandling ikke er mulig, enten på grunn av fremskredet stadium (stadium fire) eller i tidligere stadier (stadium tre) og tilstedeværelse av risikofaktorer som for eksempel dårlig ernæringstilstand. 

Valg av behandling ved ikke-småcellet lungekreft vurderes blant annet ut i fra utbredelsen av sykdommen.

1. Kreft i én lunge eller lungelapp
2. Kreft i lungen + lokal spredning til nærliggende vev eller lymfeknuter
3. Kreft i lungen med spredning til andre deler av kroppen (fjernmetastasering)

I de tilfellene det er konstatert kreft som er begrenset til en lunge eller lungelapp, ev.  vurderes muligheten for å fjerne kreftsvulsten ved operasjon. I de tidligste stadiene (stadium I) kan operasjon alene være tilstrekkelig. Både deler av eller hele lungen kan fjernes.

Strålebehandling er et alternativ hvis personen ikke kan opereres av andre medisinske årsaker, der svulsten ikke anses mulig å fjerne helt ved operasjon eller i de tilfeller kirurgene ikke lykkes med å fjerne alt svulstvevet. Da gis i tillegg kjemoterapi etterfulgt av immunterapi.

Ved fjernspredning til andre steder i kroppen tilpasses behandlingen til hver enkelt pasient. Kjemoterapi kombinert med immunterapi, målrettet behandling, symptomdempende strålebehandling og noen ganger symptomdempende kirurgi kan være aktuelt for å redusere og lindre plager og forlenge levetiden.

Bivirkninger av de vanligste behandlingene

Kirurgi ved lungekreft kan være en stor belastning både i forbindelse med og i en periode etter operasjonen. Når det er gått noen måneder, vil personen som regel fungere ganske bra i det daglige.

Strålebehandling ødelegger cellenes evne til å dele seg. De normale cellene har størst mulighet til å bli reparert igjen. Bivirkningene av strålebehandling er knyttet til flere forhold: Hvor på kroppen den gis, hvor stor dose som blir brukt, og personens allmenntilstand. Ved bestråling mot lungen kan en oppleve blant annet kvalme, svelgevansker, hudreaksjoner og slapphet. Det finnes gode hjelpemidler mot mange av disse bivirkningene. 

Over tid vil det kunne oppstå seneffekter av kreftsykdommen eller kreftbehandlingen. Etter lungekreftbehandling er tungpust, redusert lungefunksjon, smerter i brystkassen eller kronisk tretthet eksempler på slike seneffekter. Personer som har hatt lungekreft, har også økt risiko for ny lungekreft, og bør være oppmerksomme på nytilkomne symptomer eller plager.

Prognosen

For de som kan opereres, er leveutsiktene avhengig av flere ting, som svulststørrelse og allmenntilstand. De fleste pasienter har en svulst som ikke lar seg operere, men de kan få strålebehandling, kjemoterapi og/eller immunterapi og signalhemmere som har til hensikt å bremse kreftutviklingen og lindre plager.