Småcellet lungekreft

Lungene består av to lungelapper på venstre side i brystkassen og tre lungelapper på høyre side. Lungenes funksjon er å sørge for utveksling av gasser mellom kroppen og atmosfæren. Vekselvis pustes avfallsstoffet karbondioksid ut og oksygen inn. Oksygen er nødvendig for cellenes funksjon i alle organer.

Litt om lungekreft

Det er to hovedtyper lungekreft: Småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Denne artikkelen omhandler kun småcellet type.

I Norge i 2022 fikk totalt 1804 menn og 1730 kvinner diagnosen lungekreft. Totalt levde det 11 251 personer med lungekreft per 31.12.2022 i Norge. Antall nye tilfeller med lungekreft hos kvinner har økt, mens det hos menn nå avtar, og nå er forekomsten den samme. Omtrent to av ti av tilfellene med lungekreft er av typen småcellet lungekreft.

Animasjon av lungekreft

Småcellet lungekreft, hva er det?

Småcellet lungekreft anses å være en aggressiv kreftform, uten behandling er prognosen dessverre svært dårlig. Nyere behandling gir noe forlenget overlevelse.

Prognosen, utsiktene i forhold til sykdomsforløpet, er avhengig av hvilket stadium sykdommen befinner seg i - om det er kreft kun i lungene eller om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen, samt personens allmenntilstand.

Symptomer

Symptomer på småcellet lungekreft er ofte diffuse og kan lett forveksles med andre sykdommer. Langvarig heshet, hoste, pustebesvær, hevelser i ansiktet og på halsen og kroniske betennelser i luftveiene kan være symptomer på lungekreft. Noen klager også over hodepine, svimmelhet, slapphet og manglende matlyst, ofte med påfølgende vekttap.

Diagnostikk

For å kartlegge sykdommen må legen finne ut:

• Hvor i lungen kreften sitter (lokalisasjon)?
• Hvor omfattende sykdommen er (stadieinndeling)?
• Hvilke celletyper svulsten består av (klassifisering og differensiering)?

Legen vil foreta en klinisk undersøkelse og kartlegge sykehistorie, blant annet eventuelle røykevaner. Blodprøver bidrar ikke til å stille diagnosen lungekreft, men tas for å indikere om det foreligger spredning av sykdommen eller annen sykdom i tillegg. I tillegg gir røntgenbilder og CT undersøkelse av lungene og en vevsprøve viktig informasjon til legen.

Andre undersøkelser som er eller kan være aktuelle, er:

• CT (computer tomograf) eller "trommelundersøkelse" gjøres av et datastyrt røntgenapparat som tar mange bilder av lungene med korte mellomrom. CT er en bedre undersøkelse enn ordinær røntgen til å påvise lungekreft.
• Ved bronkoskopi anvendes et instrument som kalles bronkoskop hvor spesialisten både kan inspisere slimhinnen og ta vevsprøver, også langt nede i luftrøret.
• PET-CT (positron-emisjonstomografi) er aktuelt før behandling når kurasjon er vurdert mulig.
• MR (magnet resonans) fremstiller bilder ved bruk av kraftige magneter koblet til data. Noen ganger settes kontrastvæske i blodårene. 
• Ved mediastinoskopi gjøres et lite snitt like over brystbenet i narkose for at spesialisten kan se og ta prøver inne i brysthulen.

Spredningsveier

Lungekreft kan spre seg til ulike steder i kroppen.

Regionalt (i samme område):

• Til lymfeknutene ved lungeroten (lunge hilus)
• Til den andre lungen

Fjernmetastaser (spredning til andre steder i kroppen):

• Skjelett
• Hjernen eller andre deler av sentralnervesystemet
• Lever
• Binyrer (liten hormonproduserende kjertel som sitter på toppen av nyrene)
• Lymfeknuter andre steder i kroppen
• Hud

Behandlingsformer

Småcellet lungekreft presenterer seg langt oftere med spredning på diagnosetidspunktet enn annen lungekreft. På diagnosetidspunktet har omlag 35 prosent begrenset og 65 prosent utbredt sykdom. Tilstanden oppfattes som en sykdom som har spredt seg ut i kroppen uavhengig av stadium ved diagnosetidspunktet.

Bivirkninger

Fordi denne kreftformen kan spre seg raskt og true liv, må det brukes sterk behandling. Det er vanskelig å begrense virkningen av behandlingen til kun kreftcellene. Derfor vil normale celler også påvirkes. Selv om behandlingen skreddersys til hver enkelt person, opplever mange ubehagelige bivirkninger.

Ved kjemoterapi rammes spesielt celler som deler seg raskt. Blodverdier som hvite blodceller, platetall og blodprosent må kontrolleres før og etter behandling da benmargen som produserer blodcellene, kan bli svekket. Personen vil ofte miste håret, føle seg slapp og trett og slite med kvalme og oppkast. Det gis som regel flere kurer med kjemoterapi med noen ukers mellomrom. Bivirkningene pleier å avta eller forsvinne en stund etter at alle kurene er gjennomført.

Strålebehandling ødelegger cellenes evne til å dele seg. De normale cellene har størst mulighet for å bli reparert igjen. Bivirkningene av strålebehandling er knyttet til flere forhold: Hvor på kroppen den gis, hvor stor dose som blir brukt, og personens allmenntilstand. Ved bestråling mot lungen kan en oppleve blant annet kvalme, svelgevansker, hudreaksjoner og slapphet. Strålebehandling mot hodet kan gi håravfall, hodepine, hudreaksjoner og kvalme. Det finnes gode hjelpemidler mot mange av disse bivirkningene. Pasienten bør snakke med legen om plagene sine.

Følgetilstander etter kirurgi er ofte redusert lungefunksjon, tungpust og eventuelt smerter i brystkassen.

Seneffekter ses hos kreftoverlevere, særlig der behandlingen har vært kombinasjoner av ulike behandlinger som strålbehandling pluss kjemoterapi. Det kan komme i mange former, og utmattelse og plage etter nerveskader ses hyppig.