Betennelse i galleblæren - kolecystitt

Hva er kolecystitt?

Galleblære og bukspyttkjertel

Kolecystitt er en betennelse i galleblæren. Det er en smertefull tilstand som kjennetegnes av takvise smerter i øvre del av magen, helst på høyre side. Kvalme, oppkast og feber er andre typiske trekk. Ofte er dette en tilstand som starter noen timer etter et stort måltid, og mange opplever nattlige anfall.

Kvinner er mest utsatt for denne tilstanden. Andre forhold som øker risikoen for betennelse i galleblæren, er: tidligere gallesteinsanfall, overvekt, graviditet, diabetes.

Hva er galle og gallestein?

Galleblære - med stein

I leveren dannes en væske vi kaller galle. Denne oppbevares i galleblæren til tarmen har bruk for den etter et måltid. Via gallegangene føres gallen ut i tarmen hvor den tømmer seg i tolvfingertarmen (duodenum). Gallen består av vann, kolesterol, fettstoffer, gallesalter og bilirubin. Gallesaltene er viktige for fordøyelsen da de bryter ned fettet i maten. Bilirubin er fargestoffet som gir avføringen sin brune farge. Hvis det er for mye kolesterol, gallesalter eller bilirubin i gallesaften kan den krystallisere og forme stein inne i galleblæra. 90% av gallesteiner er kolesterolsteiner.

Steiner i galleblæra kan passere ut av galleblæra og over i gallegangen. Steiner i gallegangen kan kile seg fast og blokkere for utslipp fra galleblæra og leveren. Ved tilstopping av gallegangen vil det etter hvert oppstå gulsott (gulfarging av huden som er lettest å se på hvitøyet), avføringen blir lys og urinen mørk. Gulsott er imidlertid en uvanlig komplikasjon til akutt betennelse i galleblæren.

Årsaker

Alle former for skade eller forandringer i galleblæren eller utførselsgangene fra denne, kan føre til betennelse i galleblæren. Den uten tvil vanligste årsaken er likevel steiner i galleblæren. Disse blir liggende på en slik måte at de kan blokkere utgangen i galleblæren og hindrer gallesaftene i å tømmes ut. Dette fører til at trykket inne i galleblæren stiger, og blæren utvider seg. Det oppstår sterke, krampeaktige smerter som skyldes at blæren prøver å trekke seg sammen for å skyve innholdet ut, men hindres i dette. Når gallen blir stående stille isteden for å skilles ut, og det oppstår steril betennelse (inflammasjon) i galleblæren, øker risikoen for at bakterier kan utløse en infeksjon. I de fleste tilfellene skyldes infeksjonen tarmbakterien E. coli.

En sjelden gang kan andre årsaker enn stein gi opphav til inflammasjon og deretter infeksjon. Dette ses oftest hos personer som nettopp har vært gjennom et kirurgisk inngrep. Også personer som kun har fått næring gjennom blodet en tid, kan få kolecystitt uten at det er stein med i bildet.

Diagnosen

Diagnosen stilles vanligvis ut fra sykehistorien og legeundersøkelsen av magen. Galleblærebetennelse mistenkes hos pasienter som tidligere har hatt gallestein. Tilstanden arter seg som en konstant, uttalt smerte og ømhet under høyre ribbensbue, og den ledsages av kvalme og brekninger. Området rundt galleblæren er betent, og det blir ømt å ta på. Diagnosen bekreftes ved ultralydundersøkelse eller en såkalt ERCP. Ultralyd er den foretrukne undersøkelsen og vil i de fleste tilfeller gi den nødvendige avklaringen.

ERCP

Unntaksvis gjøres ERCP. Dette er en undersøkelse hvor legen fører en bøyelig slange via munnen ned til tolvfingertarmen. Derfra føres et tynt rør opp i gallegangen. Gjennom dette røret kan man sprøyte inn kontrastmiddel og fotografere gallegangene med røntgen. Ved ERCP kan man i enkelte tilfeller også føre inn små tenger eller "steinknusere" slik at stein kan fjernes fra gallegangene. Ved ERCP kan man også om nødvendig skjære opp og vide ut åpningen for gallegangen i tarmveggen, hvis for eksempel en gallestein har kilt seg fast der.

Behandling

Laparoskopi

Hvis betennelsen skyldes stein, vil legen svært ofte velge å operere i akuttfasen for å fjerne galleblæren - innen 3 til 7 dager. Denne operasjonen utføres nå gjerne med såkalt kikkehullsteknikk (laparoskopi). Gjort på denne måten blir inngrepet mer skånsomt, og tilhelingstiden kortere. Bare unntaksvis brukes åpen operasjonsteknikk.

Det er ikke alltid at man opererer pasienter med kolecystitt i den akutte fasen. Hvis betennelsen ikke skyldes stein, kan det i noen tilfeller være nok å stikke en nål inn i galleblæren og tømme den. I andre tilfeller vil legene vurdere det som tryggere for deg å utsette operasjonen. Da vil du vanligvis få innkalling til operasjon ca. 2-3 måneder senere. Ulempen med å vente er at utsatt operasjon fører til flere komplikasjoner og lengre total varighet av sykehusopphold.

Uansett hvilken form for behandling som gis, vil du også få væske og antibiotika rett i blodet. Antibiotikaen vil drepe bakteriene i galleblæren din og fjerne infeksjonen.

Prognosen

Hvis du ikke får operert ut galleblæren etter å ha hatt kolecystitt, er sjansen stor for at du får ny betennelse. Det er også risiko for å få andre sykdommer. Den mest fryktede av disse er blodforgiftning, en alvorlig infeksjon. Dette er en komplikasjon som krever intensiv behandling.

Etter å ha fått fjernet galleblæren, er sjansen for å få galleveissykdom svært liten. Galleblæren er heldigvis et organ vi kan klare oss godt uten. Forskjellen fra før inngrepet er at gallen ikke lenger lagres, men den renner i en jevn strøm ut i tynntarmen. Hos enkelte vil det kunne gi diaré, men vanligvis bare den første tiden etter operasjonen. Enkelte studier antyder også at kolesterolet i blodet blir noe høyere etter at galleblæren er fjernet. Det kan derfor være ønskelig å kontrollere dette med passe mellomrom.

Du trenger ikke legge om dietten etter fjerning av galleblæren, men mange vil oppleve at flere små måltid føles bedre enn store, fettrike måltid.