Akutt astma hos barn

Hva er akutt astma?

Akutte astmaanfall vil ofte være utløst av ytre faktorer (triggere), for eksempel luftveisinfeksjoner (hyppigst), pollen, dyrehår, støv, røyk, kulde og varme eller enkelte medisiner. Akutt astma er et astmaanfall med umiddelbart behov for behandling. 

Akutte anfall er ofte en følge av gradvis forverring av kronisk, eventuelt underbehandlet astma, og det er ikke alltid mulig å finne utløsende faktorer.

Man kan inndele akutte astmaanfall etter alvorlighetsgrad i milde, moderate, alvorlige og livstruende anfall. Milde og moderate anfall kjennetegnes ved forsterkning av barnets astmasymptomer, som hoste og tungpusthet. Barnet blir imidlertid ikke svært påvirket av disse anfallene og er i stand til å snakke.

Milde og også noen moderate astmaanfall behandles ofte av foresatte eller barnet selv, ved å bruke korttidsvirkende beta-2-agonister (for eksempel Ventolin^®, Bricanyl^®). 

Ved moderate - alvorlige astmaanfall bør det oppsøkes lege for vurdering av rett behandling og -tiltak. Noen barn kan rammes av akutt alvorlig astma, som kan være livstruende og kreve sykehusinnleggelse. Vi skal se litt på hvordan alvorlige former for akutt astma arter seg.

Hvem rammes?

De fleste barn som har astma, vil oppleve akutt astma av mer eller mindre alvorlig grad på et eller annet tidspunkt. Hos noen begynner sykdommen med et slikt anfall.

Alle personer som har astma, både barn, voksne og eldre, kan få et eller flere alvorlig(e) astmaanfall i løpet av livet. Riktignok er det heldigvis bare et fåtall som rammes. De med kronisk moderat eller alvorlig astma fra før og de som også har fødemiddelallergi, har forhøyet risiko. Men alvorlige anfall kan opptre ved alle grader av astma, også ved milde former.

Når bør en kontakte helsepersonell?

Ved kraftige astmaanfall der symptomene vedvarer i mer enn 15 minutter etter igangsatt behandling med korttidsvirkende beta-2-agonister, ved tilbakefall av astma innen to til tre timer etter behandling, eller hvis en er usikker, bør en ta kontakt med kvalifisert helsepersonell. Lege eller annen helsepersonell vil vurdere behov for tilleggsbehandling og eventuelt sykehusinnleggelse. Ring 113 umiddelbart dersom barnet blir svært medtatt.

Symptomer på alvorlig, akutt astma

Barn med akutte, alvorlige astmaanfall vil i begynnelsen av anfallet være uttalt tungpust, ha påvirket tale, klarer ikke å drikke/spise, eventuelt ha ubehag i brystet, ha hoste, gjøre store anstrengelser for å trekke pusten, og ofte høres kraftige pipelyder fra lungene eller halsen. Barnet kan være blekt, puste svært raskt og ha unormal hjertefrekvens. Barnet vil virke svært medtatt. I slike tilfeller må barnet vurderes av kvalifisert helsepersonell som øyeblikkelig hjelp (ring 113). 

Noe som vil gjøre jobben til nødetatene enklere, er hvis de vet hvor nøyaktig innringeren befinner seg. Den enkleste og mest presise måten å formidle denne informasjonen på, er hvis en ringer via Hjelp 113-appen , som må være lastet ned og aktivert på forhånd. Da får nødsentralen automatisk nøyaktig stedsinformasjon på det øyeblikket innringeren tar kontakt. Men er ikke appen lastet ned og aktivert fra før, er det bare å ringe direkte til 113.

Når anfallet har pågått en tid, vil barnet kunne bli helt utslitt. Det har ikke lenger krefter til kraftige pustebevegelser og hosting, og det blir stille. Dette er et livstruende tegn, og det haster med akuttbehandling og øyeblikkelig hjelp. Ring 113, hvis ikke allerede gjort. Eventuelt må du gi hjerte- og lungeredning i påvente av helsepersonell.  

Behandling av akutt astmaanfall

Opptre rolig. Barnet bør få ro, helst i et svalt rom hvor barnet kan innta en behagelig stilling. Barnet må ikke overlates til seg selv under et astmaanfall.

Det kan variere hvilke medisiner legen har skrevet ut for akuttbehandling av barnet. Uansett er det viktig at foresatte følger legens opplegg og er raske med å gi de medisinene som er foreskrevet for dette formålet.

Den viktigste typen medisiner for å behandle akutte astmaanfall kalles korttidsvirkende beta-2-agonister (for eksempel salbutamol, Ventolin^®, Bricanyl^®). Disse stoffene virker ved å åpne opp de trange luftveiene slik at luftpassasjen bedres. Avhengig av barnets alder og tilstand gis medisinene ved hjelp av spray med inhalasjonskammer, pulverinhalator eller eventuelt via forstøverapparat (se behandling av astma hos barn). 

Dersom symptomene ikke bedres raskt, eller de kommer tilbake innen kort tid, eller dersom barnet blir ganske medtatt, skal kvalifisert helsepersonell kontaktes. Legen vil ta stilling til behov for tilleggsbehandling, for eksempel en kort kur med kortisontabletter (Betapred^® eller prednisolon). Ved alvorlige anfall vil det ofte være behov for oksygentilførsel, sykehusinnleggelse, og det kan være nødvendig å gi væske og medisiner rett i blodet (intravenøst).

Forebygging og oppfølging

Riktig bruk av forebyggende behandling, vanligvis med inhalasjonssteroider, minsker risikoen for akutte astmaanfall. Noen av barna (fra og med 6-årsalderen) behandles med både forebyggende og anfallsmedisin i samme inhalator. Denne behandlingsmåten har vist seg å være trygg og sikrer at barnet får tilstrekkelig med forebyggende medisin i forhold til behov.

Alle som har astma, bør ha med seg anfallsmedisin til enhver tid. Et astmaanfall kan ramme når som helst, og da er det viktig å ha medisinen lett tilgjengelig. Det er lurt å oppbevare en inhalator på et fast sted hjemme, og ha med en annen når en er ute av huset.

Forskningen viser at de fleste personer med astma, både barn og voksne, bruker faktisk inhalatorene sine på feil måte.  Derfor er det lurt å ta med barnets medisiner, inhalatorer og eventuelt annet utstyr til kontroll. Da kan lege, sykepleier eller helsesekretær se om barnet bruker utstyret riktig. Slik kan både barnet og foresatt få veiledning og gode råd om riktigere bruk av inhalasjonsmedisinen(e). Fastlegen til barnet vil vurdere om og når det vil være hensiktsmessig at en spesialist bør se barnet i tillegg. 

Et akutt astmaanfall kan tyde på forverring av selve sykdommen, og det bør derfor føre til intensivert kontroll og fornyet gjennomgang av behandlingsopplegget. Barn fra og med 6-årsalderen som bruker inhalasjonssteroider forebyggende fra før, bør vanligvis øke dosen i 2-4 uker, i samråd med behandlende lege. Barn som ikke har brukt forebyggende behandling fra før, bør vurderes for oppstart.