Livmorhalsprøve

Hva er livmorhalsprøve?

Prøvetaking fra livmorhalsen har vært brukt siden 50-tallet til å finne forstadier til livmorhalskreft . Screening mot livmorhalskreft ble etablert som et landsdekkende program i 1995. I dag er programmet kjent som Livmorhalsprogrammet. Etter innføring av Livmorhalsprogrammet meg regelmessige livmorhalsprøver har antallet krefttilfeller i livmorhalsen gått ned med 60 til 70 prosent.

Å ta en livmorhalsprøve innebærer at det skrapes av celler fra livmorhalsen med en børste eller plastspatel. Disse cellene undersøkes for tilstedeværelse av HPV/humant papilloma virus og eventuelt granskes i mikroskop av trenet personell som ser etter celleforandringer. Livmorhalsprøven tas vanligvis hos fastlegen.

Screening med HPV-test innebærer at livmorhalsprøven først undersøkes for HPV. Dersom HPV påvises, kan cellene i prøven undersøkes i mikroskop for å se etter celleforandringer (cytologisk analyse). Dersom det ikke påvises HPV, anbefales ny screeningprøve etter fem år. Med innføring av utvidet genotyping vil både HPV-type, kvinnens alder og resultatet på celleprøven ha betydning for videre anbefalinger og oppfølging.

Hos kvinner som tar livmorhalsprøve fordi de har visse symptomer, sjekkes prøven både for celleforandringer og HPV.

Hvorfor tas livmorhalsprøve?

I livmorhalsen (cervix) finnes det to celletyper: plateepitel og sylinderepitel. Plateepitelet er på utsiden av livmortappen (ektocervix), mens sylinderepitelet er på innsiden av livmortappen (endocervix). Overgangen mellom disse to celletypene er sårbar for infeksjon med humant papillomavirus (HPV), et virus som smitter ved seksuell kontakt. De fleste kvinner smittes av HPV i løpet av livet (cirka 70 prosent), men bare et fåtall utvikler kreftforstadier/celleforandringer, og enda færre utvikler livmorhalskreft.

De fleste tilfellene celleforandringer utvikler seg ikke videre, men forsvinner av seg selv. Noen forstadier kan imidlertid utvikle seg til livmorhalskreft. En HPV-infeksjon kan utvikle seg til alvorlige forstadier i løpet av få år, men vanligvis skjer utviklingen langsommere over flere år. Er det påvist alvorlige forstadier er sjansen for at dette utvikler seg til kreft rundt 30 prosent. Denne utviklingen tar oftest lang tid, mer enn 10 år. Dette er årsaken til at kvinner yngre enn 25 år ikke inviteres til å delta i Livmorhalsprogrammet.

Hvordan tas livmorhalsprøven?

Prøven tas i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse, vanligvis hos fastlegen. Legen fører et spekel inn i skjeden - dette er en holder som gjør det mulig for legen å se og få tilgang til livmorhalsen og dennes åpning inn til livmorhalskanalen. En liten spesialbørste føres inn i skjeden og dreies rundt på livmorhalsen. Børsten samler da opp celler på livmorhalsen. Her er overgangen mellom plateepitel og sylinderepitel, området der HPV infeksjon og celleforandringer vanligvis oppstår. Etterpå dyppes børsten i et glass med fikseringsvæske slik at cellene bevares frem til undersøkelse på laboratoriet. Prøvetakingen foregår på samme måte ved både celleprøve/cytologisk prøve og ved HPV-test.

Mange kvinner synes det er ubehagelig å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse. For de som har det slik, er det viktig å snakke med fastlegen om det. Det kan være ubehagelig å ta livmorhalsprøven, men det skal ikke være smertefullt. Det hender at det blør litt etter at prøven er tatt. 

I de fleste tilfeller går det noen uker fra livmorhalsprøven er sendt inn, til svaret kommer. Det er viktig at du avtaler med legen din hvordan du ønsker å få prøvesvaret formidlet. 

Når bør du ikke ta livmorhalsprøve?

Det anbefales ikke å ta livmorhalsprøve utenom de anbefalte prøvene i Livmorhalsprogrammet med mindre du har symptomer eller funn som tilsier det. Det er viktig å oppsøke lege om du får symptomer i underlivet, uavhengig av når du sist tok livmorhalsprøve og hva prøvesvaret viste. En livmorhalsprøve (HPV-test eller cytologitest) er ikke egnet til å oppdage kreft hos kvinner med symptomer, og har du symptomer som legen din ikke finner annen forklaring på eller om legen mistenker det kan være kreft, må du undersøkes av en gynekolog.

Les mer om: livmorhalskreft.

Det anbefales ikke å ta livmorhalsprøve under menstruasjonen. Blod kan vanskeliggjøre oppgaven for den som skal mikroskopere, og prøven må ofte tas om igjen. Ved skjedekatarr eller betennelse i livmorhalsen, bør denne behandles før det tas livmorhalsprøve, fordi også denne situasjonen gjør det vanskelig å tolke forandringene som ses i mikroskopet.

Gravide kan få tatt livmorhalsprøve ved første svangerskapskontroll dersom anbefalt tidspunkt for prøve i Livmorhalsprogrammet er passert eller kommer til å passere i løpet av svangerskapet. I disse tilfellene er det bedre å ta prøven i forbindelse med første svangerskapskontroll enn å vente til etter fødsel.

Om du får påminnelsesbrev i andre eller tredje del av svangerskapet, kan du vente til etterkontrollen med å ta livmorhalsprøven. Etter fødselen bør prøven tidligst tas to til tre måneder etter fødselen, fordi slimhinnen inntil da er forandret, særlig hos ammende kvinner.

Går du til kontroll i forbindelse med celleforandringer, bør livmorhalsprøve også tas under graviditeten. Det er viktig at kontrollprøver tas til anbefalt tidspunkt.

Hvor nøyaktig er prøven?

En HPV-test er en mer følsom og sikker metode for å finne HPV-infeksjoner sammenliknet med cytologisk prøve for å finne celleforandringer. HPV-test fanger opp kvinnene som trenger videre oppfølging og eventuelt behandling tidligere. De fleste HPV-infeksjoner går over av seg selv, men det er viktig å fange opp de som vedvarer og dermed kan gi opphav til celleforandringer og livmorhalskreft.  Grunnen til at kvinner med normal livmorhalsprøve (HPV-test) kan vente 5 år til neste prøve, er fordi risikoen for å utvikle alvorlige celleforandringer er minimal så lenge HPV ikke er påvist. I tillegg tar det mange år før eventuell kreft utvikler seg.

I januar 2024 ble det vedtatt at det skal gjøres en såkalt utvidet genotyping dersom det påvises HPV i livmorhalsprøven. Dette innebærer at videre utredning av kvinner med positiv HPV-test avhenger av hvilke HVP-virus typer som er påvist, kvinnens alder og cytologifunn. På denne måten blir oppfølgingen mer persontilpasset. 

Hva skjer ved unormalt prøvesvar?

Når laboratoriet som analyserer prøven finner noe unormalt, sender de ut prøvesvaret og informasjon om videre oppfølging basert på anbefalingene i Livmorhalsprogrammet. Som regel innebærer dette at ny prøve må tas. Tidspunktet for ny prøve er avhengig av prøvesvaret.

Det hender også at den første prøven ikke var egnet til analyse av en eller annen årsak. I disse tilfellene får du også beskjed om å ta ny prøve innen 3 måneder. 

Dersom prøven viser at du har en HPV infeksjon, betyr det ikke at du har celleforandringer. Derimot har du høyere risiko for å utvikle celleforandringer. Det tar som regel lang tid, vanligvis mer enn ti år, før celleforandringer utvikler seg til kreft. Hos de fleste vil kroppen selv bekjempe HPV-infeksjonen, men det er viktig at du møter til kontroll med ny prøve for å avklare dette. Det er laget gode rutiner for hvordan legen din skal følge opp unormale prøvesvar, slik at alle kvinner sikres riktig oppfølging.

I de tilfeller laboratoriet føler seg rimelig sikre på at det faktisk foreligger celleforandringer, er det heller ikke uvanlig at det anbefales ny prøve. Dersom celleforandringene er alvorlige, anbefales en utvidet undersøkelse. Du henvises da til en gynekolog som kan granske livmorhalsen direkte gjennom et mikroskop (kolposkopi). Gynekologen kan da eventuelt se hvor forandringene er, og det kan tas vevsprøver (biopsier) fra dette området. Svaret på denne undersøkelsen avgjør den videre oppfølgingen, enten nye oppfølgingsprøver eller behandling med fjerning av celleforandringene.