Bronkiektasi

Hva er bronkiektasi?

Bronkiektasi er en medfødt eller ervervet utposning eller lomme på de mellomstore luftrørene (bronkiene) i lungene. Tilstanden er karakterisert ved inflammasjon (betennelse) og ødeleggelse av bronkialveggen og kronisk bakterieinfeksjon. Forandringene kan være begrenset til en enkelt lungelapp eller lungesegment, eller de kan forekomme diffust i den ene eller begge lungene.

Bronkiektasi forekommer hyppigst hos voksne menn. Tilstanden er sjeldnere i dag enn tidligere på grunn av god behandling av infeksjoner i lunger og bronkier.

Symptomer

Typiske symptomer er kronisk hoste og kronisk overproduksjon av slim, som ofte er gult på grunn av bakterieinfeksjon. Ansamling av slim skjer gjerne i løpet av natten, og når man står opp om morgenen forflytter slimet seg til områder av bronkiene som er mer følsomme for slimet, noe som utløser kraftig og langvarig morgenhoste. Personer med alvorlig bronkiektasi kan i sjeldne tilfeller oppleve livstruende blødninger i luftveiene (hemoptyse), og de kan utvikle tegn på kronisk obstruktiv lungesykdom i form av hvesing og kroniske pustevansker. Tilstanden kan også gi dårlig ånde.

Animasjon av bronkiektasi

Årsak

Bronkiektasi

Tilstanden skyldes ødeleggelse av slimhinner i bronkiene. Hovedårsaken var tidligere stadige infeksjoner, som for eksempel gjentatte lungebetennelser eller kronisk bronkitt. Slimpropper som inneholder bakterier, blir liggende igjen i bronkiene. Det oppstår skade på bronkieveggen, og den "buler" ut. Sykdommen ses også som en medfødt lidelse.

I den vestlige verden regner vi i dag at den hyppigste årsaken til bronkiektasi er indre faktorer, medfødte feil.

Man er ekstra utsatt for bronkiektasi dersom man har:

• Cystisk fibrose. Dette er sannsynligvis den hyppigste årsaken til bronkiektasier i Norge i dag. Det er en medfødt sykdom hvor det blant annet dannes lommer i luftrørene med mye slim.
• Gjentatte lungebetennelser eller kronisk bronkitt.
• Inhalasjon av mye støv i luftveiene over lengre tid. Særlig gjelder det personer som har arbeidet i sterkt forurenset luft.

Diagnostikk

Symptomer kan være typiske og føre til mistanke om sykdommen. Lungefunksjonsmålinger med spirometri kan avsløre et såkalt obstruktivt mønster ved moderat til alvorlig tilstand. Blodprøver gir vanligvis ingen tilleggsinformasjon ved denne tilstanden, men røntgen av lungene kan noen ganger avsløre tilstanden. CT eller MR av lungene er de beste bildeundersøkelsene av lungene som kan bekrefte diagnosen.

Såkalt bronkoskopi, som er en kikkertundersøkelse av luftveiene med et bøyelig skop, er ofte nødvendig for å stille en sikker diagnose. Det kan også være aktuelt med kontrastundersøkelse av luftrørene.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å hindre betennelser som ødelegger luftveiene ytterligere. Man ønsker også å minske slimproduksjon og hoste. Følgende råd er nyttige:

• Du bør holde deg i fysisk aktivitet da god fysisk form kan redusere plagene på lang sikt.
• Forandring av kroppsleie/sovestilling kan bidra til bedre tømming av slim. Du kan endre kroppsleie ved for eksempel å ligge vekselvis på den ene og andre siden.
• Dersom det foreligger infeksjoner, bør de behandles med antibiotika. Ved kronisk betennelse brukes betennelsesdempende medikamenter.
• Medisiner som utvider de dype luftveiene, anvendes dersom det er tegn til trange forhold. Men virkningen er ikke spesielt god.
• Lungefysioterapi er aktuelt for å hjelpe til med drenering av slim.
• I noen få tilfeller kan det være aktuelt med kirurgi, der man fjerner områder med uttalte bronkieskader. Forutsetningen er at disse skadene er få og lokaliserte.

Prognose

Det er en tendens til økende plager og komplikasjoner med tiden. Spesielt er det lett for å komme inn i en vond sirkel med gjentatte infeksjoner og utvikling av nye bronkiektasier.

Personer med alvorlig bronkiektasi kan oppleve alvorlige episoder der det hostes opp mye blod. De kan også utvikle tegn på kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) med tung og pipende pust.