Kreft i spiserøret

Kreft er en tilstand med ukontrollert cellevekst. Med dette menes celler som har mistet evnen til å kontrollere sin egen vekst. Dette vil føre til oppsamling og opphoping av den unormale celletypen på ett eller flere steder i form av svulster.

Animasjon av spiserørskreft

Hva er kreft i spiserøret?

Kreft i spiserøret (øsofagus) utgjør omtrent 1 prosent av alle kreftformene, og det påvises i Norge cirka 400 nye tilfeller hvert år. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er 70 år. Tilstanden er tre ganger så hyppig blant menn som blant kvinner. Personer som røyker eller misbruker alkohol, har økt risiko for å få kreft i spiserøret.

Vi ser også at noen få av de som er vedvarende plaget med sure oppstøt og halsbrann (se gastroøsofageal reflukssykdom), har en litt økt risiko for å utvikle spiserørskreft. De kan utvikle tilstanden Barretts øsofagus, som disponerer for en krefttype (adenokarsinom) som forekommer noe hyppigere enn før - sannsynligvis som følge av økende forekomst av overvekt. Også tilstanden akalasi øker risikoen for å utvikle kreft i spiserøret.

Symptomer

I tidlige stadier er sykdommen oftest uten symptomer. De første symptomene begynner gjerne med økende vansker med å svelge mat. Den typiske pasienten er en eldre person som har merket tiltakende svelgevansker. I første omgang problemer med fast føde, etter hvert også med mer flytende føde. Som en følge av dette går pasienten ned i vekt og allmenntilstanden reduseres. Brystsmerter og heshet tyder på innvekst i brysthulen (mediastinum). Hesheten skyldes lammelse av det venstre stemmebåndet som følge av at svulsten ødelegger nerveforsyningen (recurrensparese).

Sene tegn kan være bryst- eller ryggsmerter ved svelging, dårlig ånde og fingerforandringer (clubbing). Sammenvoksing (fisteldannelse) mellom spiserør og luftrørene gir hoste etter svelging, og tilstanden disponerer for lungebetennelse. Horners syndrom - liten pupille, øyelokk som henger ned, fravær av svetting på samme side av ansiktet og halsen - forstørrede lymfeknuter på halsen, vedvarende brystsmerter, uttalt hikke - kan også forekomme sent.

Diagnosen

Symptomene som er nevnt ovenfor, er typiske for diagnosen, og de vil alarmere legen. For å kunne stille en sikker diagnose, må det gjøres en gastroskopi. Da vil den undersøkende legen kunne oppdage svulsten i spiserøret og ta vevsprøver av svulsten. Den påfølgende mikroskopiske analysen av vevsbiten gjør det mulig med sikkerhet å kunne si om det er kreft eller ikke. Ultralydundersøkelse og CT av spiserøret er andre undersøkelser som er nødvendige for å klargjøre hvor fremskredet sykdommen er - om den vokser inn i naboorganer. Supplerende bildeundersøkelser kan være MR, PET og røntgen.

I tillegg til denne undersøkelsen vil legen ta blodprøver for å kunne gjøre en helhetsvurdering av tilstanden og utelukke andre sykdommer som i utgangspunktet kan ligne på denne sykdommen, eventuelt også få indikasjoner på om svulsten har spredd seg, for eksempel til leveren. Før en eventuell operasjon må lunge- og hjertefunksjonen vurderes.

På diagnosetidspunktet har denne kreftsykdommen ofte spredt seg utenfor spiserøret.

Behandling

Behandlingen foregår ved et sykehus som har høy ekspertise i å behandle spiserørskreft. Hvilken behandling som blir gitt, avhenger av hvor langt kreftsykdommen er kommet. I tidlige stadier vurderes kirurgi, ca. 1 av 4 pasienter er kandidat for operativ behandling.

Behandlingen av spiserørskreft er sentralisert i Norge, og pasienten blir vurdert ved spesialavdeling med tanke på kirurgi. Operasjon er imidlertid ressurskrevende og beheftet med alvorlige komplikasjoner. I tidlige stadier vil det bli forsøkt endoskopisk fjerning av slimhinnen der svulsten er. Ved lokalavansert spiserørskreft (ingen spredning til andre organ) anbefales samtidig stråling og cellegift med legemidlene cisplatin og 5-fluorouracil.

Om målet er å lette eller lindre symptomene, eller om målet er å fjerne kreften, avhenger av hvor langt kreftsykdommen er kommet. Langtidsoverlevelse oppnås hos få pasienter.

Hovedprinsippene i den ikke-operative behandlingen bygger på "cellegift" (kjemoterapi) og strålebehandling. Kjemoterapis nytteeffekt er imidlertid uklar og omdiskutert.

Det er ofte behov for innleggelse på grunn av svelgevansker, underernæring, behov for blodoverføring og justering av medikamentell smertebehandling.

Prognose

Kreft i spiserøret er en alvorlig sykdom med en dårlig prognose. De som blir syke, vil som oftest bli dårligere etter som tiden går. Dessverre oppdages sykdommen som regel på et tidspunkt der sykdommen er langt fremskredet. Det beste man kan gjøre i disse tilfellene, er å gi pasienten lindrende behandling. Ca. 25 prosent er i live 5 år etter at diagnosen ble stilt.