Mykoplasma luftveisinfeksjon

Bakterien Mycoplasma pneumoniae kan forårsake både øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Men mange får ikke symptomer i det hele tatt. Sykdomsforløp hos personene med symptomer er ofte milde med tørrhoste, lav feber, hodepine, sår hals og heshet, eventuelt bronkitt. Men moderate og mer alvorlige sykdomstilfeller forekommer også.

Ved mykoplasmainfeksjon utvikler symptomene seg vanligvis langsomt over flere dager til en uke. De fleste vil utvikle tørrhoste som ofte er langvarig og verre om natten. Utslett og ørekomplikasjoner kan forekomme. Ofte er forløpet langtrukkent og strekker seg over 3-4 uker. 

Mykoplasmainfeksjon kan forekomme i alle aldersgrupper, men ses hyppigst hos barn, ungdom og yngre voksne. Små barn blir sjelden syke. Voksne kan rammes, spesielt under utbrudd. Miljøer der mennesker har nær kontakt med hverandre, øker risikoen for å bli smittet. Eksempler er husstander, skoleklasser, utdanningsinstitusjoner og militærleirer.

Smitten skjer ved dråpesmitte. Hos de som får symptomer, tar det mellom én til tre uker fra smittetidspunktet til sykdommen bryter ut (inkubasjonstid). Sykdommen opptrer oftest høst og vinter. Det er en ganske vanlig infeksjon. Noen år forekommer epidemier/større utbrudd av mykoplasmainfeksjon. 

Hva er mykoplasma lungebetennelse?

Lungebetennelse er en komplikasjon som opptrer bare hos en liten del av personene med mykoplasma luftveisinfeksjon. Andelen av personene som rammes, er mellom én av ti til én av 30 av de som får symptomer. Symptomene er gjerne litt annerledes enn ved "vanlig" lungebetennelse. En slik type lungebetennelse betegnes også som atypisk lungebetennelse, og Mycoplasma pneumoniae er ofte den underliggende årsak.

Allmenntilstanden er oftest ikke like mye påvirket enn ved vanlig lungebetennelse. Det er mindre oppspytt. Men hosten kan være like plagsom. Opptil en fjerdedel rammes av brysthinnebetennelse (pleuritt). Denne vil gi avgrenset ubehag eller smerte i brystkassen, som forverres ved dyp pusting og hoste. Hos de fleste vil lungebetennelse forårsaket av mykoplasma gå over av seg selv etter kortere eller lengre tid. Men alvorlige forløp og komplikasjoner forekommer. Ved lungebetennelse anbefales antibiotikabehandling.   

Diagnosen

Et av de vanligste symptomene på luftveisinfeksjon med mykoplasma er plagsom, langvarig tørrhoste. Det er ikke uvanlig med hodepine, sår hals, heshet. En del av personene får feber, som vanligvis er av mild grad. Noen får samtidige øreplager, noen får utslett, mens snue er mindre vanlig. Dersom det oppstår lungebetennelse, utvikler den seg gjerne langsommere enn vanlig lungebetennelse. Noen får plager fra andre steder i kroppen enn fra lungene. 

Dersom sykehistorien tyder på at lungebetennelse kan ha utviklet seg, vil legen undersøke personen og lytte på lungene. I de fleste tilfeller er det normale funn over lungene. Mykoplasmabakterien kan påvises i en prøve fra slim i bakre del av halsen. Prøven tas med en myk pinne via nesen, på samme måte som halsprøve til koronatest tidlig i pandemien. Prøven må sendes til et laboratorium, og svar foreligger først etter noen dager. Ved mistanke om lungebetennelse kan det være hensiktsmessig å ta blodprøver på CRP, hvite blodlegemer eller blodsenkning. Disse markørene kan gi informasjon om graden av betennelse i kroppen. Det kan noen ganger være aktuelt med en røntgenundersøkelse av lungene for å stadfeste om tilstanden har utviklet seg til en lungebetennelse. 

Behandling

De fleste infeksjoner med Mycoplasma pneumoniae har et mildt forløp og krever ikke antibiotikabehandling. Ved påvist mykoplasmainfeksjon er det bare behov for antibiotika når det er sterk mistanke om eller er påvist lungebetennelse.

Ved sikker lungebetennelse anbefales antibiotika etter gjeldende retningslinjer. Vanlig penicillin har ikke effekt mot mykoplasma. Formålene med antibiotikabehandling er både å bedre luftveisplagene og å forkorte den smittsomme perioden. 

Prognose

Sykdomsforløpet er ofte langtrukket, med plagsom tørrhoste over 3-4 uker, men ellers mild sykdomsfølelse og lite feber. Selv uten behandling vil de aller fleste bli helt friske, og antibiotika er derfor bare nødvendig og anbefalt når det foreligger lungebetennelse. 

I de tilfellene hvor det er lungebetennelse, og pasienten fremstår syk, vil antibiotika vanligvis føre til bedring i løpet av en ukes tid. Immunsvekkede pasienter og eldre kan få mer alvorlig lungebetennelse og langtrukne forløp. Ved uteblitt bedring eller når antibiotikabehandlingen ikke har forventet effekt, anbefales fornyet kontakt med kvalifisert helsepersonell.

Under sykdomsforløpet skal en unngå hard trening. Men dersom en har litt overskudd, vil lett, ikke for anstrengende fysisk aktivitet ha positiv virkning. Som ved andre infeksjoner er det viktig å få i seg nok væske og næring.