Testikkelkreft

Hva er testikkelkreft?

Testikkelkreft er utvikling av ondartet svulst i en av testiklene. Tilstanden debuterer vanligvis med at du finner en kul i testikkelen, eller du har merket ubehag i en testikkel.

Mellom 300-350 menn får årlig testikkelkreft i Norge, og sykdommen opptrer oftest i 15-44-års alderen. Gjennomsnittsalder er 28 år. Totalt utgjør testikkelkreft bare omtrent én prosent av alle krefttilfeller hos menn.

Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant yngre menn. Fem prosent av tilfellene oppstår hos menn med tidligere (eller nåværende) ikke nedsunket testikkel (kryptorkisme) (fravær av en eller begge testiklene i pungen).

På verdensbasis er antallet tilfeller av testikkelkreft økende og fordoblet i løpet av de siste 40 årene. Høyeste forekomst ses i Nord-Europa.

Symptomer

Testikkelkreft kan være en smertefri sykdom i tidlige stadier. De fleste oppdager en avgrenset kul i en testikkel, mange opplever også tyngdefølelse. I andre tilfeller blir hele testikkelen hard, og/eller den øker i størrelse. Av og blir testikkelen liten og hardere enn før. Kun 10-20% av pasientene har smerter, oftere kjennes stikninger. Noen svulster produserer svangerskapshormonet hCG, som gir hevelse og smerter i brystvortene. Testikkelkreft kan forveksles med flere vanlige sykdommer, blant annet lyskebrokk og betennelse i pungen.

Les også: Egenundersøkelse av testiklene

De første symptomene kan også komme fra spredning av testikkelkreft, selv om det er sjeldnere. Ryggsmerter kan skyldes spredning til lymfeknuter langs hovedpulsåren (aorta). Hoste eller tungpusthet kan skrive seg fra spredning til lungene. Hevelse i bena kan skyldes press på store blodårer. En unormal lymfeknute på halsen kan i sjeldne tilfeller være spredning fra testikkelkreft.

Årsak

Det er normalt at kroppens celler deler seg kontrollert, slik at det skapes nye friske celler og gamle celler dør. Kreft skyldes imidlertid en ukontrollert celledeling, slik at umodne celler vokser raskt og uhemmet. Cellene har da evnen til å vokse inn i nabovev og spre seg til andre deler av kroppen via blodbanen, lymfesystemet eller kroppshulrom. Her gir de opphav til spredning av dattersvulster (metastaser).

Testikkelkreft utgår nesten alltid fra kimcellene som produserer sædceller. Forstadier til testikkelkreft tror man kan oppstå allerede i fosterstadiet. Ved mikroskopisk undersøkelse kan man dele disse kreftsvulstene i to hovedgrupper; seminomer og ikke-seminomer. Testikkelkreft kan spre seg i kroppen gjennom lymfeårer og blodårer.

Den egentlige årsaken til testikkelkreft kjenner vi ikke. Testikkelkreft forekommer hyppigere når en eller begge testiklene ikke er kommer helt ned i pungen etter fødselen (testisretensjon). I tillegg forekommer testikkelkreft oftere hos menn med redusert fruktbarhet (infertilitet).

Diagnosen

Testikkelkreft vil oftest kunne påvises som en fast eller hard kul i en testikkel. I noen tilfeller er hele testikkelen fast og forstørret.

Behandling

Testikkelkreft med mål om helbredelse skal behandles ved universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kirurgi og cellegift (cytostatika) er vanligste behandling, mens strålebehandling er en sjeldnere behandlingsform. Fjerning av den syke testikkelen utføres ved alle typer og stadier. Elles styres behandlingen ut fra både type svulst og hvor langt kreftsykdommen er kommet når den oppdages. I Norge er det laget et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft.

Bivirkninger av behandlingen kan være:

• Tap av fruktbarhet (fertilitet) - dog gjenvinner de fleste sin fertilitet
• Sædutskillelse i urinblæren, men dette er sjelden ved moderne terapi
• Senere utvikling av annen form for kreft (leukemier), men dette er også sjelden
• Hørselstap kan være en konsekvens av cellegiftbehandlingen (cisplatina), men tapet er i diskanten over området for vanlig tale

Prognose

Prognosen er svært god, cirka 95 prosent helbredes og nesten alle i tidlig stadium. Nesten alle menn med testikkelkreft kan i dag regne med helbredelse uten større mén. En til to måneder etter at behandlingen er avsluttet, kan pasienten som regel gjenoppta jobb, idrett og andre fritidsaktiviteter. En del pasienter vil ha både fysisk og psykisk nytte av et etterbehandlings- og opptreningsprogram.

Strålebehandling kan gi forbigående kvalme og diaré. Cellegiftbehandlingen kan medføre kvalme og oppkast, mage- og muskelsmerter, forbigående håravfall og noen klager over langvarige stikninger i fingre og tær.