Medisinsk overgangsalder - hva er det?

Alle kvinner som passerer en viss alder, vil gå i overgangsalder (menopause). Gjennomsnittlig skjer dette ved 52 års alder.

Ved medisinsk overgangsalder får kvinner enten fremskyndet overgangsalder eller symptomer som følge av kunstig overgangsalder etter medisinsk- eller kirurgisk behandling. Medisinsk overgangsalder kommer ofte akutt og kan raskt gi belastende symptomer. Dette oppleves ikke likt hos alle kvinner. Noen kan få voldsomme plager, mens andre opplever ikke disse symptomene belastende. 

Medisinsk behandling kan skade eggstokkene, og dermed stoppe produksjonen av østrogen. Dette vil føre til at kvinnen kan komme brått i overgangsalderen, og symptomene kan da bli mer intense enn ved naturlig overgangsalder.

- Når du kommer i en medisinsk overgangsalder, er det gjerne som at du går inn en dør med full hormonfunksjon, og når du går ut av døra har alt opphørt, sier gynekolog Ida Waagsbø Bjørntvedt.

Hun er gynekolog ved CMedical Majorstuen og er også gynekolog ved Ullevål universitetssykehus, der hun jobber med vulvalidelser og POI-pasienter (tidlig eggstokksvikt).

I dette intervjuet forteller Bjørntvedt om hvorfor noen kvinner kan komme i en plutselig overgangsalder, hvordan det oppleves og hva som hjelper.

Eggstokkene svikter

Bjørntvedt forklarer:

- Når den medisinske behandlingen påvirker eggstokkene og skader eggstokkvevet, kan man få det vi kaller iatrogen svikt – altså at det er en medisinsk eller kirurgisk årsak til at eggstokkene svikter.

Eggstokkene våre produserer østrogen, progesteron og testosteron. Vi produserer dette andre steder i kroppen også, men det er her kvinnene produserer mest av disse hormonene.

Når eggstokkene svikter, kommer symptomene på overgangsalder.

I denne sammenhengen er det også verdt å nevne at medisinsk behandling kan gi tilstanden POI (prematur ovarieinsuffisiens), som er tidlig eggstokksvikt. Dette gir lave østrogennivåer og symptomer på overgangsalder. POI rammer kvinner før 40 år.

Det handler om østrogen

Østrogen er et svært viktig hormon for kvinnekroppen. I overgangsalderen er det mye som handler om østrogen, men også om progesteron og testosteron.

- Kvinner trenger disse hormonene til mange viktige kroppsfunksjoner. Vi har mottakere for østrogen over hele kroppen, forklarer Bjørntvedt.

- Østrogen brukes til å huske og å lære nye ting. Det er viktig for hjertet, blodårer og skjelettet. Det forebygger benskjørhet og er viktig for øyne, hud, slimhinner og hår, sier hun.

- Kvinner som får en medisinsk overgangsalder, får ikke denne gradvise endringen. Dette oppleves derfor for de fleste som en voldsom omveltning, sier Bjørntvedt.

De får ofte store plager, og symptomene på overgangsalder kan bli forsterket.

En medisinsk overgangsalder, spesielt hos yngre kvinner, kan altså gi kraftigere symptomer enn hos dem som kommer naturlig i overgangsalderen.

- De kan få voldsomme hetetokter, mye nattesvette, vondt i muskler og ledd, hjernetåke og klarer ikke å lese en bok. De kjenner seg ikke igjen.

Det kan også være hudplager, hodepine, hjertebank, tungpustethet, søvnvansker, nedstemthet eller angst. Men også lite energi og nedsatt seksuallyst, tørrhet i slimhinnen og skjeden og rundt urinrørsåpningen.

- Det er derfor vi er så opptatte av å trygge folk på dette. Kreftpasienter kan bli bekymret for at man har fått kreften tilbake, sier Bjørntvedt.

Hun sier at opplevelsene i forbindelse med medisinsk overgangsalder ofte er verre jo yngre kvinnen er:

- Hvis du går fra å ha regelmessig menstruasjon og normal hormonfunksjon, oppleves det som mye mer belastende å bli kastet inn i dette enn om du er 50 år og kanskje allerede har hatt noen av disse symptomene, sier hun.

Hvorfor skjer dette?

- Hvilke typer behandling kan skade eggstokkene?

- Det de fleste tenker på er kreftbehandling og særlig brystkreftbehandling. I denne pasientgruppa får endel medisiner i etterkant, altså antiøstrogen aller aromatasehemmere. Dette er en gruppe medikamenter som reduserer produksjon av østrogen, og som gjør at kroppen enten ikke kan gjøre seg nytte av østrogenet eller at det blokkerer cellers østrogenmottakere, sier Bjørntvedt.

Men her er det viktig å holde tunga rett i munnen:

- Noen av de yngre kvinnene som får brystkreft, kan få igjen eggstokkproduksjonen sin. De har fått medisiner som har gitt dem en medisinsk overgangsalder fordi man er redde for hva østrogen kan gjøre med kroppen når de behandles for kreftsykdom. Noen unge kvinner kan altså få tilbake funksjonen av eggstokkvev etter noen år. Men det gjelder dessverre ikke alle, sier hun.

Medisinsk overgangsalder kan oppstå ved andre tilstander:

Det kan være andre typer kreftsykdom der man får cellegift som skader eggstokkene.

- Da er det ikke lett å få tilbake eggstokkfunksjonen, for dette er en helt annen type behandling. Det blir en ikke-reversibel skade av eggstokkene, forklarer Bjørntvedt.

Noen får stamcellebehandling, og da får man også ofte ødelagt eggstokkfunksjonen. Andre har cyster eller sykdommer i eggstokkene slik at begge eggstokkene må fjernes - da kommer de også i medisinsk overgangsalder.  

Strålebehandling mot endetarmkreft kan også skade eggstokkvev, og nylig har man også sett at immunterapi med såkalte «sjekkpunkthemmere» også kan gi reduserte egglagre.

Behandlingen

Det finnes behandling som kan lette plagene og symptomene når overgangsalderen kommer som kastet på. For noen kvinner er hormonbehandling kontraindisert (frarådet på medisinsk grunnlag), men for de fleste kvinner er hormonbehandling trygt. Det skal alltid diskuteres med fastlege/behandlende lege om dette er trygt for den enkelte pasient.

Det er altså tilskudd med hormoner som er standardbehandlingen. Men det er ikke alle som kan få hormoner.

Behandlingen vil variere, men la oss bruke en kvinne med brystkreft som eksempel:

Hun kan få lokalt østrogen, men hvis hun står på medisiner av gruppen aromatasehemmere, kan hun ikke bruke noen form for østrogen under pågående behandling, forklarer Silje Songe-Møller - hun er overlege og spesialist i onkologi ved Sykehuset Østfold. Hun er også medlem av styringsgruppen til Norsk Brystcancergruppe (NBCG).

Det betyr at brystkreftdiagnosen i seg selv ikke er til hinder for at kvinnen kan bruke lokalt østrogen (altså i underlivet - ikke som tabletter, plaster eller spray).

- Men hvis hun får østrogendempende behandling fra gruppen av aromatasehemmere - som letrozol, eksemestan eller anastrozol - kan hun IKKE bruke lokalt østrogen. Da må hun enten bruke andre, hormonfrie preparater eller undersøke om hun kan bytte til en annen østrogenhemmer (tamoksifen), som gir mulighet for sambruk med lokalt østrogen, sier Songe-Møller.

Lokalt østrogen blir derimot ansett som trygt å gi til de kvinnene som bare står på tamoksifen (TAM). Tidligere ble ikke hormoner gitt til disse kvinnene, men ny forskning har vist at det skal være trygt å bruke vaginalt østrogen – kremer eller stikkpiller med østrogen.

- Men man vil som regel forsøke ikke-hormonelle midler først – for eksempel Replens gel eller Repadina stikkpiller. Eventuelt smøring med nøytral olje fra jojoba eller jordnøtter, sier hun.

Når behandlingen med aromatasehemmere er avsluttet, blir det også ansett som trygt å bruke lokalt østrogen i underlivet også for disse kvinnene. Men systemisk østrogen som piller, plaster eller spray bør fortsatt ikke brukes.

- Ved leversvikt, blodpropp eller hjerneslag skal du også være forsiktig med hormoner, forklarer Ida Waagsbø Bjørntvedt.

- Men for de aller fleste er hormonbehandling trygt, sier hun.

For eksempel: Til de som har hatt stamcellebehandling eller fjernet eggstokkene kan hormonbehandling gis kjapt etter at behandlingen er ferdig. 

Og som nevnt: Ikke-hormonelle preparater kan også være til hjelp.

- Huden i underlivet bør behandles med allergivennlige fuktprodukter og intimolje fra apoteket. Vanlig såpe tørrer ofte hud og slimhinner ytterligere, sier Bjørntvedt.  

- Ernæring og trening er også en del av behandlingen. Fysisk aktivitet er veldig viktig, sier hun.

Hetetoktene kan behandles med reseptbelagte medisiner - det blir regnet som trygg behandling, men alle slike medisiner har bivirkninger. Behandlingen må derfor diskuteres med fastlegen eller annen lege og følges opp.