Primær leverkreft, hepatocellulært karsinom

Hva er hepatocellulært karsinom?

Hepatocellulært karsinom er en kreftsykdom i leveren. Sykdommen utgår fra leverceller (hepatocytter) og er en aggressiv svulsttype. Det er ingen utbredt kreftsykdom i Norge, men på verdensbasis er den en av de hyppigste. Den rangeres som den 5. hyppigste kreftsykdommen blant voksne menn (7. hyppigst blant kvinner), og det er den nest hyppigste kreftsykdommen man dør av.

Antall nye tilfeller med leverkreft i Norge i 2020 var 245 menn og 132 kvinner, men ikke alle disse krefttilfellene skyldtes hepatocellulært karsinom.

Årsak

I over 80 prosent av tilfellene oppstår hepatocellulært karsinom hos en person med skrumplever, cirrhose. I vår del av verden er de hyppigste årsakene til cirrhose (og hepatocellulært karsinom) kronisk hepatitt C-infeksjon, alkoholmisbruk, hemokromatose og alfa1-antitrypsinmangel. I utviklingsland skyldes de fleste tilfellene kronisk infeksjon med hepatitt B. Mens hepatocellulært karsinom i vår del av verden rammer eldre mennesker, rammer den i utviklingslandene yngre personer.

I økende grad kan hepatocellulært karsinom skyldes fedme og type 2-diabetes. Dette er årsaker som synes å øke forekomsten av hepatocellulært karsinom.

Diagnosen

Kreftsykdom oppstår i de fleste tilfeller hos pasienter med kjent cirrhose og/eller kronisk infeksjon med hepatitt B eller C. Typiske symptomer kan være smerter under høyre ribbensbue, dårlig appetitt, vekttap og lett feber. Det kan foreligge gulsott. Siden hepatocellulært karsinom i de fleste tilfeller oppstår hos pasienter med kronisk leversykdom, og som er syke av dette, er det ikke mulig å skille mellom symptomene på den tilgrunnliggende sykdommen og nyoppstått kreftsykdom.

Blodprøver viser at leverfunksjonen er nedsatt, noe den jo er i utgangspunktet siden det foreligger kronisk leversykdom, slik at det er vanskelig ut fra laboratorieprøvene å få mistanke til at det har oppstått kreftsykdom. En blodprøve kalt alfaføtoprotein (AFF) kan gi mistanke om tilstanden, men heller ikke den er noen sikker markør av kreftsykdom.

Først og fremst stilles diagnosen ved ultralyd, eventuelt med CT og MR. I noen tilfeller tas det vevsprøve ved å stikke en nål inn i svulsten for å hente ut vev til mikroskopisk undersøkelse.

Behandling

Hepatocellulært karsinom er vanskelig å behandle fordi de aller fleste tilfeller oppdages først når kreftsykdommen er utbredt, eller det foreligger betydelig nedsatt leverfunksjon. Men som ved andre kreftsykdommer, gir tidlig diagnose bedre muligheter for overlevelse. De mest aktuelle behandlingsmetodene er å fjerne den syke delen av leveren (leverreseksjon), eventuelt utføre levertransplantasjon eller lokalbehandling med f.eks. blokkering av blodtilførselen til svulsten eller stråler. Siden det er stor mangel på givere av lever, er levertransplantasjon sjelden aktuelt. Lokalbehandling har kun en lindrende effekt.

Prognose

Sykdommen er vanligvis dødelig innen ett år, men i utviklede land der 30-40 prosent av dem som får diagnosen, er i en tidlig fase, er prognosen klart bedre. 5-årsoverlevelsen er vel 20 prosent. Tidlig diagnose og behandling gir bedre prognose. Mer avansert kreftsykdom er nesten alltid dødelig.