Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hvordan behandles anstrengelsesutløst bronkospasme?

Det finnes god behandling mot anstrengelsesutløst bronkospasme. Det er ingen grunn til at en person som plages med dette, behøver slutte å trene eller drive med idrett. Tvert imot er det viktig å drive regelmessig fysisk aktivitet. En viktig medisinsk vurdering er om vedkommende har underliggende astma. Hvis det kan være tilfellet, må astmaen behandles på riktig måte. Jo bedre astmaen er kontrollert i bunnen, jo mindre uttalt vil anstrengelsessymptomene være. 

Annonse

En såkalt beta-2-agonist til inhalasjon ved behov eller før trening er en viktig del av behandlingen mot anstrengelsesutløst bronkospasme. Medikamentet virker ved å åpne opp luftveiene, slik at luftpassasjen forbedres. Effekten inntrer raskt, og det skal derfor inhaleres bare 15-20 minutter før planlagt anstrengelse. Dersom inhalasjon av medisinen fører til merkbar bedring ved flere anledninger, tyder dette på at vedkommende kan ha anstrengelsesutløst bronkospasme. 

Til videre behandling hos barn fra 6-års-alderen, ungdommer og voksne anbefales det å bruke en kombinasjonsmedisin i stedet for beta-2-agonist alene. Den består av formoterol, en langtidsvirkende beta-2-agonist, og et inhalasjonssteroid (ICS). Virkningen inntrer raskt (innen 10 minutter) og varer i omtrent 12 timer. Ofte er det nok med én dose, med enkelte kan ha behov for flere doser om dagen. Legen vil angi anbefalt dosering avhengig av legemiddelet som er valgt, alder og flere faktorer. Det er avgjørende å ta hensyn til doseringsinstruks og følge opp behandlingen hos legen. Grunnen at man anbefaler kombinasjonen ICS-formoterol og ikke formoterol alene, er at ICS demper betennelse i luftveiene. Behandling av astma med beta-2-agonister alene kan medføre behandlingssvikt og akutte, noen ganger alvorlige astmaanfall. Ved å bruke ICS-formoterol får man både umiddelbar (formoterol) og forebyggende (ICS) effekt. 

Noe som idrettsutøvere må ta nøye hensyn til, er antidopingreglene ved astmabehandling. Buk av ICS-formoterol er tillatt innen visse grenser. På nettsidene til Antidoping Norge får idrettsutøveren all nødvendig informasjon rundt dopingreglene. Følg lenken for å lese mer om astma hos idrettsutøvere.

I tillegg til å bruke astmamedisin, kan tilstrekkelig oppvarming før treningsøkter bidra til å minske eller forhindre anstrengelsesutløst bronkospasme. Omtrent halvparten opplever en "god" periode fra en time etter oppvarmingen til det har gått tre timer. Oppvarmingen bør gjennomføres slik at en eventuell konkurranse foregår innenfor det gode tidsintervallet. Ikke alle opplever at oppvarming reduserer luftveisplagene.

En personer med kjent allergi som for eksempel mot pollen, bør være litt mer forsiktig med hard trening de dagene med mest pollen og bruke allergimedisin ved behov. Områder og med høy luftforurensning og/eller høye ozonnivåer bør unngås ved høyintensitetstrening. Ved forkjølelse eller annen sykdom bør idrettsutøveren begrense eller droppe treningen inntil tilfriskning.

Praktiske råd

  • Regelmessig trening
  • Oppvarming i minst 10 minutter før start av den aktuelle aktiviteten
  • Tildekning av munn og nese med skjerf eller maske i kaldt vær
  • Unngå hard trening utendørs ved temperaturer under minus 10-15 ℃
  • Unngå hard trening ved sykdom
  • Senk treningsintensiteten gradvis før treningsslutt
  • Vent minst to timer etter et måltid før start av trening
  • Unngå å trene i områder med høye nivåer av luftallergener eller luftforurensning
  • Unngå både aktiv og passiv røyking
  • Nøye etterlevelse av behandling som forskrevet av legen
  • God dialog med behandlingsansvarlig medisinsk personell
Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bronkospasme, anstrengelsesutløst . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Smoliga JM, Mohseni ZS, Berwager JD, et al. Common causes of dyspnoea in athletes: a practical approach for diagnosis and management. Breathe (Sheff) 2016 Jun; 12(2): e22-37. pmid:27408644 PubMed
  2. Weiler JM, Anderson SD, Randolph C, et al; American Academy of Allergy, Asthma and Immunology; American College of Allergy, Asthma and Immunology; Joint Council of Allergy, Asthma and Immunology. Pathogenesis, prevalence, diagnosis, and management of exercise-induced bronchoconstriction: a practice parameter. Ann Allergy Asthma Immunol 2010;105(suppl):S1-47
  3. Smoliga JM, Weiss P, Rundell KW. Exercise induced bronchoconstriction in adults: evidence based diagnosis and management. BMJ 2016; 352: h6951. pmid:26762594 PubMed
  4. Weiler JM, Brannan JD, Randolph CC, Hallstrand TS, Parsons J, Silvers W, Storms W, Zeiger J, Bernstein DI, Blessing-Moore J, Greenhawt M, Khan D, Lang D, Nicklas RA, Oppenheimer J, Portnoy JM, Schuller DE, Tilles SA, Wallace D. Exercise-induced bronchoconstriction update-2016. J Allergy Clin Immunol. 2016 Nov;138(5):1292-1295.e36. Epub 2016 Sep 21. PMID: 27665489. PubMed
  5. Weiss P, Rundell KW. Imitators of exercise-induced bronchoconstriction. Allergy Asthma Clin Immunol. 2009; 5(1): 7. pmid:20016690 PubMed
  6. de Aguiar KB, Anzolin M, Zhang L. Global prevalence of exercise-induced bronchoconstriction in childhood: A meta-analysis. Pediatr Pulmonol 2018; Jan 24: epub ahead of print. pmid:29364581 PubMed
  7. Molis MA, Molis WE. Exercise-induced bronchospasm. Sports Health 2010 Jul; 2(4): 311-17. doi:10.1177/1941738110373735 DOI
  8. Wilber RL, Rundell KW, Szmedra L, Jenkinson DM, Im J, Drake SD. Incidence of exercise-induced bronchospasm in Olympic winter sport athletes. Med Sci Sports Exerc 2000; 32: 732-7. PubMed
  9. Parsons JP, Mastronarde JG. Exercise-induced bronchoconstriction in athletes. Chest 2005; 128: 3966-74. PubMed
  10. Weiler JM, Hallstrand TS, Parsons JP, et al. Improving screening and diagnosis of exercise-induced bronchoconstriction: a call to action. J Allergy Clin Immunol Pract 2014; 2(3): 275-80. pmid:24811017 PubMed
  11. Parsons JP, Hallstrand TS, Mastronarde JG, et al. An official American Thoracic Society clinical practice guideline: exercise-induced bronchoconstriction. Am J Resp Crit Care Med 2013. doi:10.1164/rccm.201303-0437ST DOI
  12. Carlsen KH, Anderson SD, Bjermer L, et al. Exercise-induced asthma, respiratory and allergic disorders in elite athletes: epidemiology, mechanisms and diagnosis: part I of the report from the Joint Task Force of the European Respiratory Society (ERS) and the European Academy of Allergy and Clinical Immunology (EAACI) in cooperation with GA2LEN. Allergy 2008 Apr; 63(4): 387-403. pmid:18315727 PubMed
  13. Pasnick SD, Carlos WG 3rd, Arunachalam A, et al. Exercise-induced bronchoconstriction. Ann Am Thorac Soc 2014 Dec; 11(10): 1651-2. pmid:25549031 PubMed
  14. Langhammer A, Jakobsen A, Sjaastad G, Østrem A. Astmaveileder for allmennpraksis. 2022. www.lungeripraksis.no
  15. Røksund OD, Heimdal JH, Clemm H. Exercise inducible laryngeal obstruction: diagnostics and management. Paediatr Respir Rev 2016 ; Jul 18: S1526-0542. doi:10.1016/j.prrv.2016.07.003 DOI
  16. Røksund O, Clemm H. Exercise indusert laryngeal obstruksjon. Generell veileder i pediatri. Sist faglig oppdatert 01.01.2017. www.helsebiblioteket.no
  17. Nielsen EW, Hull JH, Backer V. High prevalence of exercise-induced laryngeal obstruction in athletes. Med Sci Sports Exerc 2013 Nov; 45(11): 2030-5. pmid:23657163 PubMed
  18. Krafczyk MA, Asplund CA. Exercise-induced bronchoconstriction: diagnosis and management. Am Fam Physician 2011: 84; 427-34.
  19. Clemm H, Røksund O. Provokasjonstest for anstrengelsesutløst bronkokonstriksjon. Generell veileder i pediatri. Sist faglig oppdatert 01.01.2017. www.helsebiblioteket.no
  20. Global Initiative for Asthma. Global Strategy for Asthma Management and Prevention, 2025. Updated May 2025. Available from www.ginasthma.org ginasthma.org
  21. Sonna LA, Angel KC, Sharp MA, Knapik JJ, Patton JF, Lilly CM. The prevalence of exercise-induced bronchospasm among US Army recruits and its effects on physical performance. Chest 2001;119:1676-84. PubMed
  22. Stickland MK, Rowe BH, Spooner CH, et. al. Effect of warm-up exercise on exercise-induced bronchoconstriction. Med Sci Sports Exerc 2012 Mar; 44(3): 383-91. pmid:21811185 PubMed
  23. Beuther DA, Martin RJ. Efficacy of a heat exchanger mask in cold exercise-induced asthma. Chest 2006; 129: 1188-93. PubMed
  24. Antidoping Norge www.antidoping.no
  25. Philip G, Pearlman DS, Villarán C, et al. Single-dose montelukast or salmeterol as protection against exercise-induced bronchoconstriction. Chest 2007; 132: 875-83. PubMed
  26. Leff JA, Busse WW, Pearlman D, Bronsky EA, Kemp J, Hendeles L, et al. Montelukast, a leukotriene-receptor antagonist, for the treatment of mild asthma and exercise-induced bronchoconstriction. N Engl J Med 1998;339:147-52. New England Journal of Medicine
  27. Edelman JM, Turpin JA, Bronsky EA, et al. Oral montelukast compared with inhaled salmeterol to prevent exercise-induced bronchoconstriction. A randomized, double-blind trial. Exercise Study Group. Ann Intern Med 2000; 132: 97-104. Annals of Internal Medicine
  28. FDA. Press Announcements. FDA Requires Stronger Warning About Risk of Neuropsychiatric Events Associated with Asthma and Allergy Medication Singulair and Generic Montelukast. March 2020. www.fda.gov
Annonse
Annonse