Kreft i bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen

Galleblære, bukspyttkjertel og tolvfingertarm

Bukspyttkjertelen (pankreas) veier 100 til 150 gram, er mellom 12 og 15 centimeter lang og ligger lengst bak i bukhulen, bak magesekken. Tolvfingertarmen (duodenum) ligger tett inntil. Bukspyttkjertelen inndeles i hode (caput), kropp (corpus) og hale (cauda). Bukspyttkjertelen produserer rundt 1,5 liter fordøyelsesvæske i døgnet. Fordøyelsesvæsken nøytraliserer syren fra magesekken og spalter proteiner, fett og karbohydrater.

Bukspyttkjertelen lager hormonet insulin. Insulin er nødvendig for at kroppens celler skal kunne ta opp sukker som er helt nødvendig for cellenes stoffskifte. Når bukspyttkjertelen produserer for lite insulin, eller ikke klarer å produsere insulin i det hele tatt, har man diabetes.

Kreft i bukspyttkjertelen

I 2025 fikk 1132 personer i Norge kreft i bukspyttkjertelen. Forekomsten øker med økende alder, og den er hyppigst omkring 70 års alder.

Årsaker

De fleste kreftsvulster i bukspyttkjertelen utgår fra kjertelvevet i bukspyttkjertelens utførselsganger og kalles adenokarsinom. Det finnes andre typer av brukspyttskjertelkreft, men disse er mer sjeldne og i teksten som følger omtaler vi adenokarsinom i bukspyttkjertelen.

Tre av fire svulster sitter i hodet på bukspyttkjertelen og resten i kroppen og halen. Kreft i hodet på bukspyttkjertelen vokser ofte inn i gallegangene, noe som kan føre til at gallegangen tettes igjen, og det oppstår gulsott.

I de fleste tilfeller er årsaken til kreft i bukspyttkjertelen ukjent. Både arv og miljøfaktorer spiller en rolle. Alder er en viktig faktor —risiko for bukspyttkjertelkreft øker med økende alder. Det er anslått at i opptil ett av ti tilfeller er årsaken en familiær eller arvelig disposisjon. Fedme, røyking, alkoholinntak og kronisk bukspyttkjertelbetennelse er andre faktorer som er forbundet med økt risiko for bukspyttkjertelkreft.  

Symptomer

En kreftsvulst i bukspyttkjertelen har gode plassforhold til å vokse. Den kan vokse lenge og uforstyrret uten å trykke på andre organer eller gi smerter eller ubehag. Det er derfor ikke uvanlig at kreftsvulsten både har rukket å bli stor og har spredd seg i kroppen før den blir oppdaget. Vanlige symptomene som fører til legeundersøkelse er ufrivillig vekttap, smerter, problemer med å få i seg tilstrekkelig næring, eller gulsott. Gulsott skyldes at svulsten trykker på eller vokser inn i gallegangen slik at gallen ikke kommer ut i tarmen - hvor den normalt tømmer seg - men i stedet kommer over i blodet. Dette gir gulfarget hud, mørk urin og lys/grå avføring.

Undersøkelser

Ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen gjøres bildediagnostiske undersøkelser for å kunne stille diagnosen. Avhengig av symptomer starter gjerne utredningen med ultralyd eller CT av buken. Om det blir funnet en svulst, blir det tatt ytterligere spesialbilder av bukspyttkjertelen og CT-undersøkelser også av de øvrige deler av bukhulen og av brysthulen. Dette gjøres for å kartlegge svulstens utbredelse og om det foreligger spredning. 

Andre undersøkelser kan også være aktuelle. Det kan være MR av bukspyttkjertelen, eller noen ganger også undersøkelse av gallegangene med MR eller innvendig ultralyd.

Behandling

Kartlegging med bildeundersøkelser, blodprøver og vurdering av generell helsetilstand gir grunnlaget for valg av behandling. 

Formålet med behandlingen er i noen tilfeller å fjerne hele svulsten (og bukspyttkjertelen) kirurgisk i håp om å helbrede tilstanden. Det anbefales da at utredning og behandling foregår på større sykehus med spesialkompetanse på feltet. Operasjonen er i disse tilfellene omfattende (varer ofte minst 5 timer) og forutsetter at den syke har god nok helse til å tåle en slik operasjon. Under operasjonen fjernes vanligvis bukspyttkjertelen og tolvfingertarmen etter en nøye beskrevet metode. Vanligvis gis tilleggsbehandling med kjemoterapi etter operasjonen. Slik behandling er ikke alltid helbredende, men den kan forlenge levetiden og lindre plager.

Dessverre er sykdommen i rundt åtte av ti tilfeller kommet så langt når diagnosen stille at det ikke er mulig å fjerne alt svulstvev kirurgisk. Det kan allikevel være aktuelt med kirurgiske tiltak som lindrer plager. Dette kan være inngrep for å drenere galle eller avlaste tarmen dersom passasjen er hindret. I noen utvalgte tilfeller gis kjemoterapi for å prøve å redusere størrelsen på svulsten før en eventuell operasjon. 

Prognose

Bukspyttkjertelkreft er fortsatt et stort helseproblem der vanlige behandlingsmetoder har liten effekt på sykdomsforløpet. Symptomene er ofte ukarakteristiske og vage. Ved diagnosetidspunkt er det i rundt åtte av ti tilfeller ikke mulig å fjerne svulsten kirurgisk med mål om langvarig sykdomsfrihet. Det kan skyldes at kreftsykdommen har spredt seg til andre organer eller at svulsten vokser rundt og inn i livsviktige organer slik som store blodkar i buken. 

Av de som blir operert med hensikten å fjerne alt svulstvevev vil rundt to av ti overleve i fem år eller mer. Mellom sju og åtte av ti får tilbakefall av kreften.