Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kreftsjekken for menn

Vis kreftvett

Kreft

NHI.no

Det er normalt å være litt syk eller i dårlig form av og til, og en trenger ikke søke lege for småsykdommer. Men hvis du får spesielle symptomer som ikke gir seg etter en måneds tid, kan det være lurt å konferere med legen og eventuelt få en nærmere undersøkelse. Her er tegn som du bør være oppmerksom på. Punktene 1 til 4 er spesielt utarbeidet med tanke på menn, punktene fra 5 og utover gjelder for begge kjønn.

Normalt: De aller fleste menn får forstørret blærehalskjertel (prostata) med årene. Det fører til at de må late vannet oftere enn før, og at de ofte må opp om natten.

Dersom du har mye besvær og forstyrret nattesøvn, bør du søke lege. Hos lege kan du få hjelp for normalt prostatabesvær. Ofte vil legen både ta en såkalt PSA-test av blodet og undersøke selve blærehalskjertelen. Konsentrasjonen av PSA (prostataspesifikt antigen) øker i blodet dersom prostatakjertelen er irritert på noen måte, for eksempel som følge av infeksjon eller annen påvirkning. En lang sykkeltur på dårlig sete kan gi økt PSA! Det er først og fremst når PSA øker jevnt og trutt over tid, at legen skal reagere og gjøre en nærmere undersøkelse. Dette gjelder også hvis PSA er forholdsvis lav; poenget er økningen. De fleste som får prostatakreft, får en «snill» form som de kan leve med i årevis.

1. Vannlatningsbesvær

Normalt: Du får frisk rød farge på urinen når du har spist rødbeter. Det er ikke normalt å ha blod i urin og sædvæske.

Blod i sædvæske og urin skal alltid undersøkes. Det er oftest et tegn på infeksjon, men kan være tegn på kreft.

2. Urin, sædvæske

Normalt: Kjenn på testiklene med jevne mellomrom slik at du vet hvordan testiklene dine normalt kjennes ut.

Hvis testiklene forandrer seg; er ømme, hovner opp, blir mindre eller kjennes hardere ut, bør du gå til legen. Risikoen for testikkelkreft er økt hos menn som har vanskeligheter med å få barn, og hos menn som ikke hadde begge testikler i pungen ved fødselen. Testikkelkreft gir vanligvis ikke smerter i selve testikkelen, og oppstår som hovedregel bare i én testikkel.

3. Testikler

Normalt: Utenom puberteten er det ikke normalt for menn å føle hevelse i brystvortene.

Hvis brystvortene blir ømme og hovne, bør du søke lege. Dette er tegn på hormonforstyrrelser som kan skyldes kreft eller andre sykdommer.

4. Hevelser i brystvortene

Normalt: Lymfeknuter hovner opp når du har en liten infeksjon, og små infeksjoner kan føre til at hevelser kommer og går. En hoven lymfeknute kjennes som en klump under huden.

Dersom en lymfeknute har vært hoven i mer enn fire uker uten at det er en åpenbar årsak til det, bør du søke lege for undersøkelse. Hvis en kreftsvulst slipper fra seg kreftceller, kan lymfeknuter som tar imot kreftcellene hovne opp. Lymfeknuter hovner også opp ved kreft som er oppstått i lymfeknutene – lymfekreft. Vær oppmerksom på lymfeknuter på halsen, i armhulene og lysken.

5. Hoven lymfeknute

Normalt: Tarmfunksjonen kan endre seg hvis du endrer kostholdet og ved stress. Et eksempel på dette er ofte lange utenlandsreiser. Tarmfunksjonen kan også endre seg med endrede mosjonsvaner: stillesitting øker tendensen til forstoppelse, og jevnlig fysisk aktivitet stimulerer tarmbevegelsene. Noen medisiner kan gi forstoppelse eller løs mage. Smertestillende medikamenter er et vanlig eksempel her.

Dersom tarmfunksjonen endrer seg over tid og uten noen spesiell årsak, bør du søke lege. Det samme gjelder hvis du ser at det er blod i avføringen uten en klar årsak. Hvis du blir invitert til befolkningsundersøkelse med såkalt tarmkikkert, er det lurt å ta imot tilbudet. Tarmkreft utvikler seg oftest langsomt. I «kikkerten» kan legen se om det finnes små polypper på tarmveggen.Disse kan være forstadier til kreft, og bør fjernes, noe som gjøres på en enkel måte.

6. Endret tarmfunksjon

Normalt: De fleste av oss blir forkjølet med hoste og heshet av og til. Noen har også lett for å få bronkitt med hoste.

Hvis du får tydelige tegn på bronkitt, bør du søke lege for eventuell antibiotikabehandling. Flere infeksjoner i løpet av ett år eller kortere tid, tyder på at noe er galt, og er grunnlag for nærmere undersøkelser. Hvis du får irritasjonshoste eller heshet som ikke er knyttet til infeksjoner, og som ikke vil gi seg etter en måneds tid, bør du også søke lege. Særlig bør du være oppmerksom hvis du røyker eller er eks-røyker.

7. Hoste og heshet

Normalt: Det er normalt å ha føflekker, og de vil endre seg med alderen. Noen har få, noen mange.

Hvis føflekkene endrer form, farge eller blør, bør du søke lege. Be ektefelle eller samboer om å følge med på føflekker på ryggen. Personer som blir lett solbrente er mest utsatt for føflekkreft og andre former for hudkreft. Vær oppmerksompå at føflekkreft også kan oppstå i huden utenfor selve føflekkene.

8. Føflekker

Normalt: «Alle» får vondt i ryggen en gang i blant. Det kan være en overbelastet muskel, en muskelstrekk eller skiveutglidning, for eksempel. Eldre får ofte ryggsmerter på grunn av benskjørhet og sammenpressede skiver i ryggen.

Dersom du får en ny type ryggsmerte som du ikke har hatt før, og som ikke vil gi seg, bør du gå til lege. Også lette ryggsmerter som varer lenger enn fire uker, bør du søke lege for. Hos yngre menn skal legen alltid tenke på at ryggsmerter i verste fall kan skyldes kreft, og for sikkerhets skyld undersøke for det. Særlig gjelder det hvis pasienten har hatt kreft tidligere, eksempler kan være prostatakreft, testikkelkreft, nyrekreft og lymfekreft.

9. Ryggsmerter

Normalt: Med alderen er det vanlig å få leddsmerter. Mange sliter med muskelsmerter. Hodepine er også varig.

Plagsomme smerter er det alltid lurt å søke lege for. Smerter er lettest å lindre før de «har satt seg fast». Hvis du får ny smerte som ikke vil gi seg, bør du rådføre deg med legen.

10. Smerter

Det finnes rundt 100 kreftsykdommer som kan gi ulike symptomer. Søk alltid lege hvis du har fått et nytt symptom som ikke gir seg etter fire uker, og/eller som føles plagsomt. Akutte smerter skal du selvsagt også søke lege for.