Informasjon

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand som kjennetegnes av symptomer som økt nivå av mannlige kjønnshormoner, mange små blærer (cyster) på eggstokkene og sjeldne og/eller uregelmessige menstruasjoner.

Hva er polycystisk ovariesyndrom (PCOS)?

Livmor, eggledere og eggstokker sett forfra

PCOS er en tilstand med flere (poly) væskefylte hulrom (cyster) i eggstokkene (ovariene). Cystedannelsen forstyrrer eggstokkenes funksjon og fører derved til hormonforstyrrelser. Det klassiske symptombildet består av unormal hårvekst på kropp og ansikt (hirsutisme), kviser (akne), manglende eller sparsomme menstruasjoner, barnløshet og overvekt. Tilstanden kan debutere når som helst i befruktningsdyktig alder, men for mange skjer det sent i tenårene.

Den unormale hårveksten, hirsutismen, består i skjeggvekst, hårvekst mellom brystene, på innsiden av lårene, fra skambeinet i midtlinjen til navlen.

Lite fysisk aktivitet, overvekt og fedme ”trigger” PCOS, men dette er ikke årsaken. De fleste (to av tre) kvinner med PCOS er overvektige, men tilstanden kan også ramme slanke kvinner. Fedmen samler seg først og fremst rundt midjen. Vektøkningen kan begynne i tenårene og i tidlig voksen alder, og den vil som regel forverre symptomer og uttrykk av PCOS.

Menstruasjonsforstyrrelsene består i bortfall av menstruasjon (amenoré) og sjeldne menstruasjoner, men 20 prosent har normal menstruasjon.

PCOS rammer cirka 15 prosent av kvinner i fertil alder. Det er økt opphopning i enkelte familier.

Endringer i sukker og fettomsetningen

En viktig del av sykdomsbildet ved PCOS er at det med årene oppstår forstyrrelser i forbrenningen, såkalte metabolske endringer. Hormonkontrollen av sukker i kroppen (insulin) virker dårligere og ganske mange får type 2-diabetes. I tillegg har mange høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Alle disse forholdene er risikofaktorer for å få hjerte- og karsykdom senere i livet. Foruten å behandle symptomene på PCOS er det derfor svært viktig å sette i verk tiltak som minsker risikoen for fremtidig hjerte- og karsykdom.

Årsaker til PCOS

Årsaken til PCOS er  ukjent. Man mener at både arv, miljø i fosterlivet og livstil spiller en rolle i utviklingen av tilstanden og symptomenes alvorlighetsgrad. Tilstanden er ofte knyttet til overvekt, og mer fettvev øker indirekte produksjonen av mannlige kjønnshormoner. Pasienter med denne tilstanden har også ofte et unormalt høyt nivå av insulin (er disponert for å utvikle diabetes type 2), noe som også stimulerer produksjonen av mannlige kjønnshormon. 

Mange av symptomene ved PCOS tilskrives nettopp de økte mengdene med mannlige kjønnshormoner (androgener). Hormonforstyrrelsen fører også til manglende eggløsning, uregelmessige blødninger og barnløshet.

Diagnostikk av PCOS

Sykehistorien og karakteristisk utseende gjør at PCOS ofte er lett å mistenke. En generell undersøkelse og gynekologisk undersøkelse er likevel nødvendig for å utelukke andre årsaker til symptomene. Gynekologisk undersøkelse er som regel normal. Det er ikke mulig for legen å kjenne de små cystene på eggstokkene. Blodprøver vil avsløre unormale hormonnivåer og gi et bilde av kroppens sukkeromsetning, fettstoffer og kolesterol. 

Undersøkelse og behandling hos allmennlegen er i mange tilfeller nok, men ultralyd hos spesialist kan være nødvendig for å bekrefte tilstanden der man er i tvil. Særlig ved svangerskapsønske og ikke oppnådd graviditet, eller i tilfeller hvor andre sykdommer eller forhold kompliserer oppfølgingen, kan henvisning være nødvendig.

Ultralyd av eggstokkene kan bekrefte at du har cyster på eggstokkene, men undersøkelsen kan også være normal selv om du har PCOS. Det er heller ikke uvanlig at kvinner som ikke har PCOS, kan ha mange små cyster på eggstokkene.

Slike cyster kan være et normalfenomen, særlig hos tenåringer. Ultralydundersøkelse av jenter under 18 år anbefales som regel ikke. Ultralydundersøkelse kan utelukke annen sykdom.

Behandling av PCOS

All forskning tyder på at den viktigste behandlingen ved PCOS kan du gjøre selv. Vektkontroll og å forebygge vektøkning, røykestopp samt å være fysisk aktiv (uansett KMI) er sunt for alle, men er ekstra viktig ved denne tilstanden. 

For mange er den eneste nødvendige behandlingen å gå ned i vekt. Klarer du å gå ned i vekt gjennom livsstilsendringer, kan dette bidra til å normalisere menstruasjonen, eggløsninger kommer tilbake og graviditet kan oppnås. Kostendringer har mest for seg. Mosjon er viktig for helsa, men de færreste klarer å gå ned i vekt på denne måten. Ved fem til ti prosent vekttap øker sjansen for å oppnå graviditet hos omtrent 20 prosent.

Vektreduksjonen kan også styrke selvbildet, minske eventuell depresjonsfølelse og gjenskape opplevelsen av kontroll. Spesielt viktig er det at vektreduksjonen minsker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Den medikamentelle behandlingen styres vanligvis av spesialist i gynekologi, eventuelt sykehusavdeling.

Vektreduksjon

Vektreduksjonen bør ikke skje raskt. Du bør basere vektnedgangen på å leve et mest mulig sunt liv der de viktigste tiltakene er regelmessig mosjon og omlegging til et sunnere og mindre energirikt kosthold. Spis mer grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, reduser inntaket av fett og søtsaker. Kutt ned på unødvendige kaloririke drikker (for eksempel juice og brus).

Medikamenter

Valg av medisiner avhenger av symptomene og hva du ønsker å oppnå. Bruk av medikamentet metformin (diabetesmedisin) øker virkningen av kroppens insulin. Det kan gi bedre blodsukkerkontroll, noe vektreduksjon, nedsatt produksjon av androgene hormoner, normal menstruasjon og økte muligheter for deg til å bli gravid (men full effekt i forhold til graviditet kommer ofte ikke før etter 6 til 9 måneders behandling). Disse preparatene kan kombineres med andre medisiner, som f.eks. p-piller hvis du ikke ønsker å bli gravid. Effektene av metformin er ennå ikke helt klarlagt, men inntil videre anbefales det at man stanser behandling med dette legemiddelet dersom du blir gravid.

Ved graviditetsønske kan du få medisiner som fremmer eggløsningen (for eksempel klomifen). Behandlingen øker sjansen for graviditet, men øker også risikoen for flerlingesvangerskap noe.

P-piller kan redusere mange symptomer som forårsakes av økte mannlige kjønnshormoner, men det tar gjerne minst 8 måneder før du kan observere effekt på den uønskede behåringen. I tillegg gir p-pillene deg prevensjon og de normaliserer menstruasjonen. I noen tilfeller kan p-piller maskere PCOS, men det anbefales ikke å slutte med p-piller for å lettere kunne stille diagnosen.

Ved utilstrekkelig effekt av tiltakene over er også andre behandlingsalternativ tilgjengelig. Ytterlige medikamentelle tiltak, behandling mot uønsket hårvekst (epilering, laser) og mindre kirurgiske inngrep (for eksempel å "brenne vekk" cystene på eggstokkene som ledd i behandlingen mot ufrivillig barnløshet) kan være til hjelp.

Prognose ved PCOS

Tilstanden er kronisk, men behandling og vektreduksjon kan minske plagene en god del. Ufrivillig barnløshet er et problem for mange. Siden det er økt risiko for å utvikle diabetes og hjerte- og karsykdom, er prognosen også avhengig av om du klarer å kontrollere vekten og inntaket av fettstoffer og sukker.

Kvinner med PCOS i graviditet følges opp i primærhelsetjenesten (allmennlegen og jordmor), og henvises til spesialisthelsetjenesten etter samme retningslinjer som andre kvinner.

PregMet2-studien

Pågående studie (2016) som undersøker om metformin kan forbygge sene aborter og fortidlige fødsler hos gravide kvinner med PCOS.

Her kan du lese om studien og eventuelt melde deg på.

 

Vil du vite mer?