Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Overgangsalderen, spørsmål og svar

Skal, skal ikke? Om hormonbehandling i og etter overgangsalderen

Hormonbehandling eller ikke

Beinskjørhet, oversikt

Vil du vite mer

Overgangsalderen, hormonbehandling

Hormonbehandling

Kvinne

NHI.no

 er betegnelsen på tiden før og etter at eggstokkene slutter å produsere egg, og etter hvert også slutter å utskille de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. Mengden av disse hormonene i kroppen vil avta gradvis. Denne prosessen er en naturlig del av kvinnens utvikling. Det er østrogenmangel som først og fremst er årsaken til de plagene kvinner kan oppleve i overgangsalderen. Progesteron er først og fremst viktig for å regulere menstruasjonen.

Østrogenmangel fører til plager hos mange kvinner, men ikke hos alle. Mellom to til tre av ti kvinner har minimale plager. De merker ikke annet enn at menstruasjonen blir borte. De aller fleste kvinner behøver ingen hormonbehandling for overgangsplager.

De øvrige plages i varierende grad. Hyppigst er hetetokter som kan ledsages av plagsom svetting, nattesvette og forstyrret søvn. Andre plager kan være psykiske symptomer, nedsatt sexlyst og følelse av stivhet og hevelse i ledd. Tørre slimhinner i skjeden, sårhet, urinveisinfeksjoner, urinlekkasje er plager som kan komme etter menopausen som følge av lavt nivå av østrogen i kroppen. 

De viktigste medisinske konsekvensene av overgangsalderen er at den reduserte mengden østrogen fører til økt beintap fra skjelettet, med fare for utvikling av 

 og økt risiko for hjerte-/karsykdom som hjerteinfarkt. 

Hormonpreparatene erstatter den produksjonen som er tapt i eggstokkene og har de samme virkningene i kroppen som dine egne hormoner hadde før overgangsalderen. Forskerne var en periode bekymret for at hormonbehandling av kvinner i overgangsalderen skulle øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Nyere forskning viser imidlertid ingen slik sammenheng. 

Medikamentene som benyttes mot overgangsplager, kan deles inn i to hovedgrupper:

. Dette er kremer og stikkpiller som brukes på slimhinnene i underlivet. Disse motvirker sårhet og tørrhet i underlivet, og de bidrar også til å forebygge urinlekkasje og blærekatarr.

. Dette er medisiner som virker i underlivet, men også i kroppen forøvrig. Derved motvirkes hetetokter og forandringer i skjelettet. Preparatene tas i form av tabletter, spray, gel eller hormonplaster.

Medikamentene deles videre inn etter hvilke hormoner eller kombinasjoner av hormoner de inneholder. Følgende gir en oversikt over de viktigste legemiddelgruppene som finnes til rådighet:

Hva er hormonpreparater mot plager i overgangsalderen?

Østrogenpreparatene inneholder kun hormonet østrogen. I denne gruppen finnes både preparater til lokal behandling i skjeden og preparater til generell behandling som skal virke i hele kroppen. Undersøkelser viser at om østrogen blir gitt alene, øker risikoen for livmorkreft. Derfor anbefales ikke rene østrogenpreparater til kvinner som har livmoren intakt. I stedet brukes kombinasjoner av østrogen og progesteron (se mer nedenfor).

Lokalt virkende medikamenter har ingen uheldige effekter på livmoren, og alle kvinner kan benytte seg av lokalbehandling med østrogener. Preparater som brukes lokalt, gir sjelden bivirkninger. Man får kjøpt østrogener til lokalt bruk på apoteket uten resept. Østrogentabletter eller plaster kan medføre noe brystspreng og økt væskeinnhold i kroppen. 

Østrogenlegemidler

Gestagener er en fellesbetegnelse på progesteronlignende hormoner. Som nevnt deltar gestagener i reguleringen av menstruasjonsblødningene.

Overgangsalderen innledes gjerne med en fase hvor det eneste symptomet er uregelmessige blødninger, noe som skyldes en ubalanse mellom østrogen og progesteron i kroppen. I denne fasen kan gestagenpreparater brukes for å få en regelmessig blødningssyklus. Om ønskelig kan du ta gestagenpreparater kontinuerlig for å stoppe menstruasjonen.

Gestagenbehandling alene har ikke større effekt på andre symptomer i overgangsalderen. Etter en periode med blødningsforstyrrelser er det normalt at du kan få andre plager, først og fremst hetetokter. For å få dempet disse må gestagenpreparatene kombineres med østrogen.

Gestagenpreparater finnes i tablettform og som 

. Ved bruk av hormonspiral er du samtidig beskyttet mot uønsket graviditet.

Gestagenlegemidler

Sekvenspreparater inneholder både østrogen og gestagen. Hormoninnholdet i tabletten varierer gjennom en syklus. De ligner på p-piller, men hormonmengden i tablettene er lavere. Sekvenspreparater tas på samme måte som p-piller, og de har en god virkning på plagene i overgangsalderen, men de har ingen prevensjonseffekt. Bruk av sekvenspreparater medfører at du fortsetter å ha menstruasjon. Det er vanlig å starte med denne type preparater mens du fortsatt har menstruasjoner, og fortsetter det første året etter at menstruasjonen er opphørt.

Sekvenspreparater

Kombinasjonspreparater inneholder i likhet med sekvenspreparatene både østrogen og gestagen. Forskjellen ligger i at kombinasjonspreparatene har et konstant hormoninnhold, mens sekvenspreparatene har et hormoninnhold som varierer gjennom en syklus. Med et fast innhold av gestagen vil livmorslimhinnen etter en stund bli svært tynn, noe som resulterer i at de fleste mister menstruasjonen. Disse kombinasjonspreparatene vil kunne gi underlivsblødninger og ømme bryster hos 10 til 20 prosent. Underlivsblødninger og ømme bryst forekommer fortrinnsvis de første månedene av behandlingen. Det er vanlig å bruke denne typen medisin når det har gått mer enn ett år etter at menstruasjonen opphørte.

Kombinasjonspreparater

Behandling med hormoner i overgangsalder er kun symptomdempende behandling. Risiko for alvorlige bivirkninger som blodpropp og brystkreft øker med behandlingens varighet, og det anbefales derfor å gjøre behandlingstiden så kort som mulig.

Den første tiden av overgangsalderen, hvor hovedproblemet er uregelmessige blødninger, kan du bruke gestagenpreparater for å få en regelmessig syklus, redusere eller stoppe blødningene.

De første ett til to år etter at symptomer på østrogenmangel har inntrådt (hetetokter), anbefales det at du bruker kombinasjoner av østrogen og gestagen.

Ett til to år etter at blødningen er opphørt, kan kombinasjonspreparater, fast kombinasjon av et østrogenpreparat og et gestagenpreparat eller rene østrogenpreparater til kvinner som har fjernet livmoren, brukes.

Dersom plager fra underlivet er eneste symptom, anbefales lokalbehandling. Det samme gjelder hvis du ikke ønsker tablettbehandling. Lokalbehandling har liten beskyttende effekt overfor benskjørhet eller andre symptomer utenfor underlivet, men det har god effekt mot tørre slimhinner i underlivet.

For kvinner med tidlig overgangsalder (40 til 45 år) eller tidlig ovariesvikt (under 40 år) gjelder egne anbefalinger.

Behandlingsanbefalinger

Det er ingen fast regel for hvor lang tid du kan eller bør ha behandling. Det er ikke mulig å si på forhånd hvor lenge plagene vil vare, men studier tyder på at hetetokter gjennomsnittlig varer i fire til sju år.

Det anbefales å gå årlig eller annethvert år til legekontroll mens hormonbehandlingen pågår for å gjøre en regelmessig evaluering av at hormonbehandling fortsatt er nødvendig. Legen vil veie gevinsten av behandlingen opp mot risiko. Du er selv med og bestemmer når du vil slutte, nedtrapping er ikke nødvendig. Det er vanlig å anbefale å avvente i én til to måneder etter avsluttet behandling før en vurderer om det er nødvendig å starte med behandlingen igjen. 

Overgangsalderen, hormonbehandling: Stans av behandling

Vil du vite mer