Informasjon

Livmorhalsprøve

Temaside om Korona

Hva er livmorhalsprøve?

Prøvetaking fra livmorhalsen (portio og cervix) har vært anvendt til å stille tidlig diagnose av forstadier til livmorhalskreft siden 50-tallet. Etter innføringen av celleprøver har antallet krefttilfeller i livmorhalsen gått ned med 60 til 70 prosent. Celleprøve fra livmorhalsen innebærer at det skrapes av celler fra livmorhalsen, og disse cellene granskes i mikroskop av trenet laboratoriepersonell som ser etter celleforandringer. Celleprøven kan også avdekke betennelsesceller, trichomonader, sopp og mistanke om herpesinfeksjon. Den faglige betegnelsen på celleprøve (cytologi) fra livmorhalsen er cervixcytologi.

Fra 2019 innføres en ny analysemetode for livmorhalsprøver hos kvinner mellom 34 og 69 år -HPV test. Istedenfor å granske prøven for celleforandringer først, undersøkes prøven for humant papillomavirus/HPV. Dersom viruset blir påvist, tester de videre for å se om det ses celleforandringer. Dersom det ikke påvises HPV, anbefales ny kontroll etter fem år. Prøven blir tatt på samme måte som celleprøven i et avskrap fra livmorhalsen.

I Norge anbefales kvinner mellom 25 og 69 år å ta celleprøve hvert tredje år. I løpet av perioden 2019 til 2021 vil alle kvinner i landet mellom 34 og 69 år anbefales HPV test hvert femte år. 

Hvorfor tas livmorhalsprøve?

I livmorhalsen (cervix) finnes to celletyper, plateepitel og sylinderepitel. Plateepitelet er på utsiden av livmortappen (ektocervix), mens sylinderepitelcellene er på innsiden av livmortappen (endocervix). Overgangen mellom disse to celletypene er sårbar for infeksjon med humant papillomavirus (HPV), et virus som smitter ved seksuell kontakt. Svært mange kvinner smittes av HPV i løpet av livet (70-80 %), men bare få av kvinnene utvikler forstadier/celleforandringer, og enda færre utvikler livmorhalskreft.

De fleste forstadiene utvikler seg ikke videre, men går tilbake. Noen forstadier kan imidlertid videreutvikle seg til livmorhalskreft. En HPV-infeksjon kan utvikle seg til alvorlige forstadier i løpet av få år, men vanligvis skjer utviklingen langsommere over flere år. Risikoen for at alvorlige forstadier skal videreutvikle seg til kreft er rundt 30 prosent. Denne utviklingen tar oftest lang tid, mer enn 10 år. Dette er årsaken til at kvinner yngre enn 25 år ikke inngår i Kreftregisterets screeningprogram mot livmorhalskreft.

Siden 2009 har jenter blitt tilbygg HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen er ventet å forebygge mange tilfeller av celleforandringer og livmorhalskreft. 

Når bør du ikke ta celleprøve?

Det er uegnet å ta celleprøve under menstruasjonen. Blod vil vanskeliggjøre oppgaven for den som skal mikroskopere, og prøven må ofte tas om igjen. Har du skjedekatar eller betennelse i livmorhalsen, bør denne behandles før det tas celleprøve, fordi også denne situasjonen gjør det vanskelig å tolke forandringene som ses i mikroskopet.

Gravide får i mange tilfeller tatt celleprøve ved første svangerskapskontroll. Er det mer enn to og et halvt år siden forrige celleprøve, er det bedre å ta livmorhalsprøve under svangerskapet enn å vente til etter fødsel. Senere i svangerskapet unngår legen å ta prøve. De store hormonforandringene under graviditeten endrer det mikroskopiske bildet av slimhinnenes celler, og antallet falskt positive prøver øker. Etter fødselen kan celleprøve tidligst tas to til tre måneder etter fødselen, fordi slimhinnen inntil da er forandret, særlig hos ammende kvinner.

Går du til kontroll for celleforandringer, kan celleprøve likevel tas under graviditeten.

Hvordan tas livmorhalsprøven?

Prøven tas i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse. Legen fører et spekel inn i skjeden - dette er en holder som gjør det mulig for legen å se og få tilgang til livmortappen (portio) og dennes åpning inn til livmorhalsen. Legen bruker enten en børste, eller først en plastpinne (spatel) og så en liten børste. Med dette utstyret skrapes det av celler på livmortappen, og børsten roteres noen ganger i livmorhalsen. Det er best å ta celleprøven fra overgangen mellom plateepitel og sylinderepitel slik at begge celletyper er representert i celleprøven. Etterpå dyppes børsten i et glass med fikseringsvæske slik at cellene bevares frem til mikroskopien på laboratoriet - vanligvis på et sykehus. Prøven tas på samme måte ved HPV test.

De fleste kvinner synes det er ubehagelig å gjennomgå en gynekologisk undersøkelse. Utover det, er det lite ubehag ved å ta celleprøve, men det hender at det blør svakt etterpå. Det kan derfor være fornuftig å bruke et bind de første timene etter undersøkelsen.

I de fleste tilfeller går det noen uker fra legen har sendt inn livmorhalsprøven, til svaret kommer. Legen din må avtale med deg hvordan prøvesvaret skal videreformidles.

Hvor god er prøven?

En celleprøve er ikke blant de mest nøyaktige prøvene som finnes. Men den er enkel og billig å ta, og den er vanligvis nøyaktig nok. Prøven er god til å fange opp unormale tilstander, men den kan gi et såkalt falskt positivt funn. Det vil si at laboratoriet finner forandringer som virker unormale, men som ved ny undersøkelse viser seg å være normale funn. HPV test er vist å være enda bedre til å fange opp celleforandringer, men fanger i tillegg opp enda flere falske positive funn. Derfor er det god grunn til å ha et avslappet forhold til om du får beskjed om at ny prøve må tas. Men ny prøve må tas, og i noen tilfeller må det gjøres en utvidet undersøkelse. Også i de tilfeller der det faktisk foreligger celleforandringer, er dette nesten alltid så tidlige forandringer at det har ingen hast.

Hva skjer ved unormalt prøvesvar?

I de fleste tilfeller får legen beskjed fra laboratoriet om at ny prøve må tas. Enten fordi den første prøven ikke var bra nok, eller fordi laboratoriet vil han en ny kontroll for å forvisse seg om at det ikke er celleforandringer som krever tiltak. Du vil da få beskjed fra legen din om dette. Ofte er det slik at ny prøve ikke behøver å tas før det er gått et halvt eller ett år.

Dersom det er undersøkt for HPV i prøven din, og funnet at du har HPV infeksjon, betyr det ikke at du har celleforandringer. Derimot har du høyere risiko for å utvikle celleforandringer. Celleforandringer bruker som regel lang tid, vanligvis mer enn ti år, på å utvikle seg til kreft. Hos de fleste vil kroppen selv utrydde viruset, men det er viktig at du møter til kontroll med ny prøve for å avklare dette. Det er laget gode rutiner for hvordan legen din skal følge opp unormale prøvesvar, slik at alle kvinner sikres riktig oppfølging.

I de tilfeller laboratoriet føler seg rimelig sikre på at det faktisk foreligger celleforandringer, vil de vanligvis be om ny prøve. I andre tilfeller tilrås at det gjøres en utvidet undersøkelse. Du henvises da til en gynekolog som kan granske livmortappen direkte gjennom et mikroskop (kolposkopi). Gynekologen kan da eventuelt se hvor forandringene er, og det kan tas en vevsprøve (biopsi) fra dette området. Svaret på denne undersøkelsen avgjør den videre behandlingen.

Vil du vite mer?