IgG4-relatert sykdom

Hva er IgG4-relatert sykdom?

Det er en systemsykdom i immunsystemet kjennetegnet av inflammasjon (betennelse) og økende fibrose (bindevevsdannelse) som kan opptre i mange av kroppens organer. Blant de organene som oftest angripes er bukspyttkjertelen, gallegangen, spytt- og tårekjertlene, bukhulen.

Det er en forholdsvis "ny" sykdom. Det var først på 2000-tallet at man ble klar over at det dreide seg om én sykdom med mange ulike manifestasjoner og i 2011 ble begrepet IgG4-relatert sykdom introdusert.

Det er en sjelden sykdom som forekommer litt hyppigere blant middelaldrende og eldre menn når sykdommen er lokalisert nedenfor halsen. Ved sykdom i organer i hodet og på halsen er det ingen kjønnsforskjell.

Årsak

Det er økende dokumentasjon for at det er en autoimmun sykdom. Det antas at en infeksjon hos genetisk disponerte individer fører til defekt immuntoleranse med resulterende vedvarende immunrespons med økt antall plasmaceller og antistoffer av type IgG4.

Fellestrekk for involverte organer er svulstliknende hevelse i angrepne organer. Ved mikroskopi av angrepet vev ses en invasjon av plasmaceller, fibrose med et karakteristisk sirkulært mønster, et økt antall eosinofile celler og betennelser i små blodårer.

Hvordan sykdommen oppstår, er ikke fullt ut forstått, men såkalte B- og T-lymfocytter i immunsystemet spiller sentrale roller. Disse produserer antistoffer av typen IgG4 og hos 60 prosent av pasientene med IgG4-relatert sykdom er mengden av disse antistoffene i blodet kraftig økt.

En lang rekke sykdommer som legene tidligere antok var selvstendige sykdommer, regnes i dag som IgG4-relatert sykdom. Det gjelder blant annet følgende:

• Autoimmun pankreatitt (type 1)
• Hypertrofisk pakymeningitt
• Idiopatisk hypokomplementemisk tubulointerstitiell nefritt
• Inflammatorisk pseudotumor (med affeksjon av orbita, lunger, nyrer eller andre organer)
• Inflammatorisk aortaaneurisme
• Mikulicz' sykdom (sialodakryoadenitt)
• Multifokal fibrosklerose
• Ormonds sykdom (idiopatisk retroperitoneal fibrose)
• Periaortitt
• Riedels tyreoiditt
• Skleroserende mesenteritt

Symptomer

Ett eller flere organer kan være involvert, og symptomene avhenger av hvilke organer som er angrepet. Ofte presenterer pasienten seg med en svulst som har oppstått i løpet av kort tid i de angrepne organer eller en diffus forstørrelse av organet, for eksempel i bukspyttkjertelen.

Flere organer er angrepet hos 60-90 prosent av pasientene. Hovne lymfeknuter er vanlig, og symptomer på astma og allergi foreligger hos 40 prosent. Allmenntilstanden er i tidlig fase god, men ofte oppstår etterhvert et betydelig vekttap. 

Diagnosen kan oppdages tilfeldig etter en røntgenundersøkelse eller etter undersøkelse av en vevsprøve (histologisk undersøkelse).

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av en kombinasjon av symptomer og funn ved legeundersøkelsen, karakteristiske funn ved mikroskopi av vevsprøver av angrepet vev, økt mengde IgG4-antistoffer og funn ved bildeundersøkelser av angrepne organer. 

Fellesnevneren for denne multiorgansykdommen er svulstliknende hevelse i angrepne organ, økt forekomst av IgG4-positive plasmaceller og variabel grad av fibrose i et karakteristisk mønster.

En lang rekke sykdommer må utelukkes. Dessuten kan det i noen tilfeller være nødvendig å revurdere diagnoser som tidligere er stilt.

Behandling

Når diagnosen IgG4-relatert sykdom er stilt, må omfanget av tilstanden klargjøres før en starter behandling.

Tidlig behandling er avgjørende for å unngå tiltakende fibrose med uopprettelig tap av organfunksjon.

Kortison er den anbefalte behandlingen. Det startes med en høy dose over 2 til 4 uker. Deretter avtrappende doser over en 2-måneders periode ned til en vedlikeholdsdose på 2,5-5 mg daglig. Hvor lenge vedlikeholdsbehandlingen bør pågå, er ikke klart. Positiv respons er karakterisert ved symptombedring, redusert størrelse på svulstvev eller organforstørrelser, bedrete organfunksjoner og ofte en nedgang i serumnivåer av IgG4. Tilbakefall ses hyppig i forbindelse med dosereduksjon eller stans av behandlingen.

Ved manglende respons eller der det er kontraindikasjon mot bruk av kortison, anbefales å prøve medikamentet rituksimab.

Prognose

Det naturlige forløpet til sykdommen er lite kjent. Betydelig nedsatt funksjon i syke organer kan inntre som følge av ukontrollert og økende inflammasjon og fibrotiske forandringer i angrepet vev.

Spontan bedring forekommer. Vanligvis tar sykdommen seg opp igjen uten behandling.