Mykoplasmainfeksjon

Bakterien Mycoplasma pneumoniae kan forårsake øvre og nedre luftveisinfeksjoner. De fleste sykdomsforløpene er milde med tørrhoste, lav feber, hodepine, sår hals og heshet. Lungebetennelse opptrer bare i mindre enn 10 prosent av tilfellene. 

Ved mykoplasmainfeksjon utvikler symptomene seg vanligvis langsomt over flere dager til en uke. De fleste vil utvikle tørrhoste som ofte er langvarig og verre om natten. Utslett og ørekomplikasjoner kan forekomme. Ofte er forløpet langtrukkent og strekker seg over 3-4 uker. 

Hva er mykoplasma lungebetennelse?

Kun cirka en av ti som blir smittet og blir syke av mykoplasmabakterien, får lungebetennelse. Det vil si at mer enn 90% kun får symptomer fra hals eller svelg, ev. en ikke behandlingstrengende bronkitt.

I de tilfellene der det utvikles lungebetennelse, er symptomene litt annerledes enn ved "vanlig" lungebetennelse. Allmenntilstanden er oftest ikke like mye påvirket, og det er mindre oppspytt enn ved vanlig lungebetennelse, men hosten kan være like plagsom. Infeksjonen er ikke spesielt farlig, og i mange tilfeller går den over av seg selv etter kortere eller lengre tid. Mycoplasma pneumoniae er den hyppigste årsaken til det som betegnes atypisk lungebetennelse.

Mykoplasmainfeksjon kan forekomme i alle aldersgrupper, men ses hyppigst hos ungdom og yngre voksne. Små barn blir sjelden syke. Voksne kan rammes, spesielt under utbrudd. Sykdommen kan smitte i tette miljøer som skoleklasser, militærforlegninger og innad i familier.

Smitten skjer ved dråpesmitte. Det tar 1-3 uker fra du smittes til sykdommen bryter ut (inkubasjonstid).

Sykdommen opptrer oftest høst og vinter. Det er en ganske vanlig infeksjon. Noen år forekommer epidemier/større utbrudd av mykoplasmainfeksjon. I 2023-2024 er det et pågående utbrudd hvor det også har vært en betydelig økning av antallet som har krevd innleggelse i sykehus. 

Diagnosen

Et av de vanligste symptomene på mykoplasmainfeksjon er plagsom, langvarig  tørrhoste. Lungebetennelsen skiller seg også fra vanlig lungebetennelse ved at den utvikler seg langsommere og har et mer langtrukket forløp. Det er vanlig med hodepine, sår hals, heshet og som regel bare beskjeden feber. Noen får samtidige øreplager, noen får utslett, mens snue er mindre vanlig. Noen får plager fra andre steder i kroppen enn fra lungene. Utslett, leddsmerter og magesmerter er hyppigere ved mykoplasmainfeksjon enn ved "vanlig" lungebetennelse.

Legen vil undersøke deg og lytte på lungene dine, men i de fleste tilfeller er det normale funn over lungene.

Tidlig i forløpet kan mykoplasmabakterien i noen tilfeller påvises i en prøve fra slim i bakre del av halsen, prøven tas med en myk pinne via nesen. Prøven må sendes til et laboratorium og svar foreligger først etter noen dager. Blodprøver (antistoffprøver) kan bekrefte diagnosen, men det tar minst en uke å få svar. I utbruddstider kan man ofte stille diagnosen ut fra det typisk langvarige forløpet og de relativt milde plagene. Mykoplasmainfeksjon forekommer ofte hos yngre og ellers friske personer.

Det kan noen ganger være aktuelt med en røntgenundersøkelse av lungene for å stadfeste om tilstanden har utviklet seg til en lungebetennelse. 

Behandling

De fleste infeksjoner med Mycoplasma pneumoniae har et mildt forløp og krever ikke antibiotikabehandling. Ved påvist mykoplasmainfeksjon er det bare behov for antibiotika når det er sterk mistanke om eller er påvist lungebetennelse.

Ved sikker lungebetennelse anbefales antibiotika for å forkorte sykdomsperioden og den smittsomme perioden. Det anbefales vanligvis en 7 dagers kur med doksysyklin, ev. erytromycin. Vanlig penicillin har ikke effekt mot mykoplasma. 

Prognose

Sykdomsforløpet er ofte langtrukket, med plagsom tørrhoste over 3-4 uker, men ellers mild sykdomsfølelse og lite feber. Selv uten behandling vil de aller fleste bli helt friske, og antibiotika er derfor bare nødvendig og anbefalt der hvor det foreligger lungebetennelse. 

I de tilfellene hvor det er lungebetennelse, og pasienten fremstår syk, vil antibiotika føre til bedring i løpet av en ukes tid. Immunsvekkede pasienter og eldre kan få mer alvorlig lungebetennelse.

Dersom du ikke blir frisk, eller at antibiotikabehandlingen ikke har forventet effekt, anbefales fornyet kontroll hos lege.

Under sykdomsforløpet skal en unngå hard trening, men har du overskudd til det, vil lett, ikke anstrengende fysisk aktivitet ha positiv virkning. Som ved andre infeksjoner er det viktig å få i seg nok næring - kroppen krever litt ekstra energi for å bekjempe infeksjonen!