Betennelse i galleblæren - kolecystitt

Hva er kolecystitt?

Kolecystitt er en betennelse i galleblæren, vanligvis forårsaket av stein i gallegangene.

Symptomer på kolecystitt

Kolecystitt er en smertefull tilstand som kjennetegnes av

• Tilstanden arter seg som en konstant, uttalt smerte og ømhet under høyre ribbeinsbue
• Kvalme, oppkast og feber er andre typiske trekk
• Ofte er dette en tilstand som starter noen timer etter et stort måltid, og mange opplever nattlige anfall

Kvinner er mest utsatt for denne tilstanden. Andre forhold som øker risikoen for betennelse i galleblæren, er: tidligere gallesteinsanfall, overvekt, graviditet og diabetes.

Hva er galle og gallestein?

Galleblære - med stein

I leveren dannes en væske vi kaller galle. Denne oppbevares i galleblæren til tarmen har bruk for den etter et måltid. Via gallegangene føres gallen ut i tarmen hvor den tømmer seg i tolvfingertarmen (duodenum). Gallen består av vann, kolesterol, fettstoffer, gallesalter og bilirubin. Gallesaltene er viktige for fordøyelsen da de bryter ned fettet i maten. Bilirubin er fargestoffet som gir avføringen sin brune farge. Hvis det er for mye kolesterol, gallesalter eller bilirubin i gallesaften kan den krystallisere og forme stein inne i galleblæra. 90% av gallesteiner er kolesterolsteiner.

Steiner i galleblæra kan passere ut av galleblæra og over i gallegangen. Steiner i gallegangen kan kile seg fast og blokkere for utslipp fra galleblæra og leveren. Ved tilstopping av gallegangen vil det etter hvert oppstå gulsott (gulfarging av huden), avføringen blir lys og urinen mørk. Gulsott er imidlertid en uvanlig komplikasjon til akutt betennelse i galleblæren.

Årsaker

Alle former for skade eller forandringer i galleblæren eller utførselsgangene fra denne, kan føre til betennelse i galleblæren. Den uten tvil vanligste årsaken er steiner i galleblæren. Disse blir liggende på en slik måte at de kan blokkere utgangen i galleblæren og hindrer gallesaftene i å tømmes ut. Dette fører til at trykket inne i galleblæren stiger, og blæren utvider seg. Det oppstår sterke, krampaktige smerter som skyldes at blæren prøver å trekke seg sammen for å skyve innholdet ut, men hindres i dette. Når gallen blir stående stille isteden for å skilles ut, og det oppstår betennelse i galleblæren, øker risikoen for at bakterier kan utløse en infeksjon. I de fleste tilfellene skyldes infeksjonen tarmbakterien E. coli.

En sjelden gang kan andre årsaker enn stein gi opphav til inflammasjon og deretter infeksjon. Dette ses oftest hos personer som nettopp har vært gjennom et kirurgisk inngrep. Også personer som kun har fått næring gjennom blodet en tid, kan få kolecystitt uten at det er stein med i bildet.

Diagnostikk

Sykehistorien og legeundersøkelse av magen kan gi mistanke om tilstanden. Galleblærebetennelse mistenkes hos pasienter som tidligere har hatt gallestein. Blodprøver som blodsenkning, CRP og hvite blodlegemer kan være forhøyet.  Området rundt galleblæren er betent, og det blir ømt å ta på. Diagnosen bekreftes oftest ved ultralydundersøkelse eller en såkalt ERCP.  Ultralyd er den foretrukne undersøkelsen og vil i de fleste tilfeller gi den nødvendige avklaringen.

Behandling

Laparoskopi

Hvis betennelsen skyldes stein, vil valget ofte være å operere i akuttfasen for å fjerne galleblæren - innen 3 til 7 dager. Denne operasjonen utføres nå gjerne med såkalt kikkhullsteknikk (laparoskopi). Gjort på denne måten blir inngrepet mer skånsomt, og tilhelingstiden kortere. Bare unntaksvis brukes åpen operasjonsteknikk.

Det er ikke alltid at man opererer pasienter med kolecystitt i den akutte fasen. Hvis betennelsen ikke skyldes stein, kan det i noen tilfeller være nok å stikke en nål inn i galleblæren og tømme den. I andre tilfeller vil legene vurdere det som tryggere for deg å utsette operasjonen. Da vil du vanligvis få innkalling til operasjon ca. 2-3 måneder senere. Ulempen med å vente er at utsatt operasjon kan føre til flere komplikasjoner og lengre total varighet av sykehusopphold.

Uansett hvilken form for behandling som gis, vil du også få væske og antibiotika rett i blodet. Antibiotika vil drepe bakteriene i galleblæren din og fjerne infeksjonen.

Prognose ved kolecystitt

Hvis du ikke får operert ut galleblæren etter å ha hatt kolecystitt, er sjansen stor for at du får ny betennelse. Det er også risiko for å få andre sykdommer. Den mest fryktede av disse er blodforgiftning, en alvorlig infeksjon. 

Etter å ha fått fjernet galleblæren, er sjansen for å få galleveissykdom svært liten. Galleblæren er heldigvis et organ vi kan klare oss godt uten. Forskjellen fra før inngrepet er at gallen ikke lenger lagres, men den renner i en jevn strøm ut i tynntarmen. Hos enkelte vil det kunne gi diaré, men vanligvis bare den første tiden etter operasjonen. Enkelte studier antyder også at kolesterolet i blodet blir noe høyere etter at galleblæren er fjernet. Det kan derfor være ønskelig å kontrollere dette med passe mellomrom.

Du trenger ikke legge om dietten etter fjerning av galleblæren, men mange vil oppleve at flere små måltid føles bedre enn store, fettrike måltid.

Når oppsøke lege?

• Symptomer som sterke smerter i øvre høyre del av magen, ledsaget av feber, kvalme og brekninger kan gi mistanke om akutt kolecystitt og det anbefales snarlig kontakt med lege
• Dersom du har kjent gallesteinsykdom og får gallesteinsanfall og samtidig feber krever det snarlig kontakt med lege.